Kronikk:

Det er bra at politikerne har varslet klimakrise

Hva visste dere? Hva gjorde dere? Hvorfor gjorde dere ikke mer? Tidligere? På et eller annet tidspunkt vil disse spørsmålene fra mine barnebarn innhente meg.

Nå har politikerne i Trondheim varslet klimakrise, og gitt tydelige bestillinger på strengere mål og et enda tøffere løp for å innfri klima- og energihandlingsplanen. Det er bra, skriver kommunaldirektøren.  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

For hva gjorde jeg egentlig på min vakt, utnyttet jeg handlingsrommet? Tok jeg utfordringene nok på alvor? Svaret må dessverre bli nei, men vi har fortsatt muligheter.

I 2015 signerte nesten alle verdens nasjoner FNs agenda 2030, som omfatter 17 bærekraftsmål. Det dreier seg ikke bare om å jobbe for å stanse klimaendringene, men også for å utvikle framtidige og fornybare energiløsninger, for å utvikle bærekraftige byer og lokalsamfunn, om gode helsetilbud for alle, gode utdanningstilbud, om likestilling mellom kjønnene – for å ha nevnt noen av de viktigste.

LES OGSÅ: Hetebølgene er ikke en gladnyhet, men et forvarsel på alt det som kommer

Morten Wolden   Foto: Rune Petter Ness

Trondheim har fått en spesiell rolle i dette arbeidet. I oktober signerte Trondheim kommune en samarbeidsavtale med FN-organisasjonen UNECE om å etablere et Centre of Excellence – et internasjonalt senter - for å jobbe målrettet med bærekraftmålene. Dette skjer i et samarbeid med NTNU, Sintef og Trøndelag fylkeskommune, og en rekke norske byer har allerede sagt ja til å delta i et nettverk der de både ønsker å bli målt på bærekraft, og jobbe for å utvikle framtidige bærekraftige løsninger i sine byer. Vi kaller det Bærekraftsløftet.

I dag bor folk flest bor i byer. Mer enn 55 prosent av verdens befolkning, og det tallet vil stige. Det betyr at byene er en stor del av bærekraftsutfordringen, men vi har også alle muligheter for å være en del av løsningen. Byene besitter kunnskaps- og forskningsmiljøer og et næringsliv som kan bidra til løsningene, Og selv om det er stor forskjell på Trondheim med sine 200 000 innbyggere og Tokyo eller New York, så kan selv en liten by som Trondheim bidra til å finne løsninger og metoder som kan kopieres og gjøres i større skala i større byer.

LES OGSÅ: Prest møter flere studenter med klimaangst

Det er nettopp det vi gjør i EU-prosjektet CityxChange, der Trondheim sammen med irske Limerick og fem andre europeiske byer har som langsiktig mål å skape den energipositive byen. I dag har vi – utrolig nok – bygg som produserer mer energi enn den bruker gjennom sitt livsløp. Powerhouse på Brattøra er verdens nordligste energipositive bygg. Veien mot den hårete ambisjonen om energipositiv by, går via energipositive bydeler. Det er det vi nå jobber med på Sluppen, på NTNUs nye campusområde og på Brattøra. 32 partnere nasjonalt og internasjonalt deltar i arbeidet, mange trønderske aktører er med som TrønderEnergi, Powel, FourC, AtB, Kjeldsberg Eiendom, NHP eiendom, Statkraft og ABB. De gjør en fenomenal jobb, og det dreier seg både om nye energiløsninger/energimix, om å komme opp med nye forretningsmuligheter, og skape flere grønne jobber. Men dette skal skje i samspill med innbyggerne og bysamfunnet. Vi er godt i gang, NTNU koordinerer det hele, jeg har stor tro på at vi lykkes.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Klimaendringer er ikke noe som kommer. De er her. Det brukes titalls milliarder i Norge på å tilpasse seg klimaendringene. Bare i Trondheim vil vi over noen år nesten bruke en milliard alene på å sikre innbyggerne rent vann, og sørge for at vi har et avløpssystem som tar unna vann og et klima som er våtere og villere. På klimafronten så må kommunen jobbe på mange områder. Stille strengere krav til kutt i egen virksomhet, være seg egen byggevirksomhet, bilbruk eller energibruk, men også legge til rette for at bysamfunnet skal kunne leve miljø- og klimavennlig, og stimulere til at næringslivet utvikler bærekraftig og klimavennlige løsninger gjennom å være en krevende innkjøper. Det beste eksempelet lokalt på det området er nok fylkeskommunenes arbeid med å få på plass fossilfrie ferjer og hurtigbåter. Nå har politikerne i Trondheim varslet klimakrise, og gitt tydelige bestillinger på strengere mål og et enda tøffere løp for å innfri klima- og energihandlingsplanen. Det er bra.

LES OGSÅ: Dette skjer i Trøndelag nå. Er du klar over det?

Barn og unge er viktige aktører i dette. Det er de som skal ta over. Trondheim er norgesmestre i «Grønt flagg», over 200 skoler og barnehager er sertifisert. Det betyr at de jobber målrettet med klima, miljø og bærekraftspørsmål.

Noen mener at den enkle løsningen på klimakutt i Norge er å kutte all olje og gassproduksjon så kjapt som mulig. Det er neppe en god idé. Iallfall ikke hvis vi er opptatt av konsekvenser og globale CO2-utslipp. De siste ukene har jeg besøkt de største aktørene i denne industrien i Trondheim; Equinor, Aker Solutions, Aker BP, Okea og Simenes. De representerer til sammen godt over 2000 kompetansearbeidsplasser , og noe av den fremste kunnskapen og teknologien innenfor olje og gass world wide. Det representerer også teknologi som vi vil få bruk for på svært mange områder, som for eksempel havbruk eller fornybar. Equinor er eksempelvis også en stor aktør på havvind, på sol og ikke minst på karbonfangst og lagring, en teknologi Trondheim er avhengig av for å kutte CO2-utslippene med sine 80 prosent slik vi har sagt vi skal gjøre innen 2030, Siemens jobber med undervannsinstallasjoner og nye batteriløsninger for utslippfrie ferjer og båter. De vil bli svært viktige aktører i arbeidet fram mot det utslippfrie og energipositive samfunnet.

Trondheim har alle forutsetninger for å ta en internasjonal posisjon. Jeg har nevnt Powerhouse, men kan også nevne Lysgården som det smarteste næringsbygget i Norge, eller det mest miljøvennlige bygget, Zeb-bygget, som nå er i ferd med å ferdigstille på Gløshaugen. Vi har en utrolig framoverlent og nasjonalt ledende byggebransje i byen og regionen som er helt i forkant på bærekraft.

Vi har et felles ansvar for å samarbeide om de gode løsningene. Slik den trønderske fornybarklyngen gjør, slik Klimapartnere gjør, slik vi gjør i det nasjonale Bærekraftsløftet Bærekraftsmål nr. 17 er samarbeid for å nå målene. I Trøndelag kaller vi det for samhandling, etter RBK-filosofen Nils Arne Eggen. Det er kanskje på tide at vi ikler oss drakt nr. 17 alle sammen, og jobber «litt smarter». For bare sammen kan vi klare dette.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå