Kronikk

- Ta ulønnet permisjon eller skaff deg dagmamma

Jeg reflekterte ikke særlig over at timingen var dårlig da sønnen vår Georg ble født 3. mars i fjor. Da var vi kun glade. Men nå gir fødselsdatoen oss problemer.

Beskjeden til familien Angen fra Trondheim kommune var: Ta ulønnet permisjon eller skaff en dagmamma i fem måneder. Så kan vi snakkes i august  Foto: NTB / Scanpix / Shutterstock

Saken oppdateres.

Når foreldrepermisjonen vår slutter ved utløpet av februar, ønsker vi en barnehageplass til ettåringen vår. Det har imidlertid vist seg umulig å finne i Trondheim. Det er fullt. Alle barnehagene i Trondheim er helt fulle. Begrepet «full barnehagedekning» har fått ny betydning for oss. Vi har snakket med opptakskontoret i kommunen flere ganger og får stadig det samme svaret: «Vi beklager, men det finnes ikke plasser. Det er politisk bestemt at det ikke skal være kapasitet utenom hovedopptaket».

LES OGSÅ: - Trist at foreldre planlegger etter barnehageopptak

Jaha. Politisk bestemt at det ikke skal være kapasitet utenom hovedopptaket. Det budskapet måtte jeg bruke litt tid på å ta innover meg. Det nevnte hovedopptaket er 1. august. Først da har vi rett på plass. Den 1. august er sønnen vår ett år og fem måneder. Beskjeden fra Trondheim kommune er altså: Ta ulønnet permisjon eller skaff en dagmamma i fem måneder. Så kan vi snakkes i august.

Trygve Angen 

 

For vår del passer det skikkelig dårlig. Og det er flere som er i vår situasjon. Når vi snakker med barnehagebestyrere sier de at de blir nedringt av desperate foreldre som har barn født til feil tid på året. Dette er altså ikke noe som gjelder noen uheldige få, men noe som rammer mange. Det rammer forskjellige familier ulikt, men visse konsekvenser gjelder flere. Her er fem av dem:

LES OGSÅ: Flere barnehageopptak gir sjokkregning


1. Det skaper økonomiske problemer for familiene. Jeg regner med at kommunen vil svare at dette er et spørsmål om penger. Det forstår jeg. Men det er det i høyeste grad også for barnefamiliene. For vår del, betyr det at vi må klare oss på én lønnsinntekt i nesten et halvår. Med en husholdning som skal driftes og et boliglån som skal betjenes, kan det være ganske tøft for de fleste. Kontantstøtten på 7 500 kroner i måneden hjelper kun i begrenset grad.

2. Det er dårlig samfunnsøkonomi. Det er dårlig samfunnsøkonomi at arbeidsføre mennesker ikke får jobbe. Praksisen til Trondheim kommune tvinger småbarnsforeldre til å motta kontantstøtte fremfor å bidra i arbeidslivet. Det er kanskje greit for kommunen, siden samfunnsøkonomiske hensyn primært tas på nasjonalt nivå og kontantstøtten dessuten utbetales av staten. Men ulønnet permisjon bidrar ikke akkurat til lokal verdiskapning og kommunale skatteinntekter. Innbyggere som motvillig surrer rundt på kontantstøtte i månedsvis er dårlig business, også for kommunen.

LES OGSÅ: Tung barnehagesatsing preger rådmannens budsjett

3. Det skaper uforutsigbarhet i arbeidslivet. Konstant usikkerhet omkring når man kan returnere i jobb skaper frustrasjon både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Det er ganske utilfredsstillende for en arbeidsgiver hvis det stadig er uklart når de ansatte kommer tilbake på jobb fra permisjonene sine. Tilsvarende er det særs ubehagelig å være den som stadig må spørre sjefen om å få være enda noen måneder borte.

4. Det er negativt for likestillingen. Internt i familien blir det et spørsmål hvem som skal ta støyten og gå ulønnet, mor eller far? Siden det fremdeles er slik at far normalt tjener mest, vil mor oftest bli henvist til rollen som hjemmeværende. Det er negativt for likestillingen.

5. Det er fryktelig irriterende. Og til slutt: du verden så frustrerende det er! Vi har brukt alt for mye tid og krefter på å forsøke å finne en løsning på denne situasjonen. Og foreløpig uten hell. I en hverdag med to unger, hvorav ett spedbarn, trenger man ikke mer styr. Styr er det nok av. Og denne kommunalt påførte frustrasjonen hadde vi klart oss veldig fint uten.

Jeg er takknemlig for de rause permisjonsordningene vi har i Norge, og det er et privilegium å ha anledning til å være inntil ett år hjemme med barna med lønn. Selv har jeg hatt fire flotte måneder hjemme med sønnen min når permisjonen er ferdig. Men nå er jeg klar for å jobbe igjen, og det er kona mi også.

LES OGSÅ: Fra barnehagen til Stortinget

Så hva bør gjøres? Jeg mener politikerne i Trondheim bør prioritere å finansiere flere barnehageplasser for småbarn. Så vidt jeg forstår er flere ansatte i barnehagene det eneste som trengs for å løse problemet. Og det kan ordnes raskt. I vår jakt på en barnehageplass har vi ringt og snakket med et titalls barnehagebestyrere rundt om i Trondheim. Mange har sagt det samme: «Det er ikke mangel på fysiske barnehagebygg som er problemet, der har vi ledig kapasitet, problemet er at vi ikke får nok penger til ansatte.». Ifølge bestyrerne trengs det altså ikke penger til bygninger, de står der, det som trengs er bevilgninger til flere ansatte.

Og akkurat dette bør politikerne få til. Å øke kapasiteten i barnehagene ut over den fastsatte minstenormen bør ses som et ledd i det å gjøre Trondheim til en attraktiv by å bo og jobbe i. Her utfordrer jeg både Rita Ottervik og Ingrid Skjøtskift. Det blir muligens for sent for vår del, men kanskje kan andre familier få mindre stress og mer valgfrihet i fremtiden.

LES OGSÅ: Rekordmange barn født i juli

Ps! Vi bodde i Oslo da vi fikk vår førstefødte, og da han ble ett år i januar 2015 fikk han den barnehageplassen han trengte. Når Oslo klarer det, hvorfor skal ikke også Trondheim få det til?

Hør våre kommentatorer og gjest Jonas Skybakmoen snakke om Venstre-bråk, Skippysenteret og trøndersk kulturliv

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Hør vår debatt-podkast: De møtte sine jentesuperhelter


På forsiden nå