Kronikk

Kjære foreldre: La oss snakke om yrkesfag

La de unge få lov til å velge studieretning ut fra interesser, evner og naturlige anlegg.

Strinda videregående skole gikk i fjor til kokkefinale i Tine Cup. Kokk Sigurd Blomsøy og kokk Emilie Staven får trent på To Rom og Kjøkken. Innleggsforfatterne slår et slag for yrkesrettet utdanning.  Foto: Richard Sagen

Saken oppdateres.

Søknadsfristen for opptak til videregående utdanning er rett rundt hjørnet. 1. mars skal våre ungdommer ha bestemt seg for hvilken retning de skal gå videre i livet. Hva velger de, hvorfor velger de det, og hvem påvirker egentlig valget? Næringslivet kan hjelpe til med å peke på hvor behovet for arbeidskraft er, slik at ungdom velger retninger og studieløp bedriftene trenger. Det er mye motivasjon i å velge en yrkesretning som løser viktige oppgaver i samfunnet. Derfor henvender vi oss til dere foreldre som har stor påvirkningskraft for de unges veivalg.

LES OGSÅ: Flere elever fortsetter på videregående og i lære

Mange bedrifter rapporterer at det er svært vanskelig å rekruttere arbeidskraft med en praktisk tilnærming til arbeidsoppgavene. Behovet for fagutdanning er stort, og vi oppfordrer ungdom til å vurdere en yrkesfaglig utdanning.

Oddny Langørgen 

Det finnes mange spennende veier å gå. I denne kronikken vil vi spesielt trekke frem mulighetene innen mat. Ikke alle er klar over at Trøndelag er Norges matregion nummer 1. Vi er størst innen produksjon og foredling av volumprodukter og unike spesialprodukter. I Trøndelag har vi fantastiske naturgitte forutsetninger, som gir oss mulighet til å få frem råvarer i verdensklasse. For at regionens forutsetninger og unike råvarer skal utnyttes fullt ut, trengs folk med riktig og relevant fagutdanning innen hele verdikjeden – fra produksjon via foredling og til servering. I Trøndelag genererer bedrifter innen mat og næringsmiddel 62 prosent av all eksport fra fylket.

Hans Petter Øien Kvam  Foto:

Torgeir Sølsnes  Foto:

 

Vi har en sterk foredlingsindustri med bedrifter som Tine, Nortura, Norsk Kylling, Grilstad, Rørosmat og Nidar, og en rekke småskalaprodusenter innenfor øl, ost, fisk og kjøtt, for å nevne noe. Seks av de ti største oppdrettskommunene i landet ligger i Trøndelag. Slik kan vi fortsette i det vide og brede, men poenget er at næringsmiddelindustrien har underskudd på fagkompetanse innenfor en rekke spennende og – for mange – ukjente yrker og muligheter.

LES OGSÅ: Rekordmange fikk læreplass i 2018

I vår region har mange matindustribedrifter store utfordringer med å skaffe nok fagarbeidere. Nortura Malvik er et eksempel på en spennende arbeidsgiver med gode personlige utviklingsmuligheter, én av flere næringsmiddelmiddelbedrifter som ønsker å satse på ungdom. Nortura Malvik tilbyr årlig 6–8 elever innen matfagene lærlingplass etter endt skolegang. Mangel på elever fører imidlertid til at de må se seg om etter andre måter å dekke sitt behov for kompetanse.

Til våren åpner Britannia igjen etter en omfattende oppussing, som i seg selv er utført av fagarbeidere innenfor en rekke fagdisipliner. Hotellets behov for lærlinger innenfor blant annet kokk, servitør, baker, konditor, er stort nok til å kunne ta imot en stor del av dem som utdannes innen de nevnte fagene i hele regionen vår.

LES OGSÅ: Visste du at du kan bli møbelsnekker på NTNU?

I tillegg melder Opplæringskontoret for hotell- og restaurantfag i Trøndelag om et meget stort behov for lærlinger innen kokk, servitør og resepsjon i hele fylket. Allerede hittil i år er det meldt inn over 60 nye læreplasser for 2019.

Det er også på sin plass å trekke frem To Rom og Kjøkken, mest kjent for sin mat og eieres engasjement i, og for regionen. Mindre kjent er det kanskje at dette er en bedrift som årlig tar inn fire lærlinger, og har siden oppstarten tatt imot og skolert 40 fagarbeidere innen kokk og servitørfagene – der samtlige har bestått fagprøven ved første forsøk! Dette gir faglig dyktige unge mennesker som er stolt av sitt yrke og, ikke minst, har en sikker og spennende yrkesfremtid.

Også i andre yrker er det stor mangel på fagarbeidere, som bygg og anlegg, helse og fagutdannede sjåfører. Den teknologiske utviklingen går stadig raskere, og krever kontinuerlig endring. Robotisering og digitalisering øker behovet for tilgang på kunnskap innen elektro og IKT på alle utdanningsnivå. Automatisering og robotisering vil endre produksjonsprosesser og roller, både innen industrien generelt og matindustri spesielt.

Som foreldre har vi et stort ansvar, og vi vil det beste for våre ungdommer – men det er ikke nødvendigvis høyskole og universitet som er den riktige veien for alle. Selvsagt vil vi fortsatt ha arbeidstakere med mastergrad eller høyere, men i samfunnet generelt har vi et betydelig underskudd på fagarbeidere.

LES OGSÅ: Dette er landets fjerde beste kokkeelever

Om man opplever at det første studievalget man tar ikke føles riktig, er det mange spennende muligheter i utdanningssystemet vårt til å endre utdanningsløp og karriere underveis.

Vi er også opptatt av at ungdom skal kunne sikre seg økonomisk i sitt voksne liv. Her kommer fagarbeideren godt ut. Han eller hun starter med inntekter, og gjerne etablering, tidlig i 20-årene.

Så oppfordringen til deg som forelder er å snakke med din ungdom om mulighetene, og kanskje la de få lov til å velge retning ut ifra interesser, evner og naturlige anlegg. Sjekk ut hva næringslivet og samfunnet har behov for og hva alle opplæringskontorene i fylket kan gi av informasjon, og delta gjerne sammen med barna på skolemesser og yrkesdager. Det vi ønsker på vegne av trøndersk næringsliv er kompetente arbeidstakere som trives og utvikles med en kompetanse det er behov for – uansett om det kreves høyskole, universitet eller fagbrev.

Hør våre kommentatorer og gjest Jonas Skybakmoen snakke om Venstre-bråk, Skippysenteret og trøndersk kulturliv

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


På forsiden nå