Debatt:

Folk har blitt svindlet siden tidenes morgen

At kjeltringene bruke digitale verktøy, burde ikke overraske oss i 2019. Teknologien er et verktøy for å utnytte våre drømmer om penger, kjærlighet og andre ting vi ønsker oss.

Grøntvedt Pelagic leverer sild, men da en kunde fra Benin la inne en bestilling, ble filene kryptert og det ble bedt om løsepenger i bitcoins. Folk har blitt svindlet siden tidenes morgen, men vi har ennå ikke lært og kommer vel heller ikke til å utvikle et gen som gjør oss motstandsdyktige mot svindel i fremtiden. Så hva gjør vi da? spør Roar Thon, fagdirektør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet.  Foto: Terje Svaan

Saken oppdateres.

Når jeg gir bort pengene mine i den tro at jeg investerer i noe som bankene ikke ønsker at jeg får vite om og kjendiser «reklamerer» for. Hvem har ansvaret for det? Er det bankene, de som selger og publiserer reklamen, de som svindler eller jeg selv som har falt for svindelen?

Adresseavisen og andre medier har den senere tid satt søkelys på såkalt bitcoin-svindel som ofte starter med at offeret leser en annonse på Facebook eller et annet nettsted. Annonsen viser ofte til en falsk avisartikkel, hvor en eller flere kjendiser snakker om en metode med høy avkastning og som bankene ikke ønsker skal bli offentlig kjent.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.


Et klikk unna ligger muligheten for å registrere seg for å investere. Når det er gjort, kommer telefonen for å etablere konto og overføre penger. Risikoen er høy for at offeret ikke vil se noe mer til sin «investering». DNB oppgir at de i juni og juli i år stanset 11,3 millioner av i alt 17, 5 millioner kroner i det de definerer som investerings-bedragerier. Dette er én bank og mange andre banker rapporterer om den samme utviklingen.

Muligheten til å nå mange mennesker gjennom internett har gjort det lettere å svindle folk. At kjeltringene bruke digitale verktøy, burde ikke overraske oss i 2019. Men teknologien er i slike situasjoner bare et verktøy som benyttes til å levere et tilbud som utnytter våre drømmer om penger, kjærlighet og andre ting vi ønsker oss.

LES OGSÅ: Sildekunden fra Benin var en cyberkriminell

Jeg er overbevist om at mange som leser om slike svindelsaker tenker at «hadde ikke folk latt seg lure så hadde ikke dette vært et problem». Hadde verden vært et sted hvor ingen forsøkte å lure andre, så hadde det heller ikke vært et problem. Den slags tankemåte løser sjelden noen ting.

Folk har blitt svindlet siden tidenes morgen, men vi har ennå ikke lært og kommer vel heller ikke til å utvikle et gen som gjør oss motstandsdyktige mot svindel i fremtiden. Så hva gjør vi da?

I iveren etter å stanse en uønsket utvikling kan det være lett å peke på én enkel ting som hovedproblemet og som når vi bare har gjort noe med det, har fikset alt. Løsningen er dessverre ikke så enkel. Vi er nødt til å redusere risikoen for at folk blir svindlet ved å gjennomføre tiltak som retter seg mot mennesker, prosesser og teknologi.

Det finnes mange som er villige til å bryte loven for å berike seg på bekostning av andre. Selv om det stadig gjøres mer for å stanse de som bedriver datakriminalitet, så kommer de ikke til å forsvinne i overskuelig fremtid. Trusselen de utgjør, vil alltid være der i en eller annen form.

LES OGSÅ: Justisministeren om cyberkriminalitet: - Politiet må jobbe annerledes

Kan Facebook og andre bli flinkere til å filtrere bort og stanse denne type annonser? Det kan de sikkert. Men dersom de lykkes er det en helt ny type metode som dominerer om fire måneder.

Kan bankene bli flinkere til å stanse enda mer av mulige uheldige transaksjoner? Sikkert. Men hvor skal bankene sette grensen for å beskytte sine kunder mot seg selv?

Kan media bli flinkere til å informere om slike saker? Sikkert. Men er det mangelen på informasjonen om akkurat den svindeltypen som herjer nå, som er hovedproblemet?

LES OGSÅ: Rike nordmenn er blitt en favoritt for cyberkriminelle. De eneste som er mer utsatt enn oss, er oljerike saudiarabere.

Det er ikke en eneste riks- eller lokalavis som ikke jevnlig har oppslag med advarsler om å ikke åpne akkurat denne e-posten fra Skatteetaten, Shell, Coop eller Elkjøp. Selskapene som blir misbrukt bidrar også med viktig spredning av informasjon om svindel forsøkene når deres merkevare og logo blir misbrukt.

Kunnskap og informasjon om disse svindelforsøkene er viktige bidrag, men det blir et bidrag som bare behandler symptomene, ikke selve «sykdommen». Vi løper etter med advarsler om hvordan svindelen er innpakket denne uken, mens det egentlig er den samme svindelen vi lar oss lure av gang på gang.

LES OGSÅ: Sjefene skal vite mye om mangt, men datasikkerheten kan de ikke delegere bort til sikkerhetsavdelingen

Det er viktig å forstå de grunnleggende faktorene som utløser muligheten for at vi går på et svindelforsøk. Våre ønsker, drømmer og følelser blir trigget og utløst av et tilbud som høres forlokkende ut.

Det blir sjelden feil å ha kunnskap og utvise litt sunn skepsis til alt som tilbys. Spørsmålet er når og hvordan denne kunnskapen kan gis og hvilke metoder vi må benytte for å bli mer motstandsdyktig mot nettsvindel. En av de viktigste erkjennelsene er at dette ikke er enkelt og må møtes fra flere tiltak som er av både menneskelige, prosessuelle og teknologiske tiltak.

LES OGSÅ: Politihøgskolen utvider utdanningen mot datakriminalitet

Nasjonal sikkerhetsmåned er ett av tiltakene. Omkring i Norge pågår det nå opplæringstiltak og bevisstgjøring i hele oktober måned. Her settes søkelys på hvordan den enkelte kan bidra til å beskytte seg selv og andre bedre på nett.

Men det er ikke enkelt å skulle endre gamle vaner og forholde seg til nye utfordringer som vi stadig møter foran PC, mobil og nettbrett. Men en ting kan det være lurt å huske på.

Selv om vi kanskje bor i Kardemomme by – Så lever vi lever ikke i en Kardemommeverden.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå