Debatt

Det viste seg at politikerne ikke var klar over kuttene

Er det «administrasjonen» eller politikerne i Trondheim kommune som styrer på vegne av grupper som døve og hørselshemmede?

Skal vi fortsatt måtte bruke dyrebare ressurser på å forsøke å bekjempe stadige kutt fra «administrasjonen», skriver Brita Fladvad Nielsen, her er sammen med datteren Aurora.  Foto: THERESE ALICE SANNE

Saken oppdateres.

På torsdag befant jeg meg i en fullsatt kinosal på Nova. Trondheim Døveforening arrangerte politisk debatt. I panelet foran oss satt samtlige partier på rekke. Kandidatene hadde blitt utdelt gode spørsmål, og det var tydelige forskjeller blant kandidatene. Noen, som Stine Hostad i Høyre, hadde selv bedt om å bli valgt som døvepolitisk talskvinne for Høyre, og vi husker henne godt fra kampen for Møller barnehage. Også Roald Arntsen fra Rødt har vi et godt forhold til, det er en mann som har satt seg godt inn i saken. Mona Berger fra SV imponerte med å introdusere seg med tegnspråk og med å ha satt seg godt inn i sakene.

LES OGSÅ: Møller barnehage berget - inntil videre

Det var stor forskjell på de som hadde satt seg inn i utfordringene til minoriteter som døve, og de som sa at de hverken hadde hørt om nedleggelsene eller kuttene som vi har opplevd de siste årene. Etter å ha hørt kandidatene snakke varmt i to timer om hvordan de skulle ta tak for inkludering og noe plankekjøring alá «vi skal lære av dere», brente jeg inne med ett spørsmål.

I forrige periode har vi sett nedleggelse av barnehage, kutt i barnehageansatte, forsøk på nedleggelse av Vaskeriet som gir jobbutsikter til døve, og nedleggelse av fritidstilbud for døve barn og unge. Barnehagenedleggelsen viste seg å være en avtale mellom statlig og kommunal administrasjon, som hadde hoppet bukk over demokratiske prosesser og brukerdialog. Politikere i Trondheim ble også tatt på sengen av beslutningen. Organisasjoner som TDF er en viktig støtte for mange personer som har en slik livssituasjon at de ikke kan betale medlemsavgift. Likevel blir de offentlige bevilgningene til organisasjoner som TDF stadig lavere.

LES OGSÅ: - Vil videreføre barnehagetilbudet for døve

Organisasjoner, foreldre, barn og andre støttespillere har dermed brukt store ressurser de siste to årene bare på å forsøke å stanse nedleggelser. Det ble tatt opp i FN og språkrådet prøvde advare også.

Mitt spørsmål handler om nettopp dette. I paneldebatten viste det seg nemlig at partipolitikerne ikke engang er det spor klar over disse kuttene. De uttrykte i stedet bekymring for det de ble fortalt, og formidlet et inntrykk av at «administrasjonen» i Trondheim kommune trer kutt ned over hodet på alle. Trondheim er full av gode krefter som ønsker å hindre at mennesker med sansetap faller utenfor. Men når vi stadig må kjempe for å få beholde eksisterende tjenester, har vi problemer med å holde frivillige møteplasser levende fordi vi er få og fordi vi går tomme for tid og energi.

LES OGSÅ: Flyttet 90 mil for å få sønnene i døvebarnehage - nå kan den bli lagt ned

Det blir vanskelig å vite hva man skal stemme når politikerne tydeligvis ikke har oversikt over hva rådmannen gjør eller planlegger. Et ønske om å være pilot for Nordahl-utvalgets reformasjon er en av de tingene vi frykter i neste periode, og som ikke bare vil ramme vår gruppe. Skal vi fortsatt måtte bruke dyrebare ressurser på å forsøke å bekjempe stadige kutt fra «administrasjonen», eller skal vi få lov til å bidra til at Trondheim blir bedre for alle?


På forsiden nå