Kronikk

Historikere, kom ut av skyttergravene!

Skal vi lykkes med en kunnskapsbasert debatt om Olav Haraldsson, må fagkunnskapens fremste representanter møte omgivelsene med større åpenhet.

Hvordan så Olav ut? Olav Haraldsson, slik Kristoffer Hivju fremstilte ham i sin forestiling i Nidarosdmoen i 2014. Debatten rundt Olav går hovedsakelig på hvordan har var.  Foto: Ole Martin Wold

Saken oppdateres.

Takk til Axel Christophersen og Tore Skeie for innlegg i debatten som har fulgt åpningen av Klemenskirke-utstillingen! Vi er enige om mye.

Samtidig er det nok lett å blande hvem som sier hva når det er flere stemmer i en debatt. Vi tror både Skeie og Christophersen ville ha tjent på å lese vårt innlegg én gang til. Vi anerkjenner deres faglige innsikt og regner med de ikke behandler sine historiske kilder med like lav presisjon som vårt innlegg.

LES OGSÅ: Historien bak Klemenskirken viser at Tore Skeie har rett

I motsetning til hva Skeie og Christophersen hevder, skiller vi tydelig mellom kunnskapen om Olavs virkelige liv og virkningshistorien. Vårt anliggende er ikke, slik Christophersen tillegger oss, å «fastholde og styrke forestillingene om Olav Haraldsson som den helgen ettertiden gjorde ham til.» I vårt innlegg var hovedbudskapet å utfordre til mer forskning.

Øyvind Håbrekke  Foto: Per Sveinung Larsen

Tore Skeie synes knapt nok å ha lest vårt innlegg. På generelt grunnlag slår han sammen vårt og to andre innlegg i debatten og betegner alle disse som «såpass oppkonstruerte og preget av mangel på elementær historisk forståelse og kunnskap, at en historisk diskusjon på slike premisser vil være ganske meningsløs.». Etter denne salven er han frimodig nok til å erklære at dette er hans siste innlegg i debatten.

SE STORT BILDEGALLERI: Kronprisen åpnet Klemenskirken

Det kunne være lett å trekke den konklusjon at dette bare er en arrogant avvisning fra en historiker som ikke nedlater seg til å diskutere med andre enn eget fagmiljø. Det ville imidlertid være galt å plassere Skeie i en slik bås. Han har tross alt gjennom sin nye bok, som vi også roser i første innlegg, gitt et stort bidrag til bred offentlig oppmerksomhet om disse spørsmålene. Vi skriver derfor velvillig hans utfall på en annen konto.

Bjørn Are Davidsen   Foto: Martin Haagensen

Det er mulig Skeie reagerer på at vi har tillatt oss å antyde at det finnes perspektiver han kunne ha viet mer oppmerksomhet. Men i sitt siste innlegg berører han nettopp noe av den kulturelle sammenhengen rundt Olavs virke: «I sitt kristningsverk skilte Olav seg lite fra andre konger på samme tid. Kristningsprosessen føyer seg pent inn i et større historisk mønster.» Det er nettopp denne konteksten vi mener er av interesse fordi den kan supplere de beskrivelser Skeie gir av Olav. Hva slags kristendom hadde Olav møtt? Hva var dette større historiske mønsteret, bortsett fra at flere enn Olav brukte makt? Hva skjer med en som opplever Europas katedraler, og som møter en etablert skriftkultur, nye rettslige og etiske prinsipper, og lærde med røtter i antikkens kulturarv?

Vi fastholder at tro, ideer og andre europeiske impulser på dette feltet er av stor interesse. Vi påstår likevel ikke, slik Skeie antyder, at troen var hans primære drivkraft. Andre stemmer i debatten har brukt begreper som «Olavs kristningsverk» og «Guds verk i Olav». Vi har ikke gjort det. Vi slutter oss gjerne til dem som vil avlive mytene om at Norge ble kristnet ved slaget på Stiklestad og at kristningsprosessen er Olavs fortjeneste.

Olav-debattens gang:

  • Først holdt forfatter Tore Skeie et foredrag ved åpningen av Klemenskirken.
  • Dordi Skuggevik reagerte sterkt: Skeie dømmer med tilbakevirkende kraft.
  • NTNU-professor rykket så ut med Skeie-støtte: Han har rett.
  • Tankesmien Skaperkraft hev seg inn i debatten, med støtte til ett av Skuggeviks poenger .
  • Også Heidi Thorp Stakset bidro: Olavs dåp er avgjørende for å forstå hans prosjekt.
  • Vi er enige med Skeie og Christophersen i at makt var en bærende drivkraft på denne tiden. Men vi ser ikke at det er historisk belegg for å avvise alle andre drivkrefter, verken hos Olav eller hans etterfølgere. Olav og biskop Grimkjell innførte den første kristenretten i Norge. I generasjonene frem mot landsloven i 1274 skjedde en humanisering av retten generelt, der et nytt menneskesyn fikk prege lovverket. Fant slike grunnleggende endringer sted utelukkende som et resultat av kongers og høvdingers voldelige maktspill?

    Som vi sier i vårt første innlegg, er vi enige med Skeie i at kildene først og fremst forteller hva Olav Haraldsson gjorde. Men når Christophersen beskriver byggingen av Klemenskirken som utelukkende motivert av makt, er det likevel en tolkning. Kan ikke Olav ha vært påvirket av ideene, troen og menneskene han hadde møtt? Manglet han for eksempel ikke også ugjerninger å gjøre bot for? Så han ingen mulige effekter av kirkebygging, utover sin egen makt?

    Vi vet ikke. Kildene sier for lite, men vi mener slike spørsmål er naturlige i utforskningen av hvem Olav Haraldsson var, hvor han kom fra og hva han ble gjort til. Her må vi skille mellom Olav som person og de endringer han ble en katalysator for. Men alt skjedde i en større historisk og kulturell kontekst. Fortellingene om Olav er – uavhengig av historisk troverdighet – et viktig bakteppe for utviklingen av Norge som nasjon, sammen med en rekke andre impulser, lokale og internasjonale.

    LES OGSÅ: Gir 19 millioner slik at Klemenskirken kan vises fram for publikum

    Skaperkraft ønsker gjennom prosjektet JUBTI å benytte de kommende jubileene til å løfte frem flere spørsmål disse fortellingene og impulsene reiser. Ett eksempel er nettopp forholdet mellom makt og idealer, som vi her diskuterer. Dette var forøvrig gjennomgangstema på Alliansekonferansen som nylig ble arrangert av Olavsdagene i Sarpsborg i anledning tusenårsmarkeringen for bryllupet mellom Olav og Astrid.

    Vi har det siste året møtt en rekke historisk-faglige miljøer. Vi merker en utstrakt interesse for å benytte jubileene i årene fremover til å stimulere en bredere offentlig samtale om historien, om virkninger og betydning for samtid og fremtid. Dersom svarene fra Christophersen og Skeie skulle være representative for møtet mellom fagmiljøer og interesserte omgivelser, vil det neste tiåret bli en lite konstruktiv affære. Heldigvis er det ingen grunn til å tro det.

    På forsiden nå