Kronikk:

Britannias første hotellfrue

I ei tid hvor kvinner manglet helt grunnleggende rettigheter, var det noen få som utnyttet de mulighetene de tross alt hadde. Cecilie Claussen er én av dem. Hun utrettet mye hun aldri fikk offentlig anerkjennelse for.

Cecilie Claussen (1852-1931) var ifølge beretninger en streng og veldig hardtarbeidende kvinne. «Det var mor som i virkeligheten administrerte det hele,» skriver sønnen Andreas i en privat erindring som Claussens tippoldebarn og kronikkskribent Trond Åm har fått.  Foto: privat

Saken oppdateres.

Den dag i dag kan man se initialene «PAC» på det lille overbygget over Britannias fasade ut mot Dronningens gate. Det er initialene til Peter Albert Claussen (1854-1920), Britannia Hotels mangeårige hotelldirektør og -eier fram til 1912. Men den drivende kraften bak Britannia var kona Cecilie, som i mer enn 40 år var med på å bygge opp det som ble byens ledende hotell. Hun ble verken æresmedlem i Norsk Hotelforening eller fikk sine initialer eviggjort på fasaden for innsatsen, men var en sjeldent myndig kvinne.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Trond Åm  Foto: Håvard Haugseth Jensen

Det er ikke skrevet mye om Cecilie Claussen. Johan O. Jensen har viet henne en del plass i boka om Britannia Hotel, som utkom i forbindelse med hundreårsjubileet for nybygget i 1997. Her kommer det både på og mellom linjene fram hvem som var den egentlige lederen for hotellvirksomheten, til tross for at alle byggeplaner og offentlige utmerkelser kom til å bære ektemannens navn.

Som hennes tippoldebarn har jeg arvet ei kokebok med hennes navnetrekk i, skriver Trond Åm. 

Som hennes tippoldebarn har jeg arvet ei kokebok med hennes navnetrekk i, og en kopi av sønnen Andreas' private erindringer om mora og oppveksten på Britannia. Her skriver han: «Han [faren] hadde vesentlig med indkjøpene at gjøre og ansættelse av mandlig personale. Det var mor som i virkeligheten administrerte det hele. Hun var med paa alt og hadde et øie paa hver finger. Hun nedla et vældig arbeide fra morgen til kveld. Hun hadde ledelsen av kjøkkenet hvor hun deltok i det daglige arbeidet fra tidlig om morgenen til sent paa kveld. Hun krævet meget av folkene, var streng i sine krav til orden og renslighet. Det var ikke altid samarbeidet mellem hende og særlig de tyske kokkene gik knirkefrit. En av dem sa engang i sinne til hende: «De er kjendt over hele Hamburg». Hotellet fik efterhaanden et utmerket navn, og hadde stjerne i Baedeckers tyske reisebok, noget som ansaaes som en stor utmerkelse».

LES OGSÅ: «Doktor-Marie» fortjener en plass i byens historie

Det er kjent at hotellbransjen hadde markante kvinnelige lederskikkelser lenge før dette ble vanlig eller akseptert ellers i samfunnet. Samfunnsforskeren Jorunn Solheim hevder i boka «Kjønn og modernitet» (2008) at det var overgangen til den moderne markedsøkonomien som skapte det tydelige skillet hvor kvinner ble «ikke-produserende og «rene» familieforvaltere». I den førindustrielle husholdningsøkonomien derimot, hadde kvinner mulighet til å utfolde seg i mange roller – rett nok så lenge de gjorde det relativt underordnet sine menn. Etter at kapitalen tok over for arbeidsinnsatsen som hovedgrunnlag for den borgerlige forretningsdriften, ble kvinnenes manglende kontroll over egen eiendom et avgjørende skille som i praksis skjøv kvinner ut av det aktive arbeidslivet. En naturlig forklaring på hvorfor hotellbransjen tidlig gav rom for kvinnelige ledere, kan derfor være at bransjen hadde mange likhetstrekk med den førindustrielle husholdningsøkonomien. Til tross for at virksomheten ikke akkurat innbød til mye tradisjonelt familieliv.

Cecilie Claussen med sine fem barn. Bak fra venstre Dagmar Myhre (gift Lykke), Andreas Claussen, Louise Myhre, Lilly Claussen (gift Skramstad) og Albert Claussen.  Foto: privat

Claussens sønn skriver: «Hun var en statelig dame med reisning. Det var myndighet over hende. Hun var meget god av seg og gjorde meget godt for de som hadde det ondt – men i stilhet. Hun holdt os barn noksaa strengt, men var retfærdig og behandlet os alle likt. Selskapelig var hun. Hun saa gjerne mennesker hos seg. Dessverre optok arbeidet henne saa meget, at hun ikke fik tid til saa meget familieliv. Efterhaanden blev hun slidt og var noksaa ivrig efter at faa hotellet solgt. Hun var ikke mere end 60 aar da salget skedde».

LES OGSÅ: Lone Sjursen Kleveland har valgt et yrke der menn tjener 80 prosent mer enn kvinner

Cecilie Ingebertine Debes var datter av Christen Debes, vaktmester ved Trondhjem tukthus, og Marie Debes, født Løkke, som hadde en liten høkerhandel i gården hvor de bodde, i Mellomila 32. Som sine søsken måtte hun tidlig tjene sitt brød, og som 16-åring begynte hun å arbeide hos Hans Lemvig Christiansen, som nettopp hadde startet restauranten og lysthuset Christiansens Have i Ila – seinere langt mer berømt under navnet Hjorten revy- og varietéteater.

Som 20-åring ble hun i 1872 gift med den 21 år eldre Andreas Olaus Myhre, som to år tidligere hadde åpnet Britannia Hotel i den gamle Schult-gården i Dronningens gate 5. Sammen skulle de bygge opp hotelldriften. Ekteskapet rakk bare å vare i seks år, før Andreas Myhre døde allerede i 1878. Ved Myhres død ble hotellet fremdeles drevet i den gamle Schult-gården. Men det forelå planer om et nybygg, det som i dag utgjør hotellets vestre fløy. Det var den 26 år gamle enka som skulle videreføre planene. De neste åra drev hun hotellet alene.

Britannias kvinner skriver under: I 1905 tok Fredrikke Marie Qvam initiativ til en landsomfattende underskriftskampanje blant kvinner for å gi tilslutning til unionsoppløsningen. Bakgrunnen for underskriftsaksjonen var at kvinner ble nektet å delta i folkeavstemningen. Kampanjen samlet over 280 000 underskrifter, og var et viktig initiativ for at kvinner fikk almen stemmerett åtte år seinere 

Fire år etter den første ektemannens død giftet hun seg med Peter Albert Claussen, som på dette tidspunktet drev manufakturhandelen Kielland og Claussen i Olav Tryggvasons gate. Han gikk da ut av firmaet og ble hotellmann – noe han angivelig ikke passet til. Kona Cecilie beholdt den reelle ledelsen av hotellet. Det skal ha vært betegnende, ifølge sønnen, at en gang hun hadde truffet en avgjørelse vedrørende hotellet, og svigerdattera spurte hva mon svigerfar mente om det, så svarte hun: «Claussen gjør som jeg vil».

LES OGSÅ: - Vi var ikke så likestilte som vi trodde

I 1895 fikk de godkjent planene om å oppføre et nytt hotellbygg i forlengelse av den nye vestfløyen, tegnet av Karl Norum. Familien bodde i en leilighet i hotellets første etasje, der hvor Blåsalen ligger i dag, hvor også barna vokste opp. I 1912 trakk ekteparet seg ut av hotelldriften, Cecilie etter å ha vært med på driften og oppbygginga av hotellet i 40 år. Familien fortsatte på eiersida helt til 1924, men var ute av den daglige driften. Johan O. Jensen skriver i boka om Britannia at P.A. Claussen ved hotellets 50-årsjubileum fikk sitt fortjente æresmedlemskap i Norsk Hotelforening. Men Cecilies innsats var ikke ukjent. Jensen siterer Norsk Reiselivs Revue, som «i et for tiden sjeldent krav om likestilling» skrev: «Hvorfor har saa den store, høiaktede hotelhusmor, som i et halvt aarhundred stod i spidsen for et berømt hotelkjøkken, som var en av vore fremragende foregangskvinder, og som nu jubilerte med sitt herlige hotel, hvorfor ble ikke hun æresmedlem? Og fik kongens fortjenstmedalje?».

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Våre debattfelt er åpne 07-00 hver dag. Les debattreglene her.

På forsiden nå