Kronikk:

Manglende perspektiv i klimadebatten

Jeg skriver dette som en liten bekymringsmelding fordi jeg ikke helt ser hvordan vi ivaretar en fornuftig og kunnskapsbasert tilnærming fremover innenfor den rådende debatten om klima.

Om man ikke mener de riktige tingene i klimadebatten, defineres man ut. Litt på samme vis som det var med innvandrings- og integreringsdebatten i Norge gjennom mange år: Du stemples, skriver Ola Borten Moe i denne kronikken. Her er han på helikopterdekket på Draugen i fjor vår. Selskapet Okea har kjøpt oljeriggen, og nå går Moe i lære her for å bli oljearbeider.   Foto: Signe Dons/Aftenposten

Saken oppdateres.

Klima er et saksområde det begynner å bli strevsomt å snakke om i Norge uten å innlede med enslags «trosbekjennelse» for å holde seg innenfor rammen av det politisk korrekte og akseptable: 1. Klima er den altoverskyggende viktigste problemstillingen verden står ovenfor. 2. Vi må gjøre mer, lite eller ingenting har virket. 3. Internasjonale mekanismer er for abstrakte eller komplekse.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Da premieres det enkle og personlige. Det finnes derfor endel markørsaker som i praksis definerer om man er innenfor eller utenfor det gode selskap:

  • Fly = Fælt
  • Elbil = Bra (Uansett)
  • Kjøtt = Dårlig
  • Norsk olje og gass = Dårlig uansett. Og finansielt risikabelt. (Siden det skal investeres 183 mrd neste år på sokkelen må det være mange idioter som ikke skjønner særlig mye.)
  • Mer naturvern og mindre bruk av naturen = Veldig bra.
  • Effektive, fornybare energikilder (Vannkraft) = Dårlig jfr punktet over.
  • Ineffektive og kostbare energikilder som solceller og vind til havs = Superbra.
  • Gruver, oppdrett, landbruk, skogsdrift = Stort sett dårlig.
  • Økologisk matproduksjon = Bra.
  • Verdiskaping/arbeidsplasser = Lett skepsis.
  • Alle personlige offer og bekjennelser = Veldig bra.
  • Økte avgifter og mer byråkrati = Veldig bra.
  • Plast = Forferdelig.
  • Bompenger = Jo mer, jo bedre.
  • Taxfree = For populært, det snakker vi ikke om.

Jeg skriver dette som en liten bekymringsmelding fordi jeg ikke helt ser hvordan vi ivaretar en fornuftig og kunnskapsbasert tilnærming fremover innenfor denne rammen. Om man ikke mener de riktige tingene, defineres man ut. Litt på samme vis som det var med innvandrings- og integreringsdebatten i Norge gjennom mange år: Du stemples. Det kan skrives mye om hvert av de ovenfornevnte punktene, de er både skjematiske og satt på spissen. Men likevel dekkende etter mitt skjønn.

Ola Borten Moe  Foto: Espen Bakken

Det er få som ikke mener at klima er en av vår tids store utfordringer. Men det er mange andre problemstillinger som må løses i parallell, og de henger sammen. Uten sosial og økonomisk utvikling vil vi aldri kunne løse klimautfordringene. FNs bærekraftsmål er et godt eksempel på dette. Det er 17 stykker som handler om alt fra utdanning og økonomisk vekst, til helse og miljø. Oversatt til norsk er det mitt inntrykk at det kun handler om klima.

LES OGSÅ: Jonas Gahr Støre om klimakrisen og oljefondet

Det er heller ikke slik at det vi gjør, ikke virker. Vel kunne vi ønsket større kutt, hurtigere. Men det er også levert resultater både i Norge og internasjonalt. Norske utslipp er i dag om lag på samme nivå som i 1990. Men det bor én million flere mennesker her nå, og vår verdiskaping er flere ganger høyere. Dette har ikke kommet av seg selv, men som et resultat av mye godt arbeid over tid. Dette hører vi sjelden eller aldri noe om. En viktig funfact er at USA - med tidenes mest utskjelte president - faktisk reduserer utslippene sine jevnt og trutt. Samtidig som økonomien går godt. Europa sliter mer, med både kutt i utslipp og økonomisk vekst.

Siden klimaproblemet er en global utfordring, må vi alltid spørre oss selv om de tiltak vi ønsker faktisk bidrar til en bedre verden, eller kun er et bidrag til bedre norsk samvittighet under vignetten «ut av syne – ut av sinn». Vi har akkurat vedtatt å legge ned norsk pelsdyrproduksjon slik at vi kan importere varene fra Russland og Kina istedenfor. Hvor mye hjelper det dyrevelferd og dyreetikk? Etter mitt skjønn må vi alltid strekke oss langt for å bli bedre. Men vi kan ikke ha som mål å slutte bare for å gi plass til noen andre som vil produsere det samme, sannsynligvis med langt større negativ effekt på klima og miljø. I tillegg taper vi arbeidsplassene og verdiskapningen.

LES OGSÅ: - Klimanyhetene er nesten angstfremkallende

Jeg tror ikke vi vinner noe på å gjøre klima til et personlig spørsmål som handler om etikk og moral, jf. diskusjonen om kjøttfrie middager på offentlige institusjoner og bruk av plast i butikken. Problemet er uansett ikke den norske sauen eller norsk avfallshåndtering. Vi kan tvert imot tape oversikt og mulighet til å gjøre ting som virkelig betyr noe, fordi vi ikke ser skogen for bare trær.

FNs klimapanel legger i mange av sine scenarier til grunn en sterk økning i bruk av kjernekraft for å nå målene. Vi har som kjent ingen anlegg i Norge, men vårt nett henger sammen med flere land som har det. Av de satser både Finland og Storbritannia på å øke produksjonen fremover. Kjernekraft er en skalerbar og stabil energikilde uten utslipp. I Norge har vi forsket mye på dette tidligere både i Halden og på Kjeller. Nå stenges begge to. Om det er bred enighet om at kjernekraft kan være en viktig del av løsningen, synes jeg det er vemodig at vi ikke bidrar mer til forsknings- og utviklingsarbeid som kan gi gode nok, og dermed relevante, løsninger for fremtiden.

LES OGSÅ: Politikerne erklærer krisesituasjon og vedtar massiv klimaplan

I den andre enden av skalaen vedtok bystyret i Trondheim nylig en omfattende handlingsplan mot klimaendringer lokalt. Det er vel og bra. Men selv om målene blir stadig mer ambisiøse, slipper heller ikke bystyret unna hverken dilemmaene eller paradoksene. Tidligere ble snøen i større grad liggende, eller tippet rett over kai i sentrum. Nå er kravene til både fjerning og rensing større, og all snøen kjøres ca en mil på lastebil til Lia for deponering. Det er mange tusen, om ikke titusenvis av trailere gjennom boligområder og med tilhørende dieselbruk. Kostbart er det også. Hvor er klimaengasjementet her?

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå