En uforløst symfoni: Martin Andreas Udbye 200 år

Han komponerte Norges første opera. Henrik Ibsen skrev at hans «Navn som Komponist har en bedre Klang end nogen andens her til lands». Hvorfor er han i dag ukjent for de fleste?

Martin Andreas ble født 18. juni 1820 «uti Sanden». Familien tilhørte byens lavere sjikt, uten mulighet til å skaffe gutten annen undervisning enn allmueskolen, skriver kronikkforfatterne.   Foto: Johan H. H. Rostad/NTNU Gunnerusbiblioteket

Saken oppdateres.

Trondhjemmeren Martin Andreas Udbye (1820–1889) tilhørte en ny generasjon norske komponister som bidro til norsk musikklivs blomstring fra midten av 1800-tallet. Han skrev musikk både for orgel, strykere og korps, så vel som for orkester, kor og scene. Hans hovedverk Fredkulla var Norges første opera.

I dag fremføres Udbyes verker nesten ikke. Det er også forsket lite på ham. Vi ønsker å bidra til Martin Andreas Udbyes 200-årsjubileum, både gjennom et nytt masterprosjekt om Fredkulla og en jubileumskonsert på Ringve Musikkmuseum i november.


Dette er en kronikk

Fortellingen om Udbye kunne ha vært en oppløftende historie om begavelsen fra folkedypet, om sosial oppdrift og kunstnerisk forløsning. Hans musikalske talent er alminnelig anerkjent av norske musikkhistorikere, men han fremstilles også som et menneske som aldri fikk den posisjonen begavelsen skulle tilsi. Hva kom i veien for ham?

LES OGSÅ: Udbyes gate ligger på Øya og går mellom Olav Kyrres gate og Abels gate

Martin Andreas ble født 18. juni 1820 «uti Sanden». Familien tilhørte byens lavere sjikt, uten mulighet til å skaffe gutten annen undervisning enn allmueskolen. Onkelen Hans Øien, som var fagottist i byens brigadekorps, lærte ham noter og fiolinspill. Gjennom egenstudier klarte Martin Andreas å skaffe seg kunnskaper i orgelspill og fremmedspråk. Den manglende utdannelsen og det sosiale utenforskapet skulle likevel påvirke Udbyes karrière og livsløp.

Atten år gammel ble han lærer i Trondhjems allmueskole. Det fortonte seg kanskje da som et steg oppover, men Udbye skulle bli sittende fast i den dårlig lønnede stillingen resten av livet. At han ble utnevnt til organist i Hospitalskirka 24 år gammel, ga ham råd til å gifte seg – men dermed fikk han også forsørgerbyrde for kone og seks barn.

LES OGSÅ: Britannias første hotellfrue

Udbye rakk å bli 31 år før han fikk et års studieopphold i Leipzig, finansiert av en gruppe velgjørere i Trondhjem. I Tyskland fikk han utgitt noen komposisjoner som ble lagt merke til av toneangivende krefter i Christiania. Etter hjemkomsten ble Udbye sanglærer ved Trondhjems katedralskole, hvor den kulturinteresserte rektor Carl Müller (1818–1893) ble en viktig kunstnerisk samarbeidspartner.

I løpet av de neste 25 årene skrev Udbye betydelige mengder musikk i sin knappe fritid. Fremfor alt skrev han vokalmusikk; både enkle sanger og større verk for orkester og kor. Det var trolig som komponist av korverk Martin Andreas Udbye høstet sine største seire og opplevde sine lykkeligste øyeblikk.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Udbye skrev også for scenen, i en tid med få norske profesjonelle teatre. Han er blitt kalt den første norske komponist som behersket de musikkdramatiske formene, med det er forsket svært lite på Udbyes syngespill. Flere ble satt opp på Christiania Theater og Trondhjems Theater (dagens Gamle Scene), men gjorde ikke særlig lykke, til tross for gode anmeldelser.

I 1861 henvendte Henrik Ibsen seg til Udbye med rosende ord og spørsmål om å sette musikk til hans påtenkte syngespill Fjeldfuglen. De to kan ha møttes allerede i 1856, da Ibsen besøkte Trondhjem med et gjestespill fra Bergen, og Udbye spilte i teaterorkesteret.

Dessverre for Udbye ble det ikke noe av samarbeidet med Ibsen. Og dette var ikke den eneste skuffelsen han måtte svelge. Gjennom sitt liv opplevde Udbye en rekke forbigåelser. Det var stillinger han ikke fikk, verk andre ble bedt om å skrive. Dette påvirket utvilsomt hans kunstneriske produksjon, og trolig også hans personlighet.

LES OGSÅ: «Doktor-Marie» fortjener en plass i byens historie

Den store oppreisningen skulle imidlertid komme i 1877. Da var det gått 20 år siden Udbye skrev sitt hovedverk, operaen Fredkulla, med tekst av rektor Müller, basert på Snorres kongesagaer. Udbye hadde aldri lyktes i å få operaen oppført. Den strålende overtyren til Fredkulla var imidlertid et populært og mye spilt stykke.

Operaen skulle urfremføres på Christiania Theater, landets hovedscene. Udbye var på vei dit da nyheten kom om at det var brutt ut brann på teatret, og at premièren på Fredkulla var avlyst. Teatret sa opp alle operasangerne. Mye tyder på at brannen ga en beleilig anledning til å avvikle den dyre operavirksomheten – og Fredkulla med den. Operaen fikk ikke urpremiere før i 1997.

Udbyes skuffelse må ha vært knusende. Han komponerte stadig mindre, og hans siste verk hadde den talende tittelen «Ensomme Stridsmænd». Han hadde likevel en stor følgerskare, ikke minst i sangermiljøet. Kantaten Thrøndernes Farvel ble tatt jublende imot under den store sangerfesten i Trondhjem i 1883. Da han døde seks år senere, fulgte et tog på flere tusen mennesker kisten til domkirkegården, hvor et minnesmerke ble reist i 1907.

Fortellingen om Udbye har øyeblikk av suksess, men også av bitter skuffelse. Brannen på Christiania Theater i 1877 var en akutt krise som ble forverret av teaterets pengemangel. Hendelsen endret mange kunstneres skjebner. Etter alt å dømme endret den også norsk musikkhistorie.

Likevel var brannen bare en enkelthendelse i en større fortelling om hvilken betydning sosiale forhold kan ha for kunsten og for den enkelte kunstner. Vi liker å tenke at geniet alltid vil bryte seg vei uansett motstand, og at dette gjerne vil foredle det kunstneriske resultatet. For Udbye ble trolig motstanden til slutt kvelende, snarere enn eggende.

Kunsten blir ikke bedre av at kunstnerne sulter. Kulturlivets ekstreme situasjon sommeren 2020 demonstrerer at dette er noe hverken politikere eller samfunnet har råd til å slippe av syne. Kunstnernes fattigdom blir også samfunnets fattigdom.

Det er all grunn til å feire Martin Andreas Udbye og hans betydelige kunstneriske prestasjoner. Samtidig peker hans historie på hvor viktig det er for et lands og en bys kulturliv at kunstnerne får levelige kår, også når krisen rammer.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå