Kronikk:

Slik bidrar vi til å teste nye metoder så barn lærer enda bedre

2020 er året for de nye læreplanene som skal fornye norsk skole. Hvordan og hva skal barna lære i årene som kommer – og hvem skal teste ut de nye metodene?

Fra høsten 2019 vil alle elever på 6. trinn i hele Midt-Norge får besøk av Vitensenteret i Trondheim gjennom prosjektet Superbit. I fagfornyelsen kommer programmering inn som en viktig kompetanse. Bildet er fra tidligere i vinter, da Birk og Snorre lekte seg på Vitensenteret sammen med bestefar Jarle Karlsen.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Norsk skole skal fornyes gjennom nye læreplaner. Nye fagområder som programmering skal inn i skolen og nye kompetanser skal utvikles. Det betyr at noen må drive med utviklingsarbeid. Noen må teste ut nye metoder, prøve ut alternative undervisningslokaler og kvalitetssikre relevante pedagogiske tilbud. Noen må ha tid og rom og faglig selvsikkerhet nok til prøve seg fram, teste ut noen sidespor og utvikle nye tilbud med høy kvalitet.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Arnfinn Stendahl Rokne  Foto: Marianne L Nielsen

Vitensentrene er institusjoner som kan gjøre nettopp dette. Vi jobber med å skape interesse og engasjement for naturvitenskap og teknologi på mange plattformer gjennom å stadig utvikle vår formidling. Vår spesielle metode er eksperimentet som en inngang til nysgjerrighet, relevans, tverrfaglighet og praktisk læring. I mangel av bedre norsk uttrykk kaller vi vårt fagområde for «science engangement».

I vitensentrene sitt nasjonale nettverk finnes store og små aktører. Noen er nye og noen har holdt på i over 30 år, som Vitensenteret i Trondheim. Felles for alle er sterke pedagogiske fagmiljøer med bredt sammensatt faglig kompetanse innen både realfag, design og andre fag. Vitensentrene jobber med utgangpunkt i læreplanene og forankrer alle sine skoletilbud i skolens behov, samtidig som vi forsøker å utfordre skolene på behov de ikke selv ser.

LES OGSÅ: Tøft å være forelder med dårlig råd i en rik by

Vitensentrene har en spennende kombinasjon av alternative læringsarenaer, som er mye mer enn bare utstillinger. Vår formidling foregår i planetarier, verksteder, uteområder og fleksible lokaler, som brukes til alt fra teater og vitenshow til foredrag. Men kanskje viktigst for skolene og fagfornyelsen er at de regionale vitensentrene gjennom flere år har bygd opp avanserte skaperverksteder med felles infrastruktur og en sterk delingskultur rundt aktiviteter og innhold.

Dette mener vi er begynnelsen på noe som bør bli en veldig viktig ressurs for norsk skole. Det er aktørene rundt oss enige i. Per i dag jobber Vitensenteret i Trondheim med tre nasjonale prosjekter, der vi gjennom en laboratorium-tilnærming leverer undervisning og utvikler, tester, feiler og forbedrer nye tilbud til skoleelever.

LES OGSÅ: Erna og Ingrid vil bruke én milliard på å trimme hjernene i Trondheim

I prosjektet Skaperskolen undersøkes skaperverkstedet som læringsarena. Prosjektet ledes av Naturfagsenteret og alle vitensentrene er arenaer og fagressurser. Gjennom tre år skal det utvikles undervisningopplegg i spennet mellom realfag, teknologi og kunst og håndverk. Det skal bygges nettverk mellom vitensenteret, barne- og ungdomskoler og faglærere. Prosjektet er en undersøkelse av hvordan man utvikler innhold i nasjonale nettverk, hvordan vitensentrene sine spesielle kompetanser kan komme best mulig til nytte for skolen og hvordan aktiviteter kan spres og tas i bruk av lærere på skolene i deres daglige undervisning. Skaperskolen er et eksempel på at vitensentrene er et effektivt laboratorium for utvikling av metoder og nyskapende undervisning.

Talentsenter i realfag er blitt en permanent ordning under Kunnskapsdepartementet. Her får elever med høyt læringspotensiale i realfag både dybde, bredde og gode sosiale nettverk med Vitensenteret som arena for tilbudet. Når prosjektet ble gjort til permanent ordning i 2019 er det fordi vitensentrene i Trondheim, Oslo, Bergen og Tromsø i tre år har fått være et laboratorium for hvordan man kan jobbe med denne målgruppa. Gjennom pilotering, evaluering, følgeforskning og tett nettverksarbeid har man laget en modell for hvordan man innenfor skoletiden kan gi elever med høyt læringspotensiale et tilpasset tilbud etter opplæringsloven. Og ikke minst er det jobbet fram metoder slik at lærere kan finne de elevene som bør få denne typen tilpasset opplæring.

LES OGSÅ: «Game over» for datamuseet på NTNU

Fra høsten 2019 vil alle elever på 6. trinn i hele Midt-Norge får besøk av Vitensenteret i Trondheim gjennom prosjektet Superbit. I fagfornyelsen kommer programmering inn som en viktig kompetanse. I en stadig mer digitalisert hverdag er programmering en viktig basisferdighet. Kunnskapsdepartement har gitt vitensentrene 50 millioner over fem år til å utvikle og prøve ut undervisning og lærerkurs i programmering. DNB Sparebankstiftelsen har gitt 20 millioner til Vitensenterforeningen og Lær Kidsa Koding for å kunne tilby utstyr til skoler og kodeklubber over hele Norge i forbindelse med Superbit. I tillegg har NRK involvert seg i prosjektet og vil lage innhold for både NRK Super og NRK Skole. Det er viktig at programmering ikke blir en teknisk disiplin, men kobles til samfunnet vi lever i. Vitensentrene er spesielt gode på dette, og brukes derfor som et laboratorium for undervisning som etter hvert skal bli en integrert del av skolehverdagen i Norge.

LES OGSÅ: Talentordning for flinke matte- og naturfagselever i Trondheim

Utviklingen som skjer på norske vitensentre, er formidabel og unik i europeisk sammenheng. Vitensenteret i Trondheim mener vi bare har sett begynnelsen på en viktig samfunnsoppgave for vitensentrene. Samfunnet trenger et laboratorium der Kunnskapsdepartementet og skoleeiere kan teste ut nasjonale prosjekter og ideer i mindre format med faglig tyngde og til en fornuftig pris.

I universitetskommunen og teknologihovedstaden Trondheim, som huser Norges største lærerutdanning, er potensialet for å bruke Vitensenteret som en sentral ressurs for innovasjon i både grunnskole og lærerutdanning stort. Trondheim bør ta en nasjonal rolle når det gjelder innovasjon i undervisning. Vi bør være en by der skoleeiere, lærerutdanninga, universitetet og Vitensenteret sammen kan skape en skole for fremtiden.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå