Kronikk:

Fire spørsmål som må besvares for å løse Norges vindkraft-konflikter

Nasjonal ramme for vindkraft trekkes nå tilbake, men Norge trenger fortsatt en nasjonal politikk for vindkraft. Den tilspissede debatten viser at det er et stort behov for avveining av grunnleggende verdier: Er det verdt det? For hva og for hvem?

En økt polarisering av debatten i kommunestyrer og medier gjør det vanskelig å diskutere både muligheter og utfordringer for vindkraftutbygging, skriver kronikkforfatterne. Bildet viser enkelte av turbinene i Fosen vinds vindkraftanlegg sett fra Bessaker.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Ekspansiv vindkraftutbygging har skapt stort engasjement og nasjonal debatt. Det siste året har vi sett en mobilisering av aktører og organisasjoner mot vindkraft langt utenfor lokalsamfunnets radius. Samtidig er det skapt en økt polarisering av debatten i kommunestyrer og medier som gjør det vanskelig å diskutere både muligheter og utfordringer for vindkraftutbygging.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Hans Kjetil Lysgård 

Mikaela Vasstrøm 

Mest urovekkende er det kanskje at vi ser en radikalisering av motstanden med bruk av trusler, sivil ulydighet og hærverk. Disse bevegelser og konflikter viser et økende behov for politiske verdivalg i vindkraftutviklingen. Ikke bare mellom klima og natur – men også om fordeling av økonomiske goder og lokal-demokratiske rettigheter.

LES OGSÅ: Med dagens debattklima kan nei-aktivistene trygt feire

Hva det er med dagens vindkraftpolitikk som provoserer? Hvilke verdivalg er nødvendige å drøfte i fremtidig nasjonal politikk?

Norsk vindkraftpolitikk har frem til nå manglet en reell energipolitikk. Det er kanskje fordi vindkraftutbyggingen de første 20 år gikk ganske tregt. Sett i bakspeilet kan de første ti år av norsk vindkraftpolitikk (1998-2008) forstås som et nasjonalt ekspertbyråkratisk felt. Formålet var å fremme en umoden fornybarteknologi og utvikle effektiv planlegging og regulering av vindkraftutbygging og dets konsekvenser.

Det andre tiåret (2009-2019) ble preget av en klima-kapitalistisk tankegang. Forutsigbarhet og lønnsomme rammebetingelser skulle fremme en markedsdrevet utbygging av fornybarenergi, som også kunne bidra til å oppfylle nasjonale forpliktelser til EU og FN.

Nå ser vi den plan- og markedseffektive politikken virke. Sammen med teknologisk modning, økt etterspørsel, lønnsomhet og en etter hvert investeringsvillig (utenlandsk) kapital, har vi de siste årene sett en fordobling av utbygd vindkraftkapasitet sammenliknet med de første 20 årene. Derfor er det også på tide med en reell energipolitikk som ikke bare handler om behovet for fornybar energi eller avveining mellom klima og natur, men også om fordeling av goder og ulemper, rettferdige juridiske rammeverk og legitime (lokal) demokratiske planprosesser.

På knappe to måneder fikk Adresseavisen mer enn 50 leserinnlegg om Trønderenergi og enda flere om vindkraft på Frøya. Her er noen av dem.

I dette bildet kan det være viktig å forstå hvilke drivkrefter og motkrefter som preger politikkfeltet. I forskningsprosjektet WINDPLAN, finansiert av Norges Forskningsråd, studerer vi utviklingen av Norsk vindkraftpolitikk. Vår forskning viser at hovedargumentene for utbygging av vindkraft handler om:

1) økt behov for fornybar energi for å mæte krav om elektrifisering og globale klimautfordringer, 2) forsyningssikkerhet, 3) stabile kraftpriser, 4) videreutvikling av fornybarnasjonen Norge, 5) grønn industriutvikling, og 6) distriktsutvikling og lokal verdiskaping.

Argumentene mot vindkraftutbygging peker på:

1) ødeleggelser av (uberørt) natur, konsekvenser for artsmangfold og sammenhengene økosystemer, 2) ramponering av landskap, den nasjonale naturidentiteten, og forstyrrelser av friluftsliv og rekreasjon, 3) degenering av sted og stedstilhørighet, 4) urettferdig fordeling av goder og ulemper og utenlandsk kolonisering av norske naturressurser, 5) negative konsekvenser for lokal verdiskaping (reindrift, turisme, reiseliv, eiendomspriser), 6) ugjennomsiktig og lite troverdig konsesjonsprosess og 7) manglende (lokal) demokratisk forankring og juridiske rammeverk i forvaltningen.

LES MER: Derfor vil Trønderenergi bygge vindkraft

LES KRONIKKEN: Leiarar tek ofte feil, men dei må snu straks dei oppdagar det

Disse komplekse verdikonflikter kan ikke løses gjennom mer effektivitet eller lønnsomhet. De utfordrer selve konsesjonssystemets, verdiperspektiver og politikkens grunnleggende legitimitet. Svaret ligger derfor heller ikke i å utpeke særlige områder eller øke statsforvaltningens makt til å gjennomføre utbygging.

Vindkraft er et politisk knutepunkt som krever en grunnleggende politisk debatt for å avklare og avveie viktige hensyn. Helt grunnleggende handler det om å spørre: Er det verdt det? For hva og for hvem?

LES OGSÅ: Hvorfor får vi vindkraft vi ikke trenger?

Vi peker på fire hovedutfordringer som bør adresseres i den kommende nasjonale vindkraft-politikk:

  1. For det første må selve formålet og behovet for fremtidens vindkraftproduksjon avklares – har vi og i hvilken grad har vi behov for denne kraften og hvem har behov for den, klimaet, industrien eller energiforvalterne?
  2. For det andre bør det presiseres hvordan ulike natur, landskaps- og stedsverdier skal vektes i forhold til energiproduksjon i konsesjonsprosessen – hva er viktigst, hva kan vi ofre, og hva bør vi bevare?
  3. For det tredje må eierskap og forvaltning av energiens goder og ulemper lokalt og nasjonalt adresseres – hvem skal tjene på dette, lokalsamfunn, nasjonen Norge eller internasjonale kapitalforvaltere?
  4. For det fjerde bør det utarbeides både juridiske og prosessuelle rammer for planlegging og utbygging som sikrer transparent og demokratisk medvirkning – hvem skal delta i planleggingen og hvem skal beslutte om det skal bygges?

Det er med andre ord behov for en reell energipolitikk på vindkraft. Det vil kanskje også kunne skape mer nyanserte diskusjoner om hvilken rolle fornybarenergi skal ha i fremtidens Norge – både lokalt og nasjonalt. Der har Norge heldigvis mye historisk tankegods å bygge videre på som en gammel energiproduserende nasjon.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå