Kronikk

Det går mot en blå seier i Europaparlamentet

Akkurat nå tyder alt på at tyngdepunktet vil bevege seg lengre mot høyre, og at flere EU-motstandere vil velges inn.

En viktig joker i EU-valget er Frankrikes president Emmanuel Macron, som ønsker et sterkere europeisk samarbeid.   Foto: NTB / Scanpix

Saken oppdateres.

Det er under to måneder igjen til EU-borgerne går til valgurnene for å velge et nytt Europaparlament. Fordi parlamentet har stor innflytelse over norsk politikk, er valgutfallet også viktig for oss.

EU påvirker Norge, men hvor stor påvirkning EU har på Norge er uklart for mange. For å gi et bilde på dette, kan det nevnes at en rapport publisert av kommunesektorens organisasjon (KS) i oktober 2018 fastslår at hele 49 prosent av sakene som behandles i norske kommunestyrer og fylkesting er direkte berørt av EU. Siden utformingen av EU-lovgivning vil påvirkes av valgresultatet, er det europeiske valget helt klart er noe som angår oss. Likevel skrives det lite om valget her hjemme.

LES OGSÅ: Berlusconi vil kjempe for europeisk forening

Det viktigste å vite om valget, er at det politiske tyngdepunktet i Europaparlamentet er i ferd med å flytte seg. De to største gruppene, EPP (de kristenkonservative) hvor blant annet Ungarns Victor Orbáns parti Fidesz sitter og S&D (sosialdemokratene) vil ifølge meningsmålinger forbli størst selv om de mister sitt samlede flertall. En av partigruppene som spiser av mandatene deres, er ENF fra ytre høyre. Her sitter blant annet partiene til høyrepopulistene Marine Le Pen, Geert Wilders og Matteo Salvini. Den høyrepopulistiske gruppen som befinner seg ytterligere til høyre for ENF, kalt EFDD, går nok også noe frem. De samme meningsmålingene antyder at den grønne partigruppen Greens-EFA vil gå noe tilbake, mens venstrefløyens GUE/NGL blir liggende på samme resultat som ved forrige valg.

En viktig joker i det hele er Frankrikes president Emmanuel Macron, som ønsker et sterkere europeisk samarbeid. Macrons parti, La République En Marche, ga sist høst uttrykk for at de ønsket å bli med i den liberale partigruppen ALDE, som befinner seg mellom S&D (sosialdemokratene) og EPP (de kristenkonservative). Nå er dette mer usikkert. En Marche har slitt med å finne enighet med ALDE om et felles charter, og er nå presset av grasrotbevegelsen «de gule vestene» og fallende oppslutning. Fordi ordet «liberal» omtales av enkelte som giftig i Frankrike, kan det være risikabelt for Macron å assosieres med det liberale ALDE nå som han ikke lenger fremstår som urørlig.

LES OGSÅ: Facebook skjerper regelverket for politisk reklame før valget i EU-parlamentet

Går En Marche inn i ALDE, som tross alt er mest sannsynlig, vil dette være med på å svekke EPPs tradisjonelle dominans ytterligere. Forsøker de å skape en ny partigruppe, kan det være at ALDE kollapser. Hvilke konsekvenser en sterkere og eventuelt ny sentrumsgruppe, med fokus på et sterkere EU, vil ha for maktbalansen mellom partigruppene i parlamentet, er vanskelig å spå. Med tanke på at euroskeptiske partier på både høyre- og venstresiden styrker seg, og at storkoalisjonene som tradisjonelt har dominert parlamentet er i ferd med å miste sin dominans, vil det i alle fall bli spennende.

LES OGSÅ: Europeiske konservative suspenderer Viktor Orbáns parti

Alt dette betyr mye for oss. Hva som skjer i EU er viktig for Norge, fordi EUs lovgivning påvirker norsk lovgivning i stor grad. Kombinasjonen av en svekkelse av den tradisjonelle dominansen til storkoalisjonene i parlamentet og stadig sterkere høyrepopulistiske og euroskeptiske fløyer, er ikke nødvendigvis bra for oss, fordi uenigheten i Europaparlamentet kan bli større. For nordmenn og norske bedrifter er det uheldig om EUs lovgivning blir mer uforutsigbar. Vi bør holde øynene åpne for det som skjer.


Emilia Ryen, kommunikasjonsrådgiver ved Trøndelags Europakontor 
        
            (Foto: Privat)

Emilia Ryen, kommunikasjonsrådgiver ved Trøndelags Europakontor  Foto: Privat

På forsiden nå