Kronikk

Vi kan bare ane hvor store køene vil bli fremover

Det er dessverre ikke nytt for oss at de utviklingshemmede i Trondheim har et uakseptabelt dårlig tilbud.

Til gatene: I april i år protesterte brukere og pårørende på det tilbudet som kommunen gir dem.  Foto: privat

Saken oppdateres.

Det er heller ikke nytt at mange står altfor lenge i kø for få botilbud. Når både brukere, pårørende og ansatte protesterer, er det all grunn til å ikke bare lytte – men reagere. Trondheim trenger et løft for å holde de løftene vi har gitt til de svakeste.

Erling Moe (V)  Foto: Terje Svaan

Dette er ikke en gruppe som ofte tar til sterke virkemidler for å fremme sin sak. Det er oftest sterke grupper som er de mest høylytte. Denne mangfoldige gruppen er heller ikke så mange at de gjør store utslag i valget. Nå er det likevel nødvendig at vi som politikere rydder opp og bevilger det som er nødvendig ikke bare for å opprettholde tilbudet, men for å løfte det til et forsvarlig nivå. Dette er folk som har like store rett til et fullverdig liv som oss vanlige. Kanskje må vi denne gang ofre noe for de mange for å bevilge mer til de som trenger det aller mest. Det er det politikk bør handle om.

LES OGSÅ: - Vi er opprørt over mangelen på styring

På et åpent møte i rådhuset forrige uke sto mange pårørende fram og fortalte hvor ille det var. Det var en evig kamp for å først få et tilbud, og deretter kjempe hele tiden for at tilbudet var akseptabelt. Det ble brukt begrep som at de pårørende opplevde seg som hår i suppa, at deres barn bare kunne slutte å drømme om et godt tilbud. Det ble dokumentert en systematisk innstramming de siste 20 årene. Flere skulle inn i de samme knappe rammene. Det ble vist lav bemanning, mange ekstravakter og rapporter ved tilsyn i betydelig omfang. Dette ble også bekreftet av de tillitsvalgte.

Noen gir inntrykk av at dette kommer overraskende. Sannheten er at det har vært oppe i flere budsjettrunder – uten å få skikkelig gjennomslag. Det taper fort for eldre og skole. Det gjør at Trondheim ikke framstår som mønsterkommunen for de svakeste slik målet har vært.

LES OGSÅ: Ungene fortjener samme tilbud overalt

Når det behandles politisk, gis det begrepet merforbruk. Det er byråkratisk og politisk manipulasjon. Det er ikke overforbruk – det er langvarig underbudsjettering. Under budsjettarbeidet i fjor høst sto det i budsjettdokumentet at merforbruket innen bo- og aktivitetstilbud var på 35 millioner kroner i år. Det kommer fra «kraftig vekst i vedtak om tjenester til brukere og påfølgende økte lønnskostnader». Det er ingen vurdering om disse tjenestene er tildelt fordi de er nødvendige - det er de helt sikkert. Et tiltak var blant annet å flytte ut fra bofellesskap de som ikke har diagnose som utviklingshemmet. Hva med de belastninger det vil være for de som må flytte? Nå sier kommunaldirektøren at dette ikke er mulig av hensyn til beboerne og at det heller ikke vil en økonomisk gevinst. De må jo få et annet tilbud.

Det som i rådmannens budsjettforslag var 35 millioner i underskudd er nå blitt til 70 millioner, et stort tall vi skulle ta stilling til i formannskapet nylig. Det er heller ikke nok til å gi de det gjelder et ikke bare forsvarlig, men et godt tilbud. Det trengs sannsynligvis godt over 100 millioner for å nå de mål vi i fellesskap har forpliktet oss til. Venstre tok initiativ til å bevilge 100 millioner nå, sammen med Høyre og Frp. Flertallets forslag på rundt 80 millioner ble vedtatt. Uansett representerer denne sektoren store økonomiske utfordringer i årene framover.

DEBATT: Rådmannen driver bevisst underbudsjettering

Siden 2005 har det vært et mål å fjerne køen for utviklingshemmede. Det var kommunaldirektøren for helse og velferd som satte målet. Det skulle satses mer på bofellesskap, også fordi det var billigere. På det tidspunktet var 40 i køen for dette tilbudet. Fortsatt er det rundt 30 i kø, og med manglende satsing på bofellesskap vil den ikke gå ned. Rita Ottervik lovte at køen skulle være avskaffet i 2014, det er den ikke. Ventetiden for bolig akkurat nå er opp til tre år og to måneder (37 måneder). Politikernes eget mål er at ingen skal måtte vente mer enn seks måneder. Neste år kommer det et nytt bofellesskap med ni plasser. Det neste bofellesskapet kommer etter planen i 2022. Vi kan bare ane hvor stor køen er da.

Trondheim er ikke et utstillingsvindu for hvordan vi behandler de svakeste blant oss. Dette er et politisk ansvar. En bedre hverdag for alle er tittelen på kommunens egen plan for utviklingshemmede En bedre hverdag for alle må også inkludere de drøyt som bruker kommunens bo- og aktivitetstilbud, og ikke minst de mange som står i kø. Nå må vi gjøre et stort løft for å holde løftene vi har gitt.

Hør våre kommentatorer snakke om vindmøllekrangel, fødetilbudkrangel, påske, påskekrim og Game of Thrones

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Russegrupper er den største ekskluderinga, som er rett foran øynene våre

På forsiden nå