Tomme minnesteder og virtuelle rom 75 år etter frigjøringen

Jubileumsvåren 2020 ble ikke som den skulle, og for mange er det smertefullt at minnestedene nå står tomme. Digitale medier kan formidle at andre legger ned blomster, men de lar deg ikke faktisk komme til stedet og gjøre det selv.

  Foto: Christian Trustrup / Falstadsenteret

Saken oppdateres.

Kronikkforfatterne er forskere ved Falstadsenteret og NTNU, og deltagere i forskningsprosjektet «Det medierte minnestedet». Prosjektet er en del av Kulturrådets forskningssatsning «Digital kultur, estetiske praksiser».

Nå er det 75 år siden andre verdenskrigs slutt i Europa. Minnemarkeringer for frigjøringen av okkuperte stater, områder og befolkninger – og ikke minst av Nazi-Tysklands utallige fangeleirer – har vært viktige begivenheter både nasjonalt og internasjonalt gjennom hele etterkrigstiden. Årets jubileum er ekstra betydningsfullt fordi det er en av de siste mulighetene til å hedre gjenlevende tidsvitner. I koronaens tid avlyses nå storstilte arrangementer, og minnestedene står tomme. Men stedene er fortsatt viktige plattformer for å minnes og lære av historien.

Les om våre nye debattsider: Du har mye å glede deg til!

Frigjøringsdagen 8. mai har stor symbolsk betydning i Norge som markør for gjenvunnet fred, frihet og demokrati. Voksende nasjonalistiske, rasistiske og antidemokratiske strømninger i Europa har de siste årene aktualisert spørsmålet om hvordan vi kan og bør forvalte dyrekjøpt lærdom fra andre verdenskrig. Denne våren har en pandemi skapt en unntakstilstand som på mange måter har bragt krigsårene nærmere oss. Med ett kjenner vi på kroppen tapet av goder som vi ellers tar for gitt, vi som lever i et demokratisk samfunn. Vante møteplasser er ikke lenger tilgjengelige. Bevegelsesfriheten er begrenset. Vi påminnes viktigheten av samhold og fellesskap. I år vil en kollektiv frigjøringsmarkering kunne oppleves som mer relevant enn på lenge for mange av oss.

Sjekk ut: midtnorskdebatt.no

Tidsvitner og minnesteder markerer viktige forbindelser mellom fortid og nåtid. 75 år etter krigens slutt blir tidsvitnene stadig færre. Men stedene er her fortsatt. Minnesteder for tidligere nazistiske fangeleirer, med sine arkitektoniske levninger, minnesmerker, museer og dokumentasjonssentre, er i dag viktige kilder til å lære om historien. De har også en sentral funksjon under minnemarkeringer. For overlevende har minnestedenes årlige markeringer på de respektive leirenes frigjøringsdager hatt en uvurderlig betydning for å minnes og hedre drepte medfanger, og for å fremme budskapet om ‘Aldri mer!’

75-årsmarkeringene våren 2020 skulle ta form som folkerike arrangementer ved minnesteder over hele Europa, deriblant på Falstad i Trøndelag. Her anla tyske nazister SS-leiren Falstad i 1941, og her henrettet de omkring 200 mennesker i krigsårene. Nå står Falstad og andre minnesteder tomme. Men det betyr ikke at minnemarkeringene kanselleres fullstendig. I vår møtes overlevende, etterkommere og et allment publikum i stedet for å minnes i virtuelle rom.

Her kan du lese flere saker om koronaviruset.

Minnestedets kraft som historieformidler ligger i den besøkendes fysiske møte med stedet «der det faktisk skjedde». Det virtuelle rommet er derimot et forestilt rom, skapt gjennom ulike typer informasjonsteknologi. På tyske minnesteder som Buchenwald, Bergen-Belsen, Ravensbrück, Sachsenhausen, Flossenbürg, Dachau og Neuengamme er frigjøringen allerede markert ved hjelp av digital teknologi denne våren. Kransnedleggelser har blitt strømmet på nett. Appeller, litteraturopplesninger og musikkinnslag likeså. Minnestedet har slik blitt transformert til et virtuelt rom: Foran en skjerm, hjemme i egen stue, har publikum sett opptak og live-overføringer fra minnestedene. De har sett gjenstander fra leirene og hørt tidligere fangers vitnesbyrd fra sine siste dager i fangenskap, beretninger om hvordan frigjøringen artet seg og refleksjoner om betydningen av frigjøringsjubileer og minnesteder for overlevende og deres etterkommere. Slik har de kunnet forestille seg å være tilstede på minnestedet.

Les også: Jeg møter på jobb med en klump i magen

Jubileumsvåren 2020 ble ikke som den skulle. Spesielt for mange overlevende og etterlatte, er det smertefullt at minnestedene nå står tomme. Digitale medier kan formidle at andre legger ned blomster ved minnesmerker, men de lar deg ikke faktisk komme til stedet og gjøre det selv. Det virtuelle rommet har sine begrensninger og kan ikke erstatte det fysiske møtet med det autentiske minnestedet eller med de menneskene som man gjerne vil markere dagen sammen med. Når smittevernhensyn gjør store fysiske fellesskap umulige, kan virtuelle rom likevel fungere som møtested. I likhet med en rekke andre kunnskaps- og kulturinstitusjoner, har Falstadsenteret økt sin digitale formidlingsaktivitet de siste par månedene. Responsen fra besøkende forteller oss at digitale medier tilfører nye dimensjoner til minnestedet. I det virtuelle rommet oppstår forbindelser mellom mennesker på tvers av geografiske og sosiale skiller, og kontakt med flere enn de som ellers ville møtt opp til et fysisk arrangement. Slik kan det virtuelle minnestedet tilrettelegge for bredere deltakelse i prosessen med å holde minnet om krigsårene aktivt og levende.

8. mai inviterer Falstadsenteret til digitale minnemarkeringer i anledning frigjøringsjubileet. Live-sendinger fra minnestedet vil være åpent tilgjengelig for alle via senterets hjemmesider og Facebook-side. Vær velkommen!

Les om våre nye debattsider: Kjære leser og debattant i Adresseavisen: Du har mye å glede deg til!

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå