Kronikk:

Derfor vil Trønderenergi bygge ut vindkraft på Frøya og i Trøndelag

Den politiske debatten dreier seg mest om lokalisering og omfanget av fremtidige vindkraftverk. Den bør også handle om kraftforsyningens rolle som verdiskaper for regionen.

Bildet er fra byggingen av Norges største vindpark i Roan, som ble åpnet tidligere i år. I kronikken skriver konsernsjefen i Trønderenergi om hvorfor de vil bygge ut mer vindkraft.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

På nasjonalt hold er det stor enighet mellom de politiske partiene om norsk energipolitikk. Konsekvensene av energipolitikken har likevel vært spesielt viktig for vår region det siste tiåret, også takket være godt trøndersk politisk arbeid. Kraftforsyningen har like stor betydning for trøndersk verdiskaping – og konkurransedyktighet - som annen samfunnskritisk infrastruktur.

Energipolitikk er normalt ikke et tema i kommune- og fylkestingsvalget, men høringsfristen for den nasjonale rammen for vindkraft har gjort at dette indirekte har blitt satt på den politiske dagsordenen. De vindkraftverkene som nå realiseres mener vi både er viktig, og positiv for innbyggerne og næringslivet i Trøndelag.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Ståle Gjersvold  Foto: Kim Nygård

I 1991 besluttet Stortinget – gjennom den nye energiloven – at produksjon og omsetning skulle bli markedsbasert. Overføring av kraft er et naturlig monopol, og prissettingen av nettleien ble underlagt regulering av NVE. Tidligere hadde kraftselskapene forsyningsplikt, det vil si ansvaret for å bygge ut tilstrekkelig produksjonskapasitet i egen region. Prisene ble før denne endringen fastsatt politisk, basert på kostnadsdekning gjennom selvkostprinsippet.

Kraftkrevende industri var en pådriver for denne endringen. Det gamle systemet førte til det ble bygget ut overkapasitet, og til høyere kraftpriser enn det nye markedsbaserte systemet bidro til. Det nye systemet bidro til en mer effektiv kraftforsyning og lavere priser, samt en ønsket stans i utbygging av ny vannkraft. Kraftnettet i Norge ble tettere koblet sammen, samt linket opp mot utlandet. Import av kraft ble viktig både for å ivareta forsyningssikkerheten, og for å gi lavere kraftpriser til forbrukerne og næringslivet. Uten utenlandskabler måtte Norge vært selvforsynt i forhold til å ta høyde for flere nedbørsfattige år på rad – slik vår region måtte før 1991. Disse merinvesteringene i overkapasitet betalte for øvrig kundene for.

På knappe to måneder har Adresseavisen fått mer enn 50 leserinnlegg om Trønderenergi og enda flere om vindkraft på Frøya. Her er noen av dem.

Midt-Norge har i flere ti-år hatt en underdekning av egen produksjon i forhold til forbruket. I 2004 ble imidlertid kraftsituasjonen i Midt-Norge ytterligere forverret gjennom vedtaket om å bygge ut Ormen Lange. Det årlige kraftbehovet i regionen økte med formidable 1,6 TWh (mer enn forbruket til innbyggerne i Trondheim), og flaskehalser i sentralnettet gjorde at forsyningssikkerheten i regionen ble sårbar. Vedtaket ble gjort uten konsekvensutredning for hva dette ville bety for kraftforsyningen i Midt-Norge. Resultatet ble at myndighetene måtte innføre nye prisområder for å styre etterspørselen, og delte i 2005 Norge inn i fem regioner med ulike kraftpriser.

De siste femten årene har kraftprisen «i et normalår» vært høyere i Trøndelag enn i resten av landet. Midt-Norge har hatt en så anstrengt kraftsituasjon at systemet har vært nær å kortslutte – med den store samfunnsøkonomisk negative konsekvensen det ville gitt. Resultatet av denne situasjonen ble at vi fikk mobile gasskraftverk på Tjeldbergodden og Nyhamna, som inntil nylig har vært i beredskap. Situasjonen har blitt noe bedret de siste årene med nye forsyningslinjer både fra Sverige og fra Vestlandet.

LES OGSÅ: Politiet har tatt ned teltleiren - motstanderne går i anleggsområdet

Stortinget vedtok enstemmig i 2012, sammen med den Svenske riksdagen, fornybardirektivet som skulle gi 10% økning i fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2021. Fornybardirektivet ble vedtatt for å møte EUs 2020-utslippskrav. Alternativet hadde vært å nå de internasjonale klimamålene gjennom høyere fossilavgifter for forbrukerne og næringslivet, eller ved å gi subsidier til utslippsreduksjoner over statsbudsjettet. Politisk var det ønskelig at halvparten av utbyggingene – verdiskapingen – skjedde i Norge, da dette ikke var en del av avtalen med Sverige.

Produksjonen skulle være teknologinøytral for å minimere subsidiene, og fordi vindkraft har lavest utbyggingskostnad er det stort sett vind som har blitt realisert. For eierne av vannkraft – som Trønderenergi - var ikke vedtaket ubetinget positivt rent økonomisk. En lengre periode med kraftoverskudd vil medføre lavere kraftpriser, og mindre utbytte til våre eiere.

LES OGSÅ: Vindkraftmotstanderne: – Vi feirer gjerne jul her

Samme år (2013) som regjeringen ga konsesjon for å bygge en ny sentralnettlinje langs kysten av Trøndelag, vedtok regjeringen å gi konsesjon for vindkraft på Frøya. Ny vindkraftproduksjon i Trøndelag ble samordnet i konsesjonsbehandlingen av ny sentralnettlinje. For å bygge den nye sentralnettlinjen, en meget viktig investering for fremtidig verdiskaping i regionen, krevde Statnett at store deler av den nye produksjonen skulle bygges på sørsiden av Trondheimsfjorden. Prosjektet på Frøya var en del av denne helheten, sammen med de andre vindkraftprosjektene som nå bygges.

Det er med dette bakteppet man må se Trønderenergi sin vilje til å bygge ut vindkraft. Ny produksjon i Trøndelag, sammen med regionalnettutbygging og en ny sentralnettlinje, har bedret forsyningssikkerheten i regionen, gitt vekst for næringslivet og samtidig lavere kraftpriser. Vi var derfor en pådriver for utbyggingene på Fosen, og vi har vært en pådriver for å bygge ut de øvrige av våre konsesjoner.

Vindkraft har som all kraftutbygging både positive og negative sider. Utbygging av ny kraft og ny nett-infrastruktur har vært vårt viktigste mål det siste tiåret. Selv om selskapets beslutninger er basert på lønnsomhet, er det også vår samfunnsrolle å bidra til at Trøndelag har en sikker og god kraftforsyning. Samt sørge for at vi har lav nettleie, og like billig kraft som resten av landet.

Det mener vi trønderske lokale, regionale og sentrale politikerne fortjener honnør for at de har bidratt til.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå