Kronikk

Nord universitet for framtiden

Nylig la jeg frem et forslag til ny studiestedsstruktur for Nord universitet. Som forventet har forslaget skapt stor debatt.

«Det har vært store endringer i kravene til kvalitet i forskning og undervisning de siste fem-seks årene» skriver rektor ved Nord universitet Hanne Solheim Hansen.  Foto: LEIF ARNE HOLME

Saken oppdateres.

La meg aller først slå fast: Vi har stor forståelse for at ansatte og andre i lokalsamfunnene reagerer med sorg og bekymring. Beskjeden har vært tung å gi på enkelte steder, både til ansatte og andre som brenner for sitt lokalmiljø. Vi vil følge opp ansatte tett i den videre prosessen.

Nord universitet kan kun ta ansvar for det vi har ansvar for. Når organiseringen av aktiviteten ved universitetet ikke er økonomisk bærekraftig og til hinder for at universitetet når sine mål, er vi nødt til å se på hvordan vi organiserer virksomheten. Forslaget om ny studiestedsstruktur er et ledd i dette arbeidet.

Rapporten om studiestedsstrukturen handler både om å se inn i framtiden, og om å svare på de endringene som allerede har skjedd i universitets- og høgskolesektoren. Forslaget innebærer en samling av forskning og utdanning i større og sterkere fagmiljøer, som skal styrke universitetets evne til å levere forskning og kandidater av høy kvalitet – og skape nødvendig rom for utvikling.

Les også denne kronikken: En advarsel til styret i Nord universitet

Det har vært store endringer i kravene til kvalitet i forskning og undervisning de siste fem-seks årene, og mange av disse er vedtatt av Stortinget med bredt flertall. Kravene om forskningsbasert utdanning er skjerpet, noe som innebærer at utdanningene skal forankres i forskningsaktive fagmiljøer. Det er innført nye karakterkrav både for opptak til grunnskolelærerutdanningene og sykepleieutdanningen.

Innen lærerutdanningene har kravene til de faglige ansattes formelle kompetanse økt betydelig, som følge av at lærerutdanningene gikk fra å være treårige bachelorutdanninger til femårige masterutdanninger. Det er igangsatt arbeid for å løfte flere andre profesjonsutdanninger til masternivå, som igjen vil utløse nye krav til aktive og anerkjente forskningsmiljøer som grunnlag for de nye utdanningene.

Det er viktig å understreke at disse kravene gjelder og vil gjelde alle institusjonene som tilbyr utdanningene, uavhengig av om de er universitet eller høgskoler. Men det er kun som et samlet universitet, med en etablert kultur og infrastruktur for forskning, at Nord universitet kan innfri disse økte kravene.

Les mer: - Nord universitet må selv bestemme om de vil legge ned Namsos

Nord universitet møter først og fremst sitt regionale ansvar gjennom å sikre et sterkt universitet. For å være en regional utviklingsaktør må vi sikre sterke og levedyktige fagmiljøer. Vi må samle faglige ressurser, og vri ressursbruken fra infrastruktur som husleie, til faglig aktivitet. Forslaget innebærer i ikke redusert antall studieplasser, men at utdanning og forskning vil skje på færre steder og på andre måter.

Å innfri de nye kravene til utdanningene og å motivere studenter til å både begynne hos oss og til å gjennomføre studiene, er en viktig målsetting og utfordring i dag. Det innebærer at vi må legge til rette for sterke fag- og læringsmiljøer som motiverer studentene til å komme til vårt universitet.

Bak rapporten ligger det et omfattende analysearbeid, blant annet av søkertall. Fordi vi ønsker å tilby et godt læringsmiljø for studentene er også de totale søkertallene for studiestedene vurdert over tid. Vi har også sett på gjennomføring, altså hvor mange som faktisk fullfører utdanningen de har startet på.

Les også Tone Sofie Aglens kommentar: Universitetet som blir dømt nord og ned

Nord universitet er store på landsbasis både når det gjelder lærerutdanning og sykepleieutdanning. Behovet for kandidater til disse yrkene er særlig stort i den regionen universitetet er til stede i.

Vi planlegger ikke færre studieplasser verken for lærer- eller sykepleierutdanningen. Tvert imot mener vi at de strukturendringene som foreslås er en forutsetning for at vi kan opprettholde og øke kandidattallene til disse viktige utdanningene.

For å sikre god søking til studieprogrammene må Nord universitet utvikle studiesteder som er attraktive for studentene – og som tiltrekker seg arbeidskraft. Gjennom økt faglig kraft er målet at vi kan øke kandidattallene, og også legge til rette for å levere utdanningene desentralisert i regionene.

Les også Adresseavisens mening: Distriktene trenger utdanning

På kort sikt er økonomien til universitetet i orden. Men slik situasjonen er nå bruker universitetet avsetninger både til utvikling og delvis også drift, og avsetningene vil bli brukt opp i løpet av de nærmeste tre til fem årene. Vurderingene er derfor at vi må endre driften slik at vi årlig kan omfordele ca. 100 millioner kroner fra infrastruktur til forskning og utdanning.

De valgene som nå tas skal styrke universitetet på sikt. Endringene det legges opp til skal gi økt forskningsaktivitet i regionen – og utdanne det antallet kandidater regionen har behov for, med et relevant og oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Ledelsens viktigste oppgave er å sikre at det kontinuerlig gjøres de tiltak som er nødvendig for å sikre at Nord universitet er et sterkt universitet. De avveiningene jeg har gjort, sammen med lederne på institusjonen, har vært krevende. Og noen av forslagene som fremmes smerter for dem som i størst grad blir berørt. Men samtidig er jeg trygg på at hovedtrekkene i min innstilling er endringer som må gjøres for å sikre at Nord universitet kan levere i tråd med nasjonale og regionale forventninger i årene framover.

Hør våre kommentatorer snakke om vindmøllekrangel, fødetilbudkrangel, påske, påskekrim og Game of Thrones

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre

På forsiden nå