Kronikk:

Venstresiden har kjørt seg fast i et svart-hvitt syn på profitt

Økonomisk gevinst kan bidra til å styrke det offentlige velferdstilbudet - og hindre offentlig «sløsing».

«Nei til profitt på velferdstjenester» var én av flere hovedparoler under årets 1. mai-tog i Trondheim. Kronikkforfatteren mener profitt kan være bra.   Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Et nytt kommunevalg nærmer seg. Høyre- og venstresiden skal atter en gang diskutere om vi bør slippe til private, kommersielle aktører i velferden. Det burde vi, fordi profitt kan bidra til å styrke det offentlige velferdstilbudet.

Dette er bystyret i Trondheim, ledet av Arbeiderpartiets Rita Ottervik siden 2003, ikke enig i. I 2016 ga Trondheim kommune beskjed om at de ikke lenger ønsket at private, kommersielle barnehager skal etablere seg i Trondheim. Og som en del av valgkampstrategien inn mot kommunevalget i år, har ledelsen i Arbeiderpartiet samlet seg om følgende formulering: «Våre kommunepolitikere skal stoppe kommersialiseringen av velferden.»


Begrepet «velferdsprofitør» gjorde for alvor gjort sitt inntog i den politiske debatten for et par år siden. Ordet profitt blir brukt med negativ betydning. Venstresidens skepsis mot å gjøre fortjeneste er først og fremst ideologisk begrunnet.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Slik jeg ser det, kan og skal retten til å ta ut økonomisk gevinst være til fordel for det offentlige tilbudet. Om dette foregår på riktige premisser, vil en slik ordning for det første gi det offentlige større fleksibilitet. Stat og kommune kan kjøpe en tjeneste når det trengs, og på samme måte avslutte denne avtalen når behovet endres. På denne måten blir velferdsstaten omstillingsdyktig og fleksibel. For at dette skal være realistisk, må det finnes et økonomisk incentiv for kommersielle aktører til å satse og investere.

Et eksempel på dette så vi i 2003, da Stortinget inngikk barnehageforliket. Man likestilte da kommunale og ikke-kommunale barnehager for å sørge for full barnehagedekning. Det offentlige tilbudet hadde ikke nok kapasitet og var ikke i stand til å levere dette raskt nok gitt Stortingets vedtak.

  • På knappe to måneder har Adresseavisen fått mer enn 50 leserinnlegg om Trønderenergi og enda flere om vindkraft på Frøya. Her er noen av dem.

Når private aktører tilbyr det offentlige fleksibilitet, betyr det at de tar risiko. Enhver mulighet til å tjene penger, involverer også risikoen for å tape penger. Hadde ikke muligheten for økonomisk gevinst vært tilstede, er det grunn til å tro at det blir gjort færre investeringer. Det er derfor ikke urimelig at de private aktørene kan forvente noe avkastning på innskutt kapital. Det bør likevel være som et prinsipp at utbyttet fra en offentlig finansiert tjeneste skal stå i forhold til den risikoen aktøren faktisk tar. Er utbyttet stort over tid, kan dette tyde på at staten betaler en for høy pris, mangel på konkurranse eller at det er satt for lave krav til kvalitet. I så fall bør avtalen med aktøren reforhandles.

En annen positiv effekt av økonomisk gevinst og konkurranse er at det kan ha en oppdragende effekt og oppfordrer til effektiv drift og nye løsninger som hever kvaliteten i tilbudet.

LES OGSÅ: Privat profitt redder velferden

For de private aktørene er det ikke bare positivt, men helt nødvendig, å drive med økonomisk overskudd. Det er med på å dekke kortsiktig gjeld, og bidrar normalt til å sikre at aktøren har såkalt positiv arbeidskapital. En positiv arbeidskapital er et mål på god likviditet, og gir uttrykk for selskapets handlingsrom. Det er avgjørende for å kunne utføre nye investeringer og satsinger som igjen vil stimulere til innovasjon og nyskapning.

Det er heller ikke fritt frem for de private aktørene, selv om det til tider blir fremstilt slik. De må operere innenfor et rammeverk bestemt av stat og kommunen, som styrer både de økonomiske rammene og stiller en rekke kvalitetskrav. Om en velferdstjeneste samtidig blir utført for samme kostnad som et offentlig alternativ, ser jeg ikke problemet med at noen sitter igjen med en regulert, økonomisk gevinst.

LES OGSÅ: Hvorfor skal noen tjene penger på andres ulykke?

I media får vi gjerne presentert skrekkscenarioene. Utallige avisartikler peker på private aktører som tjener seg rike på andres tragedier eller sårbare situasjoner. Det kritiske perspektivet handler som regel om profitten i seg selv, og veldig sjeldent om det eksisterende tilbudet. Kan en privat aktør raskt gjøre stor fortjeneste på å tilby en velferdstjeneste, til samme kostnad som et offentlig alternativ, er dette et rødt flagg. Dette kan indikere at det offentlige ikke er effektive nok, eller at reguleringer og anbud er dårlig utformet. Da bør vi heller spørre oss om hvorfor dette svikter, i stedet for å mistenkeliggjøre de private aktørene.

Det finnes en rekke eksempler på at offentlige midler blir brukt lite effektivt eller direkte misbrukt. Det gjelder både offentlige og private aktører. I et marked der det er reell konkurranse mellom tilbudene, finnes det et sterkt incentiv for å redusere ineffektiv drift. Man kan i tillegg se for seg at det blir vanskeligere å slippe unna med misbruk, fordi aktørene må konkurrere med gode tjenester til riktig pris.

LES DEBATT: Ikke visste jeg at kommunen mente en spesialskole egnet seg best for «slike som meg»

De private aktørene kan også bidra til økt mangfold i våre velferdstjenester. Tjenestene de leverer passer kanskje bedre for et utvalg forbrukere, og måten de driver på blir kanskje foretrukket av de ansatte. Det siste blir beskrevet av styrer i en privat barnehage, i Nettavisen 13. mai 2019.

Fremover vet vi at velferdstjenestene i alle norske kommuner vil bli utfordret av forventet nedgang i oljeinntektene og en voksende andel eldre i befolkningen. Venstresiden har kjørt seg fast i et svart-hvitt syn på profitt, og virker å være mer opptatt av å henge ut aktørene som sitter igjen med overskudd, enn å tilstrebe kvalitet og forbedring. Vi bør i stedet fokusere på hvordan det offentlige blir styrket og kan lære av de private aktørene, slik at det samlede velferdstilbudet blir best mulig, for flest mulig. Er man enig i det, kan man for eksempel stemme Høyre ved kommunevalget nå til høsten.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå