Kronikk

Dra til sjøs, for noen muligheter! Dette er vind-vinn

Glem konfliktene rundt vindmøller på land et øyeblikk. Vær klar over at vi akkurat har forlatt startstreken i et kappløp om å bli den nasjonen som erobrer havet med vindmøller på dypt vann.

Går vi videre med havvind, vil det ikke bare skape norske arbeidsplasser og inntekter, men det vil også være et viktig klima- og miljøbidrag for verden, skriver kronikkforfatteren. Her den norskeide havvindparken utenfor kysten av Norfolk i England.  Foto: CHPV/Scira Offshore Energy, NTB scanpix

Saken oppdateres.

Det er klimavennlig, fornybart, miljøvennlig og kan gi Norge enorme inntekter. Det er ikke «den nye oljen», det er et kinderegg: inntekter, klimaløsning og arbeidsplasser.

Og så er verdens aller første flytende vindmølle til havs, Hywind, en av dette tiårets største ingeniørbragder. Den er resultatet av et langt samarbeid og summen av alt det Norge står for. Kunnskap om havet. Kunnskap om å bygge og drifte store installasjoner offshore. Den er et fyrtårn for en ny energiindustri som kan fornye arbeidsplasser langs hele kysten.

Klimatoppmøte Trøndelag: Mandag 25/3 arrangerer Adresseavisen folkemøte om klimeendringene

Hywind er i stor grad et resultat av samarbeidet NTNU-Sintef-Equinor. Hywind bor i Skottland, men fortjener å beholde norsk pass. Den er unnfanget, testet og utviklet i Norge. Og oppveksten har vært nesten like lang som for et barn. Over ti år med forskning og testing, i stor grad her i Trondheim ved NTNU og Sintef, ligger bak suksessen som er havets miljøfyrtårn.

Norsk teknologi kan bygges ut til å dekke mer enn verdens energibehov Hva er det så som er så spesielt at vi tyr til sånne adjektiv?

Vi er først ute i verden. Men ikke på hva som helst. Vi er først ute med en klimavennlig energiproduserende installasjon som kan produsere ren energi der det er dypt vann. Og dypt vann er det mye av i verden! Såkalt flytende havvind kan dekke flere ganger verdens energibehov. Tenkt litt på det. Flere ganger verdens energibehov. Og her er Norge ledende! Tenk hva det kan bety for oss! I dag eksporteres det allerede for fem milliarder kroner, og dette kan bli mye, mye større alt etter hvor mye havvind som bygges.

LES OGSÅ: Klima- og miljøministeren bedt om å ta toget fra Værnes til Lade

Dette kan bli en helt ny industri for Norge. Vi må sørge for å både beholde og videreutvikle denne ledende posisjonen. Akkurat nå er havvind dyrere enn landvind. Men når vi får utviklet teknologien, og økt volum – som begge deler er viktig – så vil kostnaden for havvind gå ned. Kostnadene så langt følger den kostnadsutviklingen vi har hatt på solstrøm, vind på land og batteriteknologi, som alle er blitt konkurransedyktig mot fossil energi på flere og flere steder rundt i verden. På veien til konkurransedyktig havvind kan vi bygge opp, og bygge ut, næring langs hele kysten, som i neste runde kan få store internasjonale markedsandeler.

Vi er jo allerede i gang. Internasjonalt har vi ikke bare Equinor, men vi har flere andre større selskaper som Jotun, DNVGL, Kongsberg, Fred Olsen, og også trønderske leverandører og oppstartsselskaper som er i front her. Og med et Ocean Space Senter vil Trøndelag ha enda et sterkt fortrinn.

I vårt forskningssenter innen havvind, Nowitech, har vi de siste ti årene utviklet over 40 innovasjoner som kan skape nye produkter, prosesser og bedrifter. Vi har fått det uavhengige konsulentselskapet Impello Management AS til å gjøre en verdivurdering av disse, og det er gledelig lesning. Allerede oppnådd verdiskapning er beregnet til 350 millioner kroner. Dette er resultat som er tatt i bruk av industrien. Det å videreutvikle og ta i bruk flere av resultatene i utbygging av havvindparker gir ytterligere verdiskapning. Nåverdien av dette er estimert til flere milliarder.

Les mer: Kampanje skal få NTNU-ansatte til å fly mindre

Det er snakk om en rekke ulike teknologier og metoder som avanserte modeller for integrert design av understell og vindturbiner, nye belegg med høy slitestyrke, ny generator teknologi, verktøy for optimering av drift, vedlikehold og logistikk av havvindparker, osv. Dette er verdier som ikke er realisert ennå. Potensial som ligger og venter.

I 2006 var det installert 800 MW (800 tusen kW) innen havvind. Dette ble økt til 12600 MW ti år senere i 2016. Ved utgangen av 2017 var dette oppe i 18800 MW.

Havvind er en viktig del av et fremtidig bærekraftig energisystem. IEA forventer i sitt Sustainable Development Scenario at vindkraft i 2040 globalt vil være nest størst målt i installert kapasitet og størst målt i levert energi.

IEA forventer at landvind stadig vil dominere, men med kraftig vekst i havvind fra dagens nivå (16 GW) til over 350 GW (1200 TWh) i 2040. Det tekniske potensialet for havvind er mer enn hundre ganger større. NREL angir i en studie at havvind potensielt kan levere 192800 TWh/år, tilsvarende åtte ganger verdens elforsyning i 2014.

Havvind har relativt lav lokal miljøpåvirkning og er generelt mindre kontroversielt enn landvind. WWF har konkludert med at «dersom en god, helhetlig planleggingsprosess og tilstrekkelig avbøtende tiltak ligger til grunn, er det mulig å etablere og drive havvindparker uten å vesentlig skade miljøet.»

Les også: Flere unge enn eldre trondhjemmere mener det er viktig å stoppe klimautslippene

Det er jo ingen hemmelighet at mange andre nasjoner globalt også har, og har ønske om, stor aktivitet på havvind. Havet har jo arealer nok til å huse betydelig mengder av vindparker uten at dette skaper konflikter med annen virksomhet som fiskerier og akvakultur. Det bygges opp kompetanse både i Kina og USA i betydelig monn. Men vi ligger altså et litte hakk foran i konkurransen nå.

Går vi videre med havvind, vil det ikke bare skape norske arbeidsplasser og inntekter, men det vil – kanskje aller viktigst – være et viktig klima- og miljøbidrag for verden.

Det er rett og slett en god idé for Norge å satse på havvind. Det er vind-vinn. Dra til sjøs, for noen muligheter!

Hør våre kommentatorer snakke om pressekritikk fra Bar Vulkan, Wara-saken, Black Box og Åges jubileum

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger

Hør vår debatt-podkast: Jeg sjekker telefonen min hvert tiende minutt. Sosiale medier er som er rusmiddel

På forsiden nå