Kronikk

Havvind – ut av syne ut av sinn?

I takt med en økende kritikk mot de store naturinngrepene fra landbaserte vindkraftanlegg er det mange som ønsker at vindparkene skal flyttes til havs.

Krykkjer som hekker langs kysten tar regelmessige turer på opptil 300 km ut i åpent hav for å finne mat til ungene. De kan være utsatt for havvind-møller.  Foto: Karl H. Brox

Saken oppdateres.

Det hevdes at miljøkonsekvensene er mindre, vindforholdene mer stabile og at havet er så stort at det er plass til alle. Noen mener til og med at vindkraft til havs både skal bli den neste store eksportnæringen for Norge og et viktig bidrag for å redde verdens klima.

De fysiske naturinngrepene er trolig lavere ved etablering av flytende vindkraftanlegg til havs enn for tilsvarende anlegg på land. Da snakker vi vel å merke om anlegg plassert langt til havs, ikke de bunnfaste, kystnære anleggene. Konsekvensene for biodiversiteten (ulikheten), for fugler og marine pattedyr kan derimot være store.

LES MER: Sats på vindkraft til havs

Norske havområder er blant de mest næringsrike i verden. Dette gir grunnlag for store fiskebestander og skaper gode livsbetingelser for store mengder sjøfugl og sjøpattedyr. Bare langs Norskekysten hekker det over to millioner par med sjøfugl, og tar vi med Bjørnøya og Svalbard øker tallet til 5,5 millioner par. Hvis vi også inkluderer ungfuglene som bruker området, betyr dette at norske havområder huser 15-20 millioner sjøfugl som den norske stat har et forvaltningsansvar for.

I tillegg kommer sjøfugl fra omkringliggende land som også bruker de samme havområdene, samt store mengder landfugler som trekker over våre havområder på vei til og fra overvintringsområdene på De britiske øyer, Europa og Afrika.

Havvind kan være en trussel mot toppskrav og andre sjøfugl  Foto: Karl H. Brox

Sjøfuglene beveger seg over store havområder. Rødnebbterner som hekker på Svalbard passerer de norske havområdene på vei til og fra overvintringsområdene i Antarktis. Krykkjer som hekker på Norskekysten kan ta flere turer til Newfoundland i løpet av vinteren. Havsuler flyr i rotorhøyde på jakt etter stimfisk. Krykkjer som hekker langs kysten tar regelmessige turer på opptil 300 km ut i åpent hav for å finne mat til ungene. Mange sjøfuglarter oppholder seg i norske havområder gjennom vinterhalvåret. Da lever de et nomadiske liv og kan i løpet av kort tid forflytte seg over store områder for å finne de beste beiteområdene. Dette betyr også at faktorer som påvirker fuglene i ett overvintringsområde kan gjøre seg utslag i kolonier på den andre siden av Atlanteren.

LES MER: Her er områdene NVE mener passer best for vindkraft

Hvilke effekter har vindkraft til havs for sjøfugler? Det er særlig fire forhold som er trukket fram i forbindelse med vindparkers virkning på fugl. Dette er dødelighet som følge av kollisjon med tårn eller rotorblad, tap, forringelse og fragmentering av habitater gjennom nedbygging, barriereeffekter det vil si at fugler ikke tør å fly inn i eller gjennom vindkraftanlegg, samt unnvikelse på grunn av. forstyrrelser.

Vi har noe kunnskap om hvordan disse faktorene påvirker sjøfugl ved bunnfaste, kystnære installasjoner spesielt i Nordsjølandene, men ikke i åpent hav. Her er kunnskapsgrunnlaget i praksis tilnærmet lik null. Overføringsverdien for kunnskap fra de kystnære anleggene er også lav, da plasseringen av disse og artsutvalget av sjøfugl ikke er representativt for områder som er tiltenkt flytende vindkraftanlegg til havs.

Hvordan skal vi finne de havområdene som er minst konfliktfylte i forhold til sjøfugl for utbygging av havvind? Norske myndigheter, med støtte fra oljeindustrien, har gjennom de siste årene finansiert et prosjekt (Seatrack) som har som formål å kartlegge hvordan sjøfugl fra en rekke kolonier på begge sider av Nordøst-Atlanteren bruker våre havområder gjennom hele året. På denne måten kan man kartlegge hva som er de viktigste områdene, såkalte hot-spots, for sjøfugl til forskjellige tider av året. Seatrack, som driftes i et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning, NINA og Norsk Polarinstitutt, dekker på langt nær alle de aktuelle artene og koloniene, men vi ser allerede at potensialet i forhold til kunnskapsinnhenting er stort.

Denne typen data vil være verdifull for å kunne si noe om eventuelle konsekvenser av etablering av havvindanlegg på norsk sokkel. Data fra Seatrack ble da også brukt i forbindelse med konsekvensanalysen for Hywind Tampen, et flytende anlegg som Equinor planlegger å bygge utenfor Vestlandet. Der ble det konkludert med at denne utbyggingen ville ha liten effekt på sjøfuglbestandene i området.

Det utarbeides nå en Nasjonal ramme for vindkraft på land. Denne sammenstiller informasjon fra en rekke offentlige etater for å identifisere de best egnede og minst konfliktfylte områdene til å bygge nye anlegg. Noe slikt eksisterer ikke for våre havområder. Norge har ikke engang ratifisert havstrategidirektivet, som omhandler beskyttelse og bevaring av det marine miljøet. For å unngå tilsvarende konflikter som er registrert i forhold til landbaserte vindkraftanlegg, er det viktig at norske myndigheter nå tar i bruk den kunnskapen som finnes. De må også sørge for at den kunnskapen som mangler blir samlet inn, før man etablerer havvindanlegg på den norske sokkelen.

LES OGSÅ: Staten må få vann på havmølla nå

Ut av syne ut av sinn, er tilsynelatende et argument for mange i forhold til satsing på havvind. Konsekvensene for det biologiske mangfoldet ved storstilt utbygging av havvind er imidlertid ukjent. Norge har forvaltningsansvaret for hovedtyngden av sjøfugl i Nord-Atlanteren. Mange av sjøfuglartene er oppført på den norske rødlista og står i fare for å forsvinne. Spørsmålet er derfor om vi ikke bør sikre oss et godt kunnskapsgrunnlag om mulige effekter på det biologiske mangfoldet før vi setter i gang?

Hør våre kommentatorer snakke om pressekritikk fra Bar Vulkan, Wara-saken, Black Box og Åges jubileum

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: Jeg sjekker telefonen min hvert tiende minutt. Sosiale medier er som er rusmiddel



På forsiden nå