Kronikk:

Derfor er det kontroverser rundt tildelingen av årets fredspris

Fredsprisen var overraskende, men utvilsomt fortjent. Det er likevel lett å være kritisk til tildelingen.

Nobelkomiteen begrunnet sin tildeling godt, med henvisning til fredsavtale med Eritrea etter langvarig kald krig, indre demokratisering i Etiopia og flere meklinger mellom land i regionen, skriver NTNU-forskeren.   Foto: Stian Lysberg Solum

Saken oppdateres.

11. oktober kunngjorde Nobelkomiteen at Abiy Ahmed, statsminister i Etiopia, får fredsprisen for 2019. Dagen etter ble demonstranter arrestert i Addis Ababa, og snaue to uker senere var det omfattende etnisk vold i mange byer. Dette er ikke enestående hendelser. Kritikerne av fredsprisen, og av Abiy, har derfor lett spill.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Svein Ege 

Fredsprisen var overraskende, men utvilsomt fortjent. Nobelkomiteen begrunnet sin tildeling godt, med henvisning til fredsavtale med Eritrea etter langvarig kald krig, indre demokratisering i Etiopia og flere meklinger mellom land i regionen. Av disse er politisk åpning og demokratisering, etter tiår med svært autoritære regimer, den viktigste. Dette er også selve grunnlaget for de to andre. Samtidig er det tilbakeslag på dette feltet som mest sannsynlig vil gjøre fredsprisen problematisk. Nobelkomiteen reiser selv spørsmålet om fredsprisen kom for tidlig, men mener at det er nå den trengs. Dette er altså en klart politisk tildeling, et forsøk på å bidra til en positiv utvikling. Etiopia balanserer på randen av katastrofe, slik landet har gjort flere ganger i sin nyere historie og trolig vil gjøre periodevis i uoverskuelig framtid.

LES OGSÅ: En modig pris til en modig mann

Etiopia er et viktig land, med den nest største befolkningen i Afrika (ca. 110 millioner), og er etter hvert en regional stormakt – men det er også et land med usedvanlig sterke spenninger. Landet har hatt en forbløffende økonomisk vekst de siste femten årene, etter tiår med fattigdom og sult. Men denne veksten har gått sammen med økende ulikhet, korrupsjon, og, ikke minst, forventninger som langt overstiger det mulige. For første gang ser vi en generasjon der de fleste har en viss utdanning. Disse unge krever mer enn et liv på sultegrensa, slik deres foreldre levde. Dette gir grobunn for en misnøye som lett kan brukes i politisk mobilisering, ikke bare mot regimet, men også mot konkurrerende etniske grupper. Måten den moderne etiopiske staten ble skapt, gjør landet spesielt utsatt for etnisk politisk mobilisering.

Etiopia er sammensatt, med ca. 70 ulike etniske grupper, til dels svært forskjellige i språk, kultur og historisk tilknytning til staten. Slik er det i mange afrikanske land. Det spesielle med Etiopia er at landets grenser ikke skyldes europeisk kolonisering, noe som trolig ville gjort det lettere å avfinne seg med situasjonen. Etiopia slik vi kjenner det, er resultat av erobring, særlig knyttet til ei etnisk gruppe, amharaene. Parallelt med europeernes kolonisering av Afrika erobret den etiopiske staten, basert i nord, den sørlige delen av nåværende Etiopia i tiårene rundt 1900. Slik erobring er brutal, og minnet om dette er levende. En av de gruppene som ble hardt rammet er oromoene, den største etniske gruppa (35 prosent) – og siden 2018 den viktigste maktfaktoren i Etiopia.

LES OGSÅ: Abiy Ahmed fikk Nobels fredspris

Etiopia har tradisjonelt vært styrt av «sterke menn» som kontrollerte det politiske spillet: keiser Hayle-Selassie, diktatoren Mengistu, demokraten-manipulatoren Meles Zenawi. Etter at Meles døde i 2012 var den politiske eliten svekket, etter hvert også splittet. Vinteren 2017-18 opplevde landet sin største politiske krise i nyere tid, med omfattende demonstrasjoner for demokrati i byene og etnisk vold rundt om i landet, særlig mellom oromo og andre folkegrupper. Statsministeren, fra Wolayita i sør, trakk seg overraskende da ubehaget ved å stå som representant for omfattende undertrykking ble for stort. Det eneste realistiske alternativet til fortsatt og økende undertrykking var da en statsminister fra oromoene, både fordi protestene mot regimet var sterkest her men også fordi lederne i Oromo-regionen hadde utviklet seg til en indre opposisjon mot den regjeringen og det partiet de selv var delaktige i. Etter noe politisk spill ble Abiy valgt som leder av regjeringsblokken og reformprosessen var i gang. Dette skapte en enestående mulighet til demokratisering, men det er verd å minne om at Etiopia aldri har hatt et demokratisk styre. Hindringene er mange, nesten uoverstigelige.

LES OGSÅ: – En seier for alle etiopiere, sier fredsprisvinnerens kontor

Dette er en prosess ingen kontrollerer, av mange grunner. Helten Abiy har falmet. Han representerer tross alt den partigrupperingen som har hatt makta siden 1991, med svært tynnslitt legitimitet. Sikkerhetsapparatet, som normalt har vært brutalt effektivt, er ofte lammet på grunn av splittelse i statens politiske ledelse. Et oppblåst statsapparat, eller partistaten, er en usikkerhetsfaktor; det er frykt for både passiv og aktiv motstand mot reformer. Regjeringspartiet i Tegray-region, som dominerte etiopisk politikk 1991-2012, har mistet sin posisjon og har derfor i stor grad isolert seg i egen region, med tendenser til separatistisk retorikk. Viktigst av alt, Abiy og etiopisk enhetspolitikk møter sterk opposisjon blant oromoene, der mer radikale oromo-nasjonalistiske partier og bevegelser har stor støtte.

Abiy har lovt at valg skal avholdes som planlagt i mai 2020. Dersom valget skulle bli avlyst, vil dette utløse skarp kritikk. Abiy vil ha svekket legitimitet, og løsningen kan bli tilbakefall til vante autoritære metoder. Dersom valget blir avholdt, må en forvente en rekke svakheter. Den planlagte folketellinga mangler, sikkerhetssituasjonen er svært vanskelig, partifloraen er kaotisk. Dette er altså et valg mellom to onder: valg er nødvendig, men valg kan komme til å bidra til økte politiske spenninger snarere enn å føre til et regime med god legitimitet i befolkningen. Ansvaret her ligger på hele det politiske miljøet, ikke kun på Abiy.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå