Kronikk

Innovasjon er ikke bare duppedingser

Innovasjon assosieres ofte med duppedingser og teknologiske nyvinninger og gir forventninger om økonomisk gevinst og næringsutvikling.

Universitetsskolesamarbeidet i Trondheim (USSiT) er et prosjekt der NTNU samarbeider med blant andre Charlottenlund ungdomsskole. Bilde er fra Adresseavisens serie om klasse 10 C ved skolen i 2016.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Ved NTNU er det nylig satt i gang et program for kunnskapsbasert innovasjon der 15 innovasjonsledere skal arbeide for at kunnskap og forskningsresultater fra universitetet skal komme samfunnet til nytte. En av innovasjonslederne er knyttet til universitetsskolesamarbeidet i Trondheim (USSiT) som siden 2015 har arbeidet med innovasjon i skole og lærerutdanning. Men hva er innovasjon i denne sammenheng?

LES OGSÅ: På tide å skrive om «Vinsjan på kaia»

Innovare kommer av latin og betyr å skape noe nytt – til det bedre. At noe nytt gjennomføres i praksis. Dette kan være nye produkter, nye arbeidsmåter, eller nye organisasjonsformer.

Anne Berit Emstad 

Ingrid Stenøien 

Innovasjoner springer ut fra nye ideer og ny kunnskap. Forskning og innovasjon er derfor nært forbundet. Man sier gjerne at mens forskning skaper nye muligheter, skaper innovasjon ny virkelighet. Utfordringen er ofte at avstanden mellom forskning og praksis er stor. Det snakkes om teori-praksis-gapet med forskning som ikke er relevant for praksisfeltet, og praksisfelt som mangler erfaring med å bruke forskning. USSiT er etablert for å bygge bro over dette gapet og legge til rette for innovasjoner i skole og lærerutdanning.

LES OGSÅ: Trondheim trenger opp mot 600 grunnskolelærere innen 2030

USSiT er et partssamarbeid mellom NTNU, Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune om universitetsskoler - som i dag er Huseby barneskole, Charlottenlund ungdomsskole og Charlottenlund videregående skole. Ideen er at samskapt forskning og utvikling (FoU), det vil si tett samarbeid mellom forskere og lærere om praksisnær FoU i skole og lærerutdanning, skal bidra til bedre undervisning og veiledning for elever og studenter.

Fri flyt av kunnskap pekes gjerne på som en viktig forutsetning for innovasjon. Universitetsskolene skal være en slik arena der erfarings- og forskningsbasert kunnskap kan utfoldes og smeltes sammen til noe nytt og bedre. Målet er å bidra til at utdanningsforskning blir mer relevant, lærerutdanningen mer praksisnær og at undervisning og veiledning blir mer utforskende og forskningsbasert.

Ved årsskiftet 2018/2019 kunne USSiT rapportere om 49 samskapte FoU-prosjekter på en rekke ulike fagområder i universitetsskolene. Mange er lærerinitierte prosjekter med fokus på klasseroms- og veiledningsrelaterte problemstillinger. Mange av disse er allerede presentert på konferanser i inn- og utland og det er publisert artikler i ulike fag- og vitenskapelige tidsskrifter. Noen av prosjektene er initiert av universitetet og lærerutdanningen. Seks av prosjektene er doktorgradsprosjekter der lærere tar doktorgrad. Tre av doktorgradsstipendiatene har arbeidssted på hver sin universitetsskole, tre er på NTNU, og alle arbeider med problemstillinger som er relevant for skolene og for lærerutdanningen.

LES OGSÅ: Dumt og trist at noen har ødelagt skolen vår

Et kjennetegn, men også en utfordring med innovasjonsprosesser er at de tar tid. Resultater fra FoU-prosjektene i USSiT begynner imidlertid å vise seg, og fører til at nye arbeidsformer tas i bruk i undervisningen på universitetsskolene. Dette er bra, men kanskje enda viktigere er at den samskapte FoU-aktiviteten bidrar til at både undervisnings- og veiledningspraksiser blir mer utforskende og forskningsbasert. Sist men ikke minst utvikles det organisasjonsmodeller som understøtter systematisk arbeid og samarbeid om FoU i universitetsskolene. Innovasjon på universitetsskolene betyr på denne måten både nye undervisningsmetoder, nye arbeids- og samarbeidsmåter og nye organisasjonsformer.

Men hva med elever og studenter som ikke går på, eller har praksis på universitetsskolene? NTNU har lærerstudenter i 110 andre partnerskoler. Kommune og fylkeskommune har elever i 51 grunnskoler og 31 videregående andre skoler. Hvordan skal innovasjonene som utvikles i USSiT også komme disse til gode?

Prosjektperioden for USSiT gikk ut 31.01.2018, men partene har nylig signert en ny 10-årig rammeavtale som skal sikre at lærere, forskere og studenter kan samarbeide tett over lang tid. I den nye rammeavtalen er det et eksplisitt mål at kunnskapen som utvikles i universitetsskolene, skal spres til andre skoler og partnerskoler. Universitetsskolenes oppdrag blir dermed både å være innovasjonsarena og fungere som utviklingsagenter for skoleutvikling. Den nye rammeavtalen åpner dessuten for innlemming av tre nye universitetsskoler; to grunnskoler og en videregående skole. En av hensiktene med utvidelse er å sikre spredningskapasiteten i USSiT.

LES OGSÅ: Idealer og realiteter i trondheimsskolen

I tillegg til at fri flyt av kunnskap og tilstrekkelig tid er nødvendige premisser for innovasjon, kreves også nok ressurser. Ressurser betyr i denne sammenheng ofte folk, og USSiT er nylig forsterket med en innovasjonsleder. Innovasjonslederen skal være NTNUs brobygger i samarbeidet. Hun skal på den ene siden identifisere bidrag fra universitetsskolene som kan styrke lærerutdanningen. På den andre siden skal hun sammen med forskere gå i dybden av forskningsresultater for å identifisere og realisere ideer til mulige innovasjoner i skoler. Innovasjonslederen skal med andre ord inngå i samskapingsprosesser både på universitet og på universitetsskolene.

Etter snart fire år med USSiT ser vi at gapet mellom forskning og praksis kan tettes igjen med samskapt FoU. En 10-årig rammeavtale og ny innovasjonsleder er en god start på fortsettelsen. Vi har til nå vært vitne til stort engasjement og sterk innovasjonsglød i USSIT, særlig på universitetsskolene - og kanskje er nettopp engasjement den viktigste betingelsen for innovasjon?


På forsiden nå