Kronikk

Påstand om «broilere» skaper politikerforakt

Øystein Steiro sr. har i Adresseavisen en kronikk med problemstillingen: Trenger vi yrkespolitikere? Den er til de grader preget av politikerforakt, og den fortjener motsigelse.

Mange av dem som Steiro i en tidligere kronikk betegner som broilere, har ervervet kunnskaper og erfaringer gjennom partiorganisasjonen og gjennom utdannelse, svarer dagens kronikkforfatter. Her fra en debatt i Stortinget.  Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

Et grunnleggende tema er at en stor andel av våre stortingsrepresentanter aldri har vært ute i en vanlig jobb. Disse betegnes som broilere. Det påpekes videre at 12 av 22 statsråder «har aldri hatt noen egentlig jobb utenfor politikken». Det er alltid en fordel med bred utdannelse og arbeidserfaring før man kommer i ledende posisjon i samfunnet. Imidlertid det Steiro skriver, er en sterk undervurdering av mange av dem han omtaler.

Les Tone Sofie Aglens kommentar: Talentflukt fra politikken

Såkalte «broilere» finnes det innenfor mange yrker. For eksempel lektorer i den videregående skole har ikke gjort annet enn å gå på skole siden de var seks år. Hva vet de om samfunnet utenfor skolestua? Hva med jurister som går rett fra sitt universitet til stilling i Justisdepartementet og deretter over i stilling som dommer; de dyktigste av dem til Høyesterett.

Roald Engeness  Foto: Glen Musk

 

Steiro spør: «Men hva har de av kunnskap og erfaring å trekke veksler på når de skal ta beslutninger for alle oss som lever og virker i det virkelige livet utenfor partikontoret og utenfor Stortinget?».

Det kan diskuteres om Steiros virksomhet som sikkerhetspolitisk rådgiver eller som advokat er deltakelse i «det virkelige livet». Det vi holder på med nå, berører bare en liten del av vårt erfaringsgrunnlag.

Les også Adresseavisens mening: Destruktiv graving i fortiden

Mange har besteforeldre som har drevet gård eller bestefar som har vært fisker. Noen har en onkel som har vært sjømann eller regnskapsfører. På barneskolen hadde vi klassekamerater med ulik sosial bakgrunn. Mange har opplevd skilsmisse, sykdom og dødsfall i nærmeste familie. En lektor må kunne undervise den oppvoksende slekt uten at vedkommende selv har deltatt i lofotfiske eller tømmerfløting. Poenget er at også andres erfaring er med på å gi innsikt.

Allmennkunnskap og erfaring erverves daglig. Det gjelder å følge med i aviser, nyheter på TV og radio. Viktige erfaring er nedfelt i vår litteratur, fra både Henrik Ibsens Peer Gynt og Brand til Roy Jacobsens trilogi om fiskerbondens liv på Helgelandskysten i første del av det forrige århundre. Når man er blitt senior, erverver man ny innsikt gjennom sine barn og barnebarns hverdag.

Mange av dem som Steiro betegner som broilere, har ervervet kunnskaper og erfaringer gjennom partiorganisasjonen og gjennom utdannelse. Det var ikke Einar Gerhardsens erfaring som veiarbeider som brakte ham frem som en av de betydeligste menn i Norge i det forrige århundre.

LES OGSÅ: De unge inntar bystyret

Steiro skriver at «den typiske partibroileren har trådt sine barnesko i ungdomsorganisasjonen og er ofte født inn i partiet som sønn eller datter av etablerte partipamper». Hvem er det Steiro tenker på her? Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg.

Videre skriver Steiro: «Alle yrkespolitikere er selvsagt ikke korrupte.» Dette er bra, men setningen etterlater et klart inntrykk av at Steiro mener at mange politikere er korrupte. Hans utsagn gir et negativt uttrykk for noe som det ikke er dekning for.

Norsk parlamentarisme er preget av evne til kompromiss. Mange store saker har fått sine løsninger på tvers av de partipolitiske skillelinjene i politikken. Vi kan være glade for at norske politikere finner hverandre på tvers av partigrensene. Det er ikke annerledes enn på mange arbeidsplasser der man har kolleger og medarbeidere som har ulik partitilhørighet, forskjellig oppfatning om religion og abort, men som likevel samarbeider godt.

LES OGSÅ: De nye fyrstene

Øystein Steiros angrep på politikere i sin alminnelighet og «broilere» i særdeleshet er forstemmende. De holdninger han gir uttrykk for er med på å skape politikerforakt. Ønsket om nye deltakere i politikken fremmes ikke på denne måten. Selvsagt finnes det brodne kar også blant politikere, men heldigvis har vi sett mange eksempler på god selvjustis i de politiske partiene. Jeg har stor sans både for statsministeren, finansministeren, næringsministeren og arbeidsministeren. Gjennom sitt virke har de kvalifisert seg for større oppgaver. Alle gjør en god jobb.

Steiro har stilt mange spørsmål som i realiteten fremstår som påstander. Imidlertid har han ikke vist til konkrete forhold eller empiriske undersøkelser; alt er synsing.

Hør våre kommentatorer snakke om Venstre i krise, brudd i trondheimspolitikken og Kosmorama-suksess

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger

Hør vår debatt-podkast: Jeg sjekker telefonen min hvert tiende minutt. Sosiale medier er som er rusmiddel

På forsiden nå