Kronikk:

Biskop Grimkjell – olsokfeiringens fødselshjelper

3. august 1031 er alteret i Klementskirken arena for en skjellsettende begivenhet. To aktører: En levende og en død, biskop Grimkjell og Olav Haraldsson. 

Fra Spelet om Heilag Olav i 2010: Biskopen Grimkjell spilt av Arne Espen Dillan og kongen spilt av Henrik Rafaelsen og til høyre Tormod Kolbrunarskald spilt av Paul Ottar Haga.  Foto: Leif Arne Holme

Saken oppdateres.

Liket av Olav Haraldsson hadde blitt gravd opp etter å ha ligget ett år i jorda etter slaget på Stiklestad 29. juli 1030 og biskop Grimkjell hadde konstatert at Olavs legeme var friskt og negler og hår hadde vokst. Grimkjell så dette som et budskap fra Gud og han helligkåret Olav.

Olav Haraldsson var i likhet med to av sine forgjengere, Håkon den gode og Olav Tryggvason, kristne da de falt i slag. I motsetning til de andre to ble altså Olav Haraldsson helligkåret og ble Norges rikshelgen og fikk med det avgjørende betydning for landets framtid. De to andre hadde imidlertid ingen aktør som kunne måle seg med Grimkjell, som var godt kjent med at engelske konger var blitt kanonisert etter sin død.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Stein Storsul 

Jens Petter Askim 

Roar Tromsdal 

Lars F. Stenvik 

Olav Haraldsson hadde vært på en reise omkring i Europa før han ble konge. Han herjet som viking i Sverige, Finland, Russland, Polen og Danmark, og fortsatte ferden til England, Frankrike og Spania. Særlig viktig var oppholdet ved hoffet i Wessex i England der han hadde møtt Grimkjell. Under oppholdet hos hertugen i Normandie ble Olav døpt med det øverste aristokrati og geistlighet tilstede. Det kan ha vært en strategisk handling, men også på grunn av en overbevisning. Olav kunne ha behov for en tro som ga tilgivelse for mange av hans handlinger. Han hadde blant annet vært med på mishandling og drap av erkebiskopen i Canterbury.

Olav ledet en hær av leiesoldater, og han hadde tjent store summer på utpressing, ran og lønn. Da han kom tilbake til Norge for å bekle landets trone i 1015, hadde han en kasse full av sølv med potensial til å bli en statskasse, men det fantes ingen stat i vår forstand av ordet.

Olav-debattens gang:

  • Først holdt forfatter Tore Skeie et foredrag ved åpningen av Klemenskirken.
  • Dordi Skuggevik reagerte sterkt: Skeie dømmer med tilbakevirkende kraft.
  • NTNU-professor rykket så ut med Skeie-støtte: Han har rett.
  • Tankesmien Skaperkraft hev seg inn i debatten, med støtte til ett av Skuggeviks poenger .
  • Også Heidi Thorp Stakset bidro: Olavs dåp er avgjørende for å forstå hans prosjekt.
  • Tore Skeie oppsummerte: Om vikingkonger, helgener og stråmenn
  • I Frankrike og England hadde de etablerte statsforvaltninger. Karl den Store hadde på slutten av 700-tallet gjort Frankerriket til en stormakt med et ordnet pengevesen og et styringssett basert på føydalisme. Det var tette bånd mellom Normandie og Wessex blant annet gjennom dynastiske forbindelser. Begge steder var kirker og klostre viktige samfunnsinstitusjoner og grunnpilarer i utdannelse og med et apparat til å ta hånd om eiendommer. Styringen var basert på skriftlighet i avtaler, regnskap, skatter, bøter, tjenester og avgifter. Konger og kirkelige institusjoner hadde funnet hverandre.

    Dette hadde Olav sett, og han må ha forstått at det var forbilder som kunne brukes hvis han skulle holde på makten som konge i Norge. Da han drar fra England i 1015, har han tatt med seg fire biskoper som sagaen kjenner navnet på. En av dem er Grimkjell. Han må ha vært et usedvanlig administrasjonstalent som Olav har satt i sving med flere prosjekt. Ett av dem var en lovrevisjon. På Mostertinget, som best kan sammenlignes med et kirkemøte, får Olav vedtatt en ny lov som Grimkjell har forfattet i 1024. Det er den såkalte Kristenretten som gir kongen (og kirken) vide fullmakter. Det aller viktigste, er at hedendommen blir forbudt. Den fratar regionale og lokale høvdinger mye av maktgrunnlaget. Et statskupp? Denne loven ble deretter raskt vedtatt på Gulatinget og Frostatinget og gjort gjeldende for hele landet.

    SE STORT BILDEGALLERI: Kronprisen åpnet Klemenskirken

    Som sin forgjenger Olav Tryggvason starter Olav Haraldsson å slå mynt, trolig med en angelsaksisk myntslager i Kaupangen ved Nidelva. Det var med penger man drev handel på steder han hadde vært, og det var viktig at handelen foregikk på kjøpsteder og i byer der kongen hadde kontroll. Begge Olav-ene hadde tatt initiativ til byoppkomst og gjenreising. Olav Haraldsson hadde sågar grunnlagt den første befesta byen i Norge, Sarpsborg, i 1016. Det var etter forbilder han hadde møtt i Europa.

    Olav Haraldssons kongsgjerning gikk godt i mange år. Riktignok styrte han med hard hånd og opposisjon ble brutalt slått ned. Etter hvert vokste en motstand mot han opp og med hjelp av danskekongen, Knut den mektige, så gikk det ikke bedre enn at han måtte flykte til et eksil i Holmgard i dagens Russland i 1029.

    LES OGSÅ: Gir 19 millioner slik at Klemenskirken kan vises fram for publikum

    Der samlet han en militær styrke som ble komplettert i Sverige, på veien til Stiklestad, i et forsøk på å gjenvinne makten. Her blir han drept av sine motstanderne med hjemmel i frostatingsloven i 1030. Grimkjell var ikke med på Stiklestad, og han ble heller ikke med til Holmgard. Sommeren etter slaget blir han hentet fra et opphold hos sin niese på Oppland til Trøndelag av Einar Tambarskjelve, som heller ikke hadde vært med på Stiklestad. Denne augustdagen er Grimkjell altså tilstede i Klementskirken, som Olav Haraldsson hadde latt gjenoppbygge, og helligkårer Olav.

    Helligkåringen er et incitament for den handlekraftige Grimkjell. Han drar tilbake til England og sprer budskapet ved å lage det første Olavsofficiet, Olavsmessen, for den nye helgen blant høyadel og geistlige. Han pleier tett omgang med jarlen Siward av Northumbria og de to undertegner flere dokument sammen der Siward står i spissen for Olavsdyrkingen i England. Siward Jarl døde i 1055 i York. Han gravlegges i en kirke som er viet til St. Olav. Denne kirken antas å være reist i 1050 og er dermed den eldste Olavskirken vi kjenner til. Det finnes flere kirker i England viet til St. Olav enn i Norge!

    Uten Grimkjell hadde vi ikke feiret olsok, hatt pilgrimsvandringer til Nidaros eller feiret nasjonaldag på Færøyene den 29. juli hvert år.

    Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

    På forsiden nå