Kronikk

Svartmaler vindkraft for naturen

Svartmaling av ett av tre rotorblader, og den nederste delen av turbintårnene, ga betydelig reduksjon i antallet kollisjoner mellom fugler og vindturbiner på Smøla.

Vindmøllepark på Smøla: «Antall kollisjoner mellom fugl og rotorblader, og antall kollisjoner mellom ryper og turbintårn på Smøla ble betydelig redusert etter at henholdsvis ett av tre rotorblader, og den nederste delen av turbintårnet ble malt svart» skriver kronikkforfatterne.  Foto: Bent Ramberg, Adresseavisen

Saken oppdateres.

Forskning viser at enkle tiltak kan dempe konflikten mellom vindkraft og naturverdier, men denne kunnskapen må benyttes i praksis.

Norsk institutt for naturforskning (Nina) har i det siste tiåret forsket på effektene vindkraft har på fuglelivet og naturen. Forskerne har også sett på hvordan de negative effektene kan reduseres.

Effektene på fuglelivet av vindkraftutbygginger er ofte arts- og stedsspesifikke. Undersøkelser av hvordan fugl benytter utbyggingsområdet i de viktigste periodene av året, er derfor viktig for å forstå hva som skaper de største konfliktene, samt hvilke konfliktdempende og skadebegrensende tiltak som bør iverksettes.

Gjennom flere forskningsprosjekter har Nina utviklet et verktøy (ConSite) som gjør det enklere å håndtere potensielt konfliktfylte områder basert på tekniske krav, samfunnsaksept og miljøhensyn. Dette verktøyet utvikles nå videre, slik at det blir enklere å vurdere plassering av vindkraftverket som helhet, og plasseringen av de enkelte turbinene.

Les også Stein Arne Sæthers kommentar: Ingen grenser for vindkraft?

Klima eller natur? Utbygging av fornybar energi og vindkraft som et tiltak mot klimaendringer har skapt debatt. Forkjemperne snakker varmt om hvordan utbygging av vindkraft kan bidra til å redusere de globale CO₂ utslippene.

Motstanderne er tilsvarende bekymret for de negative effektene vindkraftverk har på naturen lokalt.

Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser alvoret av klimakrisen.

Klimaendringene skjer raskere enn tidligere antatt, og har store negative effekter på økosystemer og artsmangfold. Overgangen til et samfunn basert på fornybare energikilder er viktig.

Den storstilte utbyggingen av vindkraft i Midt-Norge er tenkt som et bidrag for å redusere de globale klimautfordringene.

Betyr det at vi må godta store uheldige lokale naturinngrep? Vi må ikke komme dit at vi må velge mellom klimareduksjoner og naturmangfold.

Les også: Mener utbygging på Innvordfjellet bryter med flere lover

Vindkraft gir varige spor: All utbygging av vindkraft krever areal til veier, oppstillingsplasser og annen infrastruktur.

Mange er bekymret for fugleliv og artsmangfold, men også over at store naturområder båndlegges og endres. De øde fjellområdene, hvor turbinene ofte blir plassert, har en betydelig samfunnsverdi.

Slike områder er viktige fordi de gir oss et stort utvalg av naturgoder som jakt og fiske, bær og sopp, friluftsliv, beite og ikke minst stedsidentitet.

Vi identifiserer oss med landskapet rundt oss. Intakte økosystemer bidrar til klimaregulering og ivaretakelse av sårbare arter.

Slike naturgoder lar seg ikke enkelt uttrykke i økonomiske verdier, og disse blir derfor ofte oversett i beslutningsgrunnlaget. Klimaendringene gir grunn til bekymring, og et visst omfang av inngrep må aksepteres for å bremse den negative utviklingen.

Vi må likevel anstrenge oss slik at omfanget av inngrepene får minst mulig negativ innvirkning på naturmiljøet og livsgrunnlaget vårt.

Opptatt av debatt? Les også: Gode tips for å bli en ekte matredder

Ny kunnskap må brukes: Nina har gjennom forskningsprosjektet INTACT testet ut flere kostnadseffektive avbøtende tiltak for fuglelivet ved Smøla vindkraftverk.

Dette prosjektet ble finansiert i et spleiselag mellom myndighetene (Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)), industrien (Statkraft, Vattenfall, Statoil/Equinor, Trønderenergi Kraft og Energi Norge) og Norges forskningsråd.

Antall kollisjoner mellom fugl og rotorblader, og antall kollisjoner mellom ryper og turbintårn på Smøla ble betydelig redusert etter at henholdsvis ett av tre rotorblader, og den nederste delen av turbintårnet ble malt svart.

En fugleradar er blitt brukt i flere områder langs norskekysten for å studere hvordan fuglene bruker luftrommet.

Slik får vi avdekket hvilke deler av et område som har spesielt mye aktivitet og som bør skjermes for utbygging.

Gjennom forskningsbasert kunnskap er det synliggjort hvordan enkle grep kan redusere den negative effekten vindkraftutbygging har på fuglelivet.

Vi etterlyser oppfølging og planer for å ta i bruk den nye kunnskapen hos industrien og myndighetene.

Mer debatt: Vi er redd for å miste treffstedet som har hjulpet oss etter at Silje (5) ble drept

Tilfeldige konsekvensutredninger: Nina registrerer at det dessverre er stor variasjon i kvaliteten på konsekvensutredningene i forbindelse med nye vindkraftutbygginger. Det er flere eksempler på at tilsynelatende lemfeldighet i denne prosessen har skapt misnøye lokalt.

Vi etterlyser derfor mer helhetlige og standardiserte retningslinjer for slike utredninger. Dette vil være spesielt viktig i forbindelse med den Nasjonale rammen for vindkraft som NVE nå arbeider med.

Aktiv bruk av konfliktreduserende tiltak, og løpende evaluering av effektivitet av disse gjennom etterundersøkelser i allerede utbygde anlegg, vil bidra til å redusere de negative effektene på naturen av nye vindkraftutbygginger.

Dermed vil også konfliktnivået kunne reduseres. Slik vil ny fornybar vindenergi kunne bli bedre både for klima, natur og samfunnet.


Hør våre kommentatorer og gjest Jonas Skybakmoen snakke om Venstre-bråk, Skippysenteret og trøndersk kulturliv

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


Kronikkforfatter: Roel May er  seniorforsker ved Norsk inistitutt for naturforskning 

Kronikkforfatter: Roel May er seniorforsker ved Norsk inistitutt for naturforskning 

Kronikkforfatter: Bård Gunnar Stokke er forsker ved Norsk inistitutt for naturforskning 

Kronikkforfatter: Bård Gunnar Stokke er forsker ved Norsk inistitutt for naturforskning 

På forsiden nå