Kronikk

Verdivalg for innovativ og bærekraftig byutvikling

Der er litt kjipt for stolte trondheimspatrioter å måtte vise til Bergen som et forbilde for innovasjon og byutvikling.

Kronikkforfatterne har laget denne fotomontasjen av NTNUs tegninger til venstre og deres egen fremstilling av hvordan campusprosjektet kommer til å se ut til høyre. De øverste bildene skal vise volumer for nytt bygg i Vestskråningen, ut fra tall og illustrasjoner i planprogrammet. De nederste bildene skal vise volumer for nytt bygg i Vestskråningen sett mot nord, fra nytt knutepunkt i Hestehagen.  Foto: Tegninger: NTNU / Foto: Silje W. Fremo

Saken oppdateres.

Men når to respekterte dekaner, i sin kronikk i Adressa 28.2.2019, misbruker andres ideer og begrepsbruk, da har vi byplanleggere ikke noe valg.

Begrepet «økosystem for innovasjon» er nytt for oss, og i ren nysgjerrighet gjorde vi et googlesøk. Da dukket bydelen Marineholmen opp; «en av syv forsknings- og næringsklynger i Bergen, i gangavstand fra hverandre, gjennom parken eller over brua».

I kronikken oppgis ingen kilder, men disse nettsidene kan ha inspirert. Marineholmen beskrives som «innovasjonsbydelen» med et «økosystem for innovasjon», og med «innovasjonsløype» som arrangement.

Og her gis innhold til begrepene, noe som er fraværende i nevnte kronikk. Marineholmen tar aktivt ansvar som aktør for bærekraftig byutvikling.

Les også denne kronikken: Det må være mulig å forflytte seg under tak fra Hesthagen til Gløshaugen

De sier: Gjennom generøse, offentlige møteplasser, skal innovasjonsbydelen gjøre det enklere å bli inspirert, utveksle tanker og ideer, knytte kontakter med nye mennesker og miljøer – ansikt til ansikt. Vi kaller dette for et økosystem for innovasjon. … Innovasjon dyrkes ikke fram i et drivhus, den utvikles i et økosystem.

Et annet framtidsretta byutviklingsgrep i Bergen er Nygårdsparken.

Kommunen har pusset opp parken for over 25 millioner, og Nygårdsparken er nå et levende glansbilde mellom universitetet (UiB) og Marineholmen. Her er det aktiviteter året rundt, med POP-lab, sjakklubb og aktiviteter for barn og unge.

UiBs rektor Dag Rune Olsen har støttet og gledet seg over forskjønning av parken, og har ingen planer om å bygge der. UiB vil bidra til at parken blir et attraktivt sted for rekreasjon for alle, sier rektor.

Marineholmen er nabo til parken og sier; Med Nygårdsparken som inspirasjonskilde utvikles grøntområder og åpne plasser. Store, grønne lunger er ettertraktede goder i et sentrumsmiljø.

Det er ingen tvil om at Trondheims politikere ønsker at NTNU skal være et attraktivt universitet i verdensklasse, en innovativ arbeidsplass og en stolthet for byen.

Les også: Huset de bor i, kan bli revet for nytt universitet

Nevnte kronikk gir inntrykk av at en «innovasjonsløype» betinger en utbygging i parken, og at det å bygge i parken er «viktig for at NTNU skal kunne svare på samfunnets forventninger knyttet til innovasjon og entreprenørskap».

Flere dekaner fra NTNU har skrevet kronikker i Adressa i det siste.

Her kan en få inntrykk av at dersom politikerne ikke vedtar planprogrammet med campusprosjektets føringer for videre utvikling, så får ikke NTNU gjennomført sitt samfunnsoppdrag.

Og at det vil være de sittende politikernes skyld om NTNU ikke når sitt mål og får samla campus.

LES OGSÅ OM KAMPEN OM HØYSKOLEPARKEN HER

Som erfarne avislesere håper vi Trondheims politikere ser like godt som oss at dette er sylskarp retorikk, og ikke noe som er basert på objektivt kunnskapsgrunnlag.

På Elgeseter finnes byggeklare tomter til flere titusen kvadratmeter utdanningsformål, der både NTNU og deres samarbeidspartnere er ønsket velkommen.

Flere tomter er mindre enn 150 meter unna, ca. 3 minutters gange fra Handelshøyskolen. Og NTNU samarbeider godt med kunnskaps- og innovasjonsmiljøet som Kjeldsberg har bygget opp på Sluppen, selv om det er hele 2 km unna.

Les også: Vil rive gamle trehus for å bygge universitet

For oss byplanleggere er det lett å være enig i at «samling av campus» er en god idé. Det er derimot svært vanskelig å forstå at «geografisk nærhet» og «forflytning under tak» er avgjørende kriterier for om «utvikling av sterke fagmiljøer og utveksling av kunnskap» skal lykkes.

Hva da med deres egne «satellitter» i Ålesund og på Gjøvik? Kan en analogi her være et kjøpesenter, at for å få en god handelsnæring, må alle butikker samles under ett tak? Da får vi et kjøpesenter.

Men det er vel ikke på kjøpesentrene vi finner haute couture?

Det får vi med mangfold, som nisjebutikker, verksteder og småproduksjon, der også skoler og boliger ligger side om side med historiske parker og bygater. Det er slik byer alltid har vært, og det er slike bymiljø som er bærekraftig over tid, og som er attraktive og innovative.

Som byplanleggere er det heller ikke til å forstå at et nytt bygg i en populær park kan «bidra til å åpne campus og til å berike den totale opplevelsen av området».

Les også: Ultralyd viser finansministeren hvorfor NTNU vil ha ny campus

Det å ta vare på, utvikle og drifte en sørvestvendt park med 20 ulike tresorter og spektakulære sceneskift i lys og farger gjennom året, vil være et sikrere «ansiktsløft» for bydelen Elgeseter enn en ny bygning midt i parken.

Amerikanske Apple Park campus har 6000 trær fordi det å være ute i naturen bedrer kognisjon og kreativ tenkning.

«Klyngen» ved Hestehagen, uten bygg i parken, vil med Handelshøyskolen og nytt bygg på parkeringsplassen, kunne romme ca. 38 000 m² universitetsareal (kilde; Statsbygg). Det er omtrent som hele klyngen fra Samfundet til Grensen.

Planprogrammet viser at NTNU har nok areal for å samle campus, og det finnes andre tilgjengelige tomter enn park. Vestskråningen i Høyskoleparken er et byrom for 40 000 studenter og ansatte, og 5 000 beboere på Elgeseter.

Vestskråningen som park kan være en selvfølgelig del av et «økosystem for innovasjon» og en forutsetning for «innovasjonsbydelen» på Elgeseter med «innovasjonsløype» mellom Teknobyen og Gløshaugen, slik Marineholmen bruker begrepene.

Byutvikling handler om verdivalg, noe må prioriteres foran noe annet. Det er den store utfordringen for Trondheims politikere nå.

Bergen har gjort sine valg. Hvilke verdier vil veie tyngst på vektskåla i Trondheim?

Marineholmen siterer; «There are always more smart people outside your company than within.» (Bill Joy, Sun Microsystems)

Hør våre kommentatorer snakke om Venstre i krise, brudd i trondheimspolitikken og Kosmorama-suksess

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Hør vår debatt-podkast: Jeg sjekker telefonen min hvert tiende minutt. Sosiale medier er som er rusmiddel

Kronikkforfatter: Silje Wendelborg Fremo er sivilarkitekt og byplanlegger  

Kronikkforfatter: Silje Wendelborg Fremo er sivilarkitekt og byplanlegger  

Kronikkforfatter: Odd Håkon Byberg er sivilarkitekt og byplanlegger 

Kronikkforfatter: Odd Håkon Byberg er sivilarkitekt og byplanlegger 

På forsiden nå