Debatt:

Derfor er unge jenter mindre aktive på fritiden enn guttene

Frafallet i den organiserte idretten er stort når barna nærmer seg tenåringsalder. Men nye aktivitetsanlegg bygget over hele landet for at ungdom skal kunne drive med egenorganisert aktivitet, er hovedsakelig designet for gutter.

Gutta på finalebanen i Trondheim trener styrke i parken med enkle apparater. Kronikkforfatterne mener slike anlegge hovedsakelig er bygd for gutter.   Foto: Glen Musk (Illustrasjonsfoto)

Saken oppdateres.

Fritidstilbudet utendørs da vi vokste opp, var i hovedsak skolegården. I barneskoletida var det luksus å ha tilgang til lekeapparater og ha en naturskog å boltre seg i, men for det meste besto skolegårdene av asfalt, ballbaner og noen få andre friidrettsfasiliteter. Fint det og, men for jentene, som verken spilte ball på et lag eller på fritiden, var ikke dette tilstrekkelig. Det var mest tilrettelagt for guttene, sier Vigdis Steinarsdottir Rishaug.

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Tidene forandrer seg heldigvis og de senere årene har det blitt mer fokus på ungdom og aktivitet. Som et motsvar til den organiserte idretten hvor halvparten av ungdommer faller fra i tenårene, har det blitt tilrettelagt for stadig mer uformell og frivillig aktivitet i nærmiljøet for ungdom. Det etableres aktivitetsparker som aldri før, og det er en positiv utvikling.

Utfordringen er at halve målgruppa fortsatt faller utenfor. Mange av disse utendørsanleggene brukes og appellerer mer til gutter enn til jenter. Undersøkelser viser at det er 80 % gutter mot 20 % jenter som bruker planlagte anlegg for egenorganisert aktivitet, og ungdommen selv sier at det er et stort behov for flere kjønnsnøytrale fritidsaktiviteter som ikke fokuserer på konkurranse. Mye av grunnen til at vi ser slike skjevheter er at uteanleggene i større grad retter seg mot guttenes preferanser og aktiviteter gutter helst vil drive på med.

Aktiviteter som ballspill, skating og parkour har blitt populære elementer i aktivitetsparker, på skolegården og andre anlegg tilrettelagt for uformell og spontan aktivitet og reproduseres som naturlige aktiviteter som skal favne om ungdommen. Problemet er at det ikke favner om jentene i like stor grad som guttene. Det manglende tilbudet og det skjeve fokuset fører til at jentene blir inaktive. Derfor må vi tørre å tenke kjønn når nye anlegg og aktiviteter skal planlegges. Vi må innse at det er kjønnsforskjeller på dette området. Vi har simpelthen ikke råd til at kun 50 prosent av ungdommen benytter seg av anleggene!

Les også: Ressurssvake flyktninger får ikke med seg koronainformasjon

Jenter har i utgangspunktet et like stort ønske om å delta i aktiviteter som gutter. Det er mange faktorer som kan bidra til at jenter i større grad motiveres til å være i fysisk aktivitet. Her er tre måter å tenke på når vi skal tilrettelegge for alle:

1. Jenter i tenårene er mindre opptatt av konkurranse og ballspill på fritida, og er i hovedsak aktive utenfor de oppmerkede banene. Mens gutta kan være i ballbingen i timevis, ender jentene ofte opp på sidelinja og prater med hverandre og følger med på gutta. Jentene er mer opptatt av bevegelsesidrett, lystbetont og leken aktivitet, uten konkurranse og fokus på egen utførelse. Eksempler på slike aktiviteter er ridning, løping, dans, turn og ulike skøyteaktiviteter. Det er aktiviteter som ikke forholder seg til en bestemt oppmerking eller et bestemt regelsett.

2. Mange jenter er mer opptatt av det sosiale samspillet på fritida, enn det gutta er. Jentene ønsker seg simpelthen et hyggelig sted å møtes og være sammen utendørs. For at det skal være sosialt interessant spiller beliggenhet og plassering en stor rolle for hvor mye anleggene blir brukt og hvem som tar det i bruk.

Les også: Belønningen ligger i enden av regnbuen …

Anlegg i nærmiljøet med gode forbindelser mellom andre interessante plasser trekker folk som ellers ikke ville kommet dit, for eksempel jenter. Det må utvikles anlegg med en helhetstanke - aktivitetsflatene kan ikke opptre for seg selv - arealene i mellom er desto like viktige. Når grensene i mellom aktivitetene og benkene viskes ut, senkes også terskelen for å delta.

3. Vi snakker mye om hvordan jenter skal inkluderes, men vi må også snakke med dem. Vi er vant til å tenke på uteanlegg som ferdigprodukter, men vi må tenke mer på prosessen rundt. Snakke mer om hva som skal foregå i anleggene, og på det området må jentene involveres i langt større grad. Vi må forstå de vi tilrettelegger for - deres utfordringer, vaner, ønsker og behov.

Nabolandene våre Sverige og Danmark har i langt større grad enn i Norge forsket, evaluert og satt igang pilotprosjekter for å få jentene med, spurt hva de ønsker seg, og hva som skal til for at de bruker utendørs aktivitetsanlegg. De har tatt grep og lagt tilrette for at jenter skal bli mer inkludert. Dette må Norge lære av.

Myndigheter må ta innover seg disse utfordringene. Det må vurderes om vi i dag har gode nok tilskuddsordninger og rammebetingelser som stimulerer kommunene til å tenke helhetlig rundt utviklingen av gode og inkluderende møteplassene for alle. Også for jenter!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå