Kronikk:

Når Trøndelag viser samfunnssikkerhet i praksis

Det finnes tusenvis av bygder som ikke har, og sannsynligvis aldri vil få, ressurser til å ha store apparat i beredskap. To eksempler fra nyhetene i Trøndelag de siste dagene viser likevel hvilken enorm motstandskraft de kan ha.

Da brannvesenet kom frem til stedet, var brannen så godt som slukket etter at Ole Erik Røe og faren Eivind hadde brukt traktoren for å dekke den brennende bilen med snø. Forskerne trekker dette frem som eksempel på lokal handlekraft. 

Saken oppdateres.

«Summen av enkeltmenneskers livskraft er samfunnets levedyktighet» sa kong Harald i sin nyttårstale til folket på den siste dagen i 2019. Vi mener at han traff spikeren på hodet. Når Erna Solberg nettopp fjernet samfunnssikkerhetsministerens stol fra kongens bord kan det passe godt å spørre: Hva er egentlig samfunnssikkerhet?

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Stian Antonsen 

Kristine Vedal Størkersen 

Svaret er sammensatt. Det er også vår forskning på feltet. Den tradisjonelle oppfatningen om samfunnssikkerhet er at det dreier seg om robust kritisk infrastruktur, samt systemer, utstyr og organisasjoner som settes i sving når kriser oppstår. I denne oppfatningen er samfunnssikkerhet noe som staten tar seg av. Dette har vi forsket mye på, og det vil vi fortsette å gjøre. Men NTNU Samfunnsforsknings arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap handler også om en dypere forståelse av hva samfunnet er. Vi ser at å skape gode lokalsamfunn er forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid. Og vi peker på at det finnes usynlige deler av vår beredskap som fortjener å bli synliggjort og anerkjent.

LES OGSÅ: Jeg stiller spørsmål ved mitt eget rettsvern i Norge

Dette gjelder i høyeste grad for det arbeidet som gjøres i ideelle organisasjoner som Røde Kors, som stiller med frivillige på kort varsel nærmest hvor som helst i landet. Hvert år stiller frivilligheten opp med tusenvis av arbeidstimer, med utstyr og ressurser og med en vilje til å gjøre en innsats for fellesskapet. Det gjelder også den dugnadsånden som gjerne aktiveres i lokalsamfunn når kriser rammer. Det finnes tusenvis av bygder i Norge som ikke har, og sannsynligvis aldri vil få, ressurser til å ha store apparat i beredskap, men som likevel viser en enorm motstandskraft. I de siste dagene har Adresseavisen publisert eksempler på dette: Når en bil begynner å brenne, med fare for mennesker og omgivelser, viser enkeltpersoner umiddelbar handlingsevne som bidrar til å redde menneskeliv og redusere de økonomiske konsekvensene. Når innbyggere og ansatte i Sør-Eitran isoleres fra omverdenen etter at et jordras stengte veien, er hjørnesteinsbedriften raskt i gang med å etablere båttransport som et alternativ.

LES OGSÅ: - Hadde jeg kommet to minutter senere, kunne det gått liv

Kristin Marlene Nubdal (26) ble fullstendig isolert i Sør-Eitran etter at et stort ras har gått over fylkesveien. Minst ti husstander, pluss et settefisk-anlegg blerammet.  

Dette har vi sett før: Når det skjer alvorlige hendelser tar det som regel ikke mange timer før lokalsamfunn har mobilisert en respons, enten det er snakk om alternative transportløsninger, vafler på samfunnshuset, eller overnattingstilbud til eventuelle evakuerte. Dette gir oss levedyktige og motstandsdyktige lokalsamfunn som er et uvurderlig tillegg til den formelle beredskapen fra nødetater og myndigheter. Samtidig er det lett å ta for gitt at denne dugnadsånden er tilgjengelig, og at den kommer til å fortsette å være det i fremtiden. For å kunne utvikle samfunnets levedyktighet, er det på tide at vi anerkjenner samfunnsmedlemmers og lokalsamfunnenes innsats som en del av arbeidet med samfunnssikkerhet.

Ole Erik Røe (24) skulle i fjøset som vanlig da han hørte en tutelyd fra en bil og syntes han merket røyklukt. - Jeg trodde ikke det var noe, men tenkte jeg skulle sjekke for sikkerhets skyld, sa han til Adresseavisen forrige helg. 

I 2020 handler samfunnssikkerhet fortsatt om å skape robust teknologi, systemer for krisehåndtering fra kontrollrom og på sikker digitalisering – men vi må ikke glemme at det å jobbe med å skape gode og inkluderende lokalsamfunn også er å regne som en del av arbeidet med samfunnssikkerhet. Vi kan heller ikke ta for gitt at viljen til å trå til når det trengs kommer til å være der for alltid. Den må skapes og gjenskapes gang på gang, og for å gjøre dette må vi forstå hvor den kommer fra. Dette har forskningsmiljøene i Trondheim unik kompetanse for å gjøre. Sammen har derfor forskningsmiljøene i SINTEF, NTNU og NTNU Samfunnsforskning etablert et senter for forskning på resiliente samfunn. I tillegg har forskerne ved Ruralis unik kompetanse om sosiale og kulturelle forhold i lokalsamfunn.

Det er på tide å løfte fram de grunnleggende sidene ved samfunnets levedyktighet, ikke bare i taler og visjoner, men også som et satsningsområde for å bygge fremtidens samfunnssikkerhet. Trøndelag er i en unik posisjon til å ta en ledende nasjonal rolle i utviklingen av ny kunnskap på dette området, og vise at vi er en foregangsregion i ivaretakelsen av samfunnssikkerhet.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå