Kronikk

En grønn trøndersk deal for Norge

Det er mulig å skape et karbonnøytralt samfunn uten å undergrave norsk økonomi. Vi kan skape ny industri, flere arbeidsplasser og fordele byrdene mer rettferdig.

Elektrifiseringen av fergeflåten har skapt ny teknologi og sikret norske arbeidsplasser på verftene langs kysten, skriver kronikkforfatteren. I januar ble de to fergene på Flakk-Rørvik døpt. Her med Janne Solli, Grete Fuglen Tennås, Roger Granheim (styreleder Fosen Namsos sjø), Inge Johnny Hide og Svein Erik Akset øy.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Norsk klimadebatt handler i for stor grad om symboler, moralisering og skjev byrdefordeling, hvor de med sterkest rygg kan kjøpe seg fri fra klimadugnaden, mens vanlige folk må bære børa i form av generelle virkemidler, plunder, heft og nye avgifter. Dette forsinker omstillingen. Vi trenger en helhetlig klimapolitikk, slik Alexandra Ocasio Cortez nylig lanserte med «A Green New Deal» i Kongressen i USA.

LES OGSÅ: Står på sitt: – Feil å stoppe norsk oljeproduksjon av hensyn til klima

Trøndelag er godt i gang. Vi bruker offentlig innkjøpsmakt til å fremme klimanøytrale løsninger. I Trondheim går andelen privatbiler ned og fra høsten blir bussparken klimanøytral med hybridbusser på el og biogass. Biogassen kjøpes fra lokal produsent i Trøndelag som omdanner husholdningsavfall til drivstoff. Vi har to slike fabrikker i Trøndelag. På Verdal og Skogn. De bruker både husholdningsavfall og avfall fra lakse- og skogindustrien. Dette gir muligheter for å lage en verdikjede også for avfall fra jordbruket, slik at vi både kan kutte klimagassutslippene, øke verdiskapingen innen jord-, skog- og havbruk og samtidig utvikle lønnsomme arbeidsplasser i det som kalles sirkulærøkonomien.

Tore O. Sandvik 

 

Elektrifiseringen av fergeflåten har skapt ny teknologi og sikret norske arbeidsplasser på verftene langs kysten. I Trøndelag har internasjonale storkonsern etablert batterifabrikker i byen for å levere strøm til skipsflåten i kjølvannet av denne etterspørselen. Videre er det utviklet ny ladeteknologi som gjør at man nå kan lade kystflåten langs hele kysten uten å oppgradere strømnettet. Det siste ville kostet så mye at det fort ville ha stanset utviklingen.

LES OGSÅ: Titusenvis av elever demonstrerer for klimaet

I juni kommer svaret på konkurransen vi har hatt om å lage nye utslippsfrie hurtigbåter som kjører minst like fort som dagens hurtigbåter og bruker kun halvparten av energien. Fem konsortier med verdensledende maritime selskaper og miljøer er med i konkurransen. Lykkes vi med dette, kan det revolusjonere persontrafikken langs kysten og skape grunnlag for ny industri og arbeidsplasser i den norske maritime næringsklyngen. På samme måte bør Norge gå foran for å få en utslippsfri handelsflåte. Mesteparten av verdens gods går sjøveien, og her kan den norske maritime klyngen vise vei og vinne nye markeder.

I fjor høst åpnet vi nye Heimdal videregående skole. Skolen er bygget med livstidsfokus på all materialbruk for å ha minst mulig karbonavtrykk. Skolen produserer mer energi enn den bruker og varmer opp Husebybadet som ligger ved siden av. I tillegg produseres det strøm til nettet. Prosjektet ble utviklet sammen med miljøene på NTNU/Sintef og utbyggerne. Dette øker konkurransekraften med ny klimavennlig teknologi i markedet.

LES OGSÅ: Jakten på klimaverstingene

Langs trøndelagskysten produseres det enorme mengder laks. Laksen er vekselvarm, så den bruker minimalt med energi på å holde varmen. Den flyter og bruker dermed ikke energi på å bekjempe tyngdekraften. Slik utnytter laksen fôret nesten 1 til 1. Altså én kilo fôr blir til én kilo laks. I en merd på 100 diameter, er det 97 prosent vann og tre prosent laks. Denne mengde laks tilsvarer slaktevekten til 3000 okser. I en verden som blir to milliarder flere mennesker hvor tilgangen til ferskvann er kritisk, det blir mindre matjord og det er store begrensninger knyttet til avrenning og utslipp, er vi helt avhengige av å produsere mer mat fra havet. Jorda består av 70 prosent hav, men kun to prosent av energien vi spiser kommer fra havet, så her er det mye å gå på. Utfordringer med lus, rømming og fôr må løses på mer bærekraftige måter, men Norge har enorme muligheter for ny industriutvikling og eksport av både sjømat og teknologier for å høste klimavennlig mat fra havet.

I fjor innførte USA en «tax credit» for fangst og lagring av CO₂ (CCS). Dette har ført til et marked for CCS. Vi mener Norge bør gjøre det samme, bare mer offensivt. Norsk naturgass blir viktig for å erstatte kull i europeiske kraftverk, men den har også en framtid som hydrogen. Renser vi CO₂ fra naturgass og lagrer den på havbunnen, kan eksisterende rørsystemer til kontinentet og England, samt rørene som ligger ut til hver enkelt forbruker oppgraderes til hydrogen. Det vil senke terskelen for overgang til utslippsfri energi på Kontinentet og i England, og spare enorme utgifter på å bygge nytt elnett.

LES OGSÅ: Bak fasadene i klimadebatten

Equinor har allerede sammen med partnere i England lansert løsninger for å produsere og levere hydrogen ved hjelp av norsk naturgass og CCS til 3,7 millioner husstander og 40 000 bedrifter i Nord-England. Slik sikrer vi verdiene i både det norske rørsystemet og naturgassen, samtidig som vi skaper nye næringer og utslippsfri energi. Men dette kommer ikke uten at markedet for CCS blir etablert. Slik vi tok djerve grep for å sikre eierskapet til den norske grunnrenta på 70-tallet, samtidig som vi stimulerte til en kraftig teknologiutvikling gjennom petroleumsskattesystemet, bør vi skape nye løsninger med tilsvarende virkemidler i dag.

Det første vi bør gjøre er å slutte med formålsløse skattekutt til noen få rike mennesker, men isteden bruke skattesystemet rettferdig og for å stimulere til det grønne skiftet. Regjeringens skattepolitikk ødelegger handlingsrommet i norsk økonomi, øker forskjellene mellom folk og forsinker mulighetene til å gi vekstimpulser til de næringene som må vokse om vi skal vi skal vinne i konkurransen om framtidas verdiskaping og arbeidsplasser, samtidig som vi gjør Norge karbonnøytralt.

Hør våre kommentatorer snakke om Venstre i krise, brudd i trondheimspolitikken og Kosmorama-suksess

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Hør vår debatt-podkast: Jeg sjekker telefonen min hvert tiende minutt. Sosiale medier er som er rusmiddel

På forsiden nå