Kronikk

Dette bør du vite før du sjekker smarttelefonen din

Hva er konsekvensene av det som kanskje er samtidens største avhengighetsproblem?

«Er det på tide å begrense dagens skjermbruk?» spør kronikkforfattren.  Foto: Gorm Kallestad

Saken oppdateres.

Steve Jobs, Bill Gates og flere sentrale personer i den digitale revolusjonen avslører i intervjuer at de selv oppdrar sine barn med strenge begrensninger på skjermbruk. Er det noe disse produsentene av skjermteknologi vet som ikke vi vet?

Forskningen peker på flere mulige negative konsekvenser av den avhengighetsskapende kraften skjermteknologien byr på. Er det på tide å begrense dagens skjermbruk?

Verdien av vår oppmerksomhet: Er du som gjennomsnittet i den utviklede delen av verden, er skjermen på smarttelefonen din aktiv i cirka fire timer per dag. Det er drøyt 100 timer i måneden. 11 år av livet. Hva går denne tiden på bekostning av?

Les også: Du kjører ikke bil og ser på mobilen

I løpet av et døgn bruker vi cirka åtte timer på søvn, åtte timer på jobb, tre timer på daglige gjøremål. Da gjenstår det cirka fem timer som er vår personlige tid. Her kan vi utfolde oss som mennesker, gjøre meningsfulle aktiviteter, bygge relasjoner og dyrke hobbyer.

Dagens skjermbruk minimerer denne tiden i verste fall ned mot en time. Og det at en stor andel nordiske mobilforbrukere sjekker mobilen over 50 ganger daglig, tyder på at fritiden vår er blitt veldig oppdelt på grunn av stadige avbrytelser.

Ved å vie oppmerksomheten vår til skjerm, ofrer vi altså noe av det mest verdifulle vi har.

Kronikkforfatteren: Tone L. Svendsen er psykologstudent ved NTNU  

Les mer: «Jammen, æ sjekka bærre Snapchat ...»

Konsekvenser: Når satt du 15 minutter og kjedet deg sist, uten å ta opp mobilen?

Terskelen for å kjede seg blant folk har blitt lavere. Tar man offentlig transport er det unntaket heller enn regelen å finne noen som ikke lar seg underholde av en skjerm.

Men kjedsomhet kan være en undervurdert tid. En tid hvor du kan la tankene fly. En tid hvor man ofte er ekstra kreativ og hvor gode ideer oppstår. Kanskje er dette rommet for kreativitet og utvikling i ferd med å forsvinne.

Psykiater Manfred Spitzer hevder i boka «Digital demens» at digitale medier er skadelig for læring og intellektuell utvikling. Digitale medier hindrer rommet for selvstendig tenkning, som er vesentlig for opprettholdelse og utvikling av hukommelse.

Les også: 38 tatt i mobilkontroll på samme sted

For å lære og lagre ny kunnskap er det bedre jo dypere og mer man jobber med noe. Digitale medier og stadige avbrytelser av mobilen gjør dette rommet for læring mindre.

Vår evne til å ha oppmerksomhet over tid og klare å fordype seg i noe, ser ut til å ha blitt redusert. Boka «Screen Schooled: Two Veteran Teachers Expose How Technology Overuse Is Making Our Kids Dumber» fra 2017, illustrerer også hvordan mye skjermbruk hjemme og på skolen har ført til store kognitive og sosiale vansker hos barn og unge.

Det kan altså tyde på at mye skjermbruk kan ha negativ påvirkning på blant annet vår mentale helse, våre relasjoner, vår hukommelse, konsentrasjonsevne og søvnkvalitet. Og kanskje påvirker det også vår tilstedeværelse og kreativitet.


Det er imidlertid forskjell på hvordan de ulike applikasjonene påvirker oss. Tidstyvene er apper som nettaviser, sosiale medier, spill, dating, nettsurfing og lignende.

I motsetning til apper som innebærer trening, avslapning, læring, utdanning og helse, er det førstnevnte apper som skaper mer negative følelser og som vi bruker mye lengre tid på enn de sistnevnte. Dette blant annet fordi de inneholder flere elementer av avhengighetsskapende mekanismer.

Det er imidlertid også mye positivt man kan bruke apper til, som å holde seg oppdatert på nyheter, holde kontakt med folk, finne en partner og lignende. Spørsmålet vi bør stille oss er: Når går mengde forbruk på bekostning av andre viktige aspekt ved livet som vi ønsker å prioritere høyere?

Les også: Jeg så faren gi jenta en smarttelefon på bussen, og noe skjedde. Hun stivnet

Skjermbruk - som 50-tallets røyking? Professor i psykologi Adam Alter har forsket på hvilke effekter skjermbruk har på oss.

Han indikerer at vi er i en tid når det gjelder skjermbruk som kan sammenlignes med da røyking var tillatt og en naturlig del av sosiale sammenhenger, før man skjønte alvoret ved konsekvensene og begynte å regulere bruken.

Han indikerer også at det fortsatt trengs økt bevissthet rundt skjermbruk, og forespeiler en mulig motreaksjon med ulike former for regulering og begrensning etterhvert som vi innser realitetene.

Les også Terje Eidsvågs kommentar: Den skumle ulempen ved for mye smarttelefon og nettbrett

Hva gjør vi? Det er på tide å starte samtalen om hvordan vi best mulig kan utnytte skjermteknologien som den gode ressursen den kan være og samtidig redusere skadelig bruk. Spørsmål vi bør stille oss selv kan være: Hva er sunn mengde skjermbruk? Er det ulike apper man bør begrense mer enn andre? Hva vil jeg bruke den dyrebare tiden min til?

Som forbrukere er det første vi kan gjøre å måle egen bruk og se det i forhold til ønsket bruk. Så må vi også være klar over at miljøet trigger en atferd. Ligger mobilen din i synsfeltet er det vanskelig å ikke bruke den. Utform miljøet ditt så du lettere klarer å leve slik du egentlig vil.

Din oppmerksomhet er det mest verdifulle du har. Kanskje er det tid for å ta tilbake den tiden skjermen stjeler ved å skape rammer for oss selv, for våre barn, for elever i skolen, som gjør at vi klarer å begrense bruken. På den måten kan vi ta kontroll over skjermen slik at skjermen ikke lenger kontrollerer oss.

Avslutningsvis er Samsung sitt slagord «design your life» noe å reflektere over. For hvem er det som utformer livet?

Hør våre kommentatorer snakke om vindmøllekrangel, fødetilbudkrangel, påske, påskekrim og Game of Thrones

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre

På forsiden nå