Kronikk:

Som professor, kvinne og mor: Avsløringene om datatyverier berører meg sterkt

God historiefortelling. Sterk og tankevekkende lesing i Adresseavisens «Jakten på Max». Den digitale verden må ikke bli en arena for kikking og utrygghet.

Det må være en skikkelig tankevekker både for politiet og andre fagmiljø, at når de ikke kommer lengre, så jobber Mia Landsem ukuelig videre, skriver kronikkforfatteren.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

I denne kronikken er det både dekanen, robotprofessoren og mammaen Ingrid som skriver. Jakten på Max utspiller seg i vårt nabolag, og det berører oss. For ved hjelp av en stjålet NTNU innlogging hackes telefoner til kvinner over hele Norge. Det handler om datainnbrudd, om identitetstyveri, om invasjon av noe av vårt mest private. Ekstra sterkt blir det når ofrene ikke selv er klar over det.

Max Mekkers datainnbrudd rammer oss som NTNU ansatte midt i magen. En uskyldig NTNU students brukerkonto blir hacket og gir inngang til mange kvinners private filer, bilder og kontoer. Det ferdes en usynlig datainnbruddstyv i våre egne systemer. Vi som skulle kunne mest om slike ting!

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Ingrid Schjølberg 



Historien forteller hvordan fagmiljøet ved NTNUs seksjon for digital sikkerhet på Gjøvik har både jaktet og satt opp feller for datainnbruddstyven. Jeg er både takknemlig og stolt over innsatsen. Dette viser med all mulig tydelighet hvor viktig det er å satse på denne type kompetanse.

LES BAKGRUNN: Jakten på Max

Som dekan for Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) har jeg ansvar for utvikling av kompetanse og kunnskap innen digitalteknologi og cyber-sikkerhet. Det handler om å forstå det som er inni datamaskinene våre, og om all annen elektronikk og teknologi vi omgir oss med. Våre fagmiljøer gir verdifulle bidrag til utviklingen av vårt samfunn, ikke minst for å realisere et grønt skifte. For å lykkes er det helt avgjørende å få til god samhandling mellom menneske, maskin og samfunn. Det er viktig å skape trygghet for den enkelte bruker både gjennom forståelse for teknologien, mestring og sikkerhet for at teknologien ikke kan misbrukes.

Selv om bedrifter som Samsung, Tesla eller Google ikke har hovedkontor i Norge, skal vi utdanne fagfolk med dyp forståelse for kommunikasjonsteknologi, elektronikk og informatikk. Bare da kan vi bidra med nye forskningsresultater, legge grunnlaget for nye næringsveger og bidra til avgjørende utvikling av høyteknologinasjonen Norge. Kunnskap om systemene i systemene, er også avgjørende for å kunne nå målet om trygghet i den digitale verden.

LES OGSÅ: Slapp hacker-mistenkt etter avhør

Også som kvinne og mor, berører avsløringene om de mange jentene som ble utsatt for datatyveri meg sterkt. Denne følelsen av å bli utsatt for kikking, det at noen roter i private bilder uten at du en gang er klar over at det skjer. Det er rett og slett ekkelt. Ubehaget er godt både beskrevet og dokumentert i Adresseavisens artikkel. Jeg vet at vi som kan gjøre noe for å bekjempe dette, blir ekstra motivert etter en slik historie.

Jeg føler på et sterkt behov for å berømme innsatsen til IT- researcher Mia Landsem. Hun har i flere år nå vært den kvinner har kontaktet, når de har vært utsatt for datainbrudd eller private filer har kommet på avveie. Jeg kjenner ikke til arbeidet i detalj, men det er lett å skjønne hvor utrolig viktig det er å ha noen å gå til ikke bare for å få trøst, men for å få faktisk og praktisk hjelp. Samtidig må det være en skikkelig tankevekker både for politiet og andre fagmiljø, at når de ikke kommer lengre, så jobber Mia Landsem ukuelig videre. Tusen takk!

LES OGSÅ: Kritisk til teleselskapenes sikkerhet

Vi vil utdanne flere eksperter til området. Høstens opptakt til bachelorprogrammene om digital infrastruktur og cybersikkerhet viser rekordmange søkere. Også innen kommunikasjonsteknologi, som handler om utvikling av nett og nettjenester. Der er halvparten av studentene jenter! Det er en milepæl: Jentene tar i større styring på dette området.

Sikkerhets- og beredskapsminister Ingvild Smines Thybring Gjedde sa under immatrikuleringa på Gjøvik nylig at «hvis du skal beskytte deg, må du ha mangfold i gjengen for å vite hvordan du skal beskytte deg». Vi trenger et mangfold av eksperter og må skal rekruttere bredt. Datasikkerhet og trygghet i nettet er viktig for oss alle uansett kjønn. Det handler om helseopplysningene våre. Det handler om at infrastrukturen virker, om å unngå sabotasje og lekkasje av data.

LES OGSÅ: Vil kreve erstatning for ofre

Samarbeid mellom næringsliv, samfunnsliv og universitet er selvsagt viktig. I slutten av august underskrev vi en avtale med Statnett om et professorat i informasjonssikkerhet i elkraftsystemer. Slik bidrar Statnett til faglig utvikling og sikker strømforsyning. Det handler om å være trygge på at kritisk infrastruktur som fly, transport vann og vei virker. Nasjonen Norge, næringslivet, kommunal omsorg, politiet, ja utallige etater trenger spisskompetanse innen informasjonsteknologi og cyber-sikkerhet.

Målet er størst mulig grad av trygghet i den digitale verden. Det omfatter kunnskap for en bedre digital verden. Et sted å begynne er å ta med oss læringen jakten på Max Mekker har gitt oss. Sikkerhetshull har allerede blitt tettet og de ulike avdelingene i universitet og politi har fått ny erfaring i samhandling. Som i alt godt forsvar: Vi må alle passe godt på våre digitale enheter og være beredt. Vi må trene og øve på cyberangrep for å kunne håndtere det. Her har vi fortsatt en jobb å gjøre!

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå