Nullutslipps godstransport innen 2026 er mulig

Skal vi realisere ambisjonen om minst 50 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030, må vi være modige nok til å ta kunnskapen i bruk. Min drøm er at vi realiserer verdens første hydrogendrevne godstog og på den måten får utslippsfri godstransport allerede i 2026.

Asko i Trondheim har begynt å ta i bruk hydrogendrevne lastebiler. I dette innlegget snakker Asko-sjefen i Midt-Norge for hydrogendrevne godstog.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Koronapandemien har bragt oss sammen til en samtale om veien vi skal gå for å komme ut av krisen. Det virker å være bred enighet om at vi trenger «grønn omstilling», et begrep som trenger konkret innhold og handling for at vi skal kunne lykkes. La meg ta deg med på en vares reise gjennom norsk godstransport i dag og tillate meg å drømme høyt.

LES OGSÅ: - Jeg tror det ikke før jeg ser det

I dag laster vi våre traller på Rosten i Trondheim. Destinasjonen er Helgelandskysten og det er mange stopp underveis. Dessverre stanser den utslippsfrie reisen allerede på Brattørkaia i Trondheim. Etter å ha reist de første 13 kilometerne utslippsfritt på el- eller hydrogendrevne lastebiler, losses varene over på et dieseldrevet tog som tar varene til Mosjøen, Mo i Rana og til slutt til Bodø, hvor varene losses over på ferjer som tar varene videre ut på de vakre øyene langs kysten.

Vi når ikke ambisiøse klimamål ved å reise utslippsfritt i 13 kilometer når destinasjonen er ytterligere 771 km unna. I Tyskland har man siden september 2018 kunnet reise med hydrogendrevne passasjertog, og i Qingdao i Kina har man etablert verdens første hydrogendrevne trikkelinje. Jeg tillater meg å drømme høyt om at verdens første hydrogendrevne godstog kommer på Nordlandsbanen, en av fem jernbanestrekninger i Norge som fremdeles trafikkeres med dieseltog.

LES OGSÅ: En bedrift i Trondheim er først i verden med denne formen for klimavennlig transport

De som stønner ved tanken på hvor dyre jernbaneprosjekter er, kan jeg berolige, for det er allerede et kunnskapsgrunnlag på plass som understreker hvor samfunnsøkonomisk lønnsomt dette kan bli. Sintef har avdekket at det allerede i dag finnes teknologiske løsninger som vil kunne eliminere utslippene fra jernbanetransport. Ikke bare til en betydelig lavere kostnad enn konvensjonell elektrifisering med kontaktledning, men også til lavere kostnad enn dagens teknologi, diesel. Riktignok må disse løsningene utredes mer i detalj, og da særlig problemstillinger knyttet til sikkerheten. Men den jobben er vi klare til å gå løs på. Og å løse tekniske utfordringer som realiserer verdiskaping på en klimavennlig måte, er vel nettopp det vi skal gjøre sammen det neste tiåret? Jeg kan ikke tenke meg at tyskerne tar sjansen på å frakte mennesker ved hjelp av hydrogendrevne tog uten at sikkerheten er særdeles godt ivaretatt.

Apropos tyskerne. 9. juni lanserte de en hydrogenstrategi hvor de planlegger å investere ni milliarder euro på å bygge opp en hydrogenøkonomi. Britene flyr bokstavelig talt høyt – den 23. juni tok et seksseters fly drevet av hydrogen av fra Cranfield flyplass og gjennomførte en vellykket testflyvning. 8. juli lanserte EU sin strategi for hydrogen, hvor de ikke etterlater noen tvil om at hydrogen er en forutsetning for å lykkes med nullutslippstransport. De slår blant annet fast at hydrogentog allerede i dag kan være konkurransedyktige med diesel i scenarier der energien til å produsere hydrogen er billig. Hvor er forutsetningene bedre for det enn i Norge?

LES OGSÅ: Trøndelags første fyllestasjoner for hydrogenbiler skal bygges på Sandmoen og i Stjørdal

La oss spole fem år fram og starte reiseskildringen i juli 2025. Vi laster trallene på Rosten og frakter dem med el- eller hydrogendrevne lastebiler til hydrogentoget som står klart på Brattøra. Første stopp er Mosjøen, hvor vi etterfyller hydrogen og losser tre traller. Neste stopp er Mo i Rana, hvor vi losser fire traller som inneholder varer til butikkene på øyene langs Helgelandskysten. Denne reisen skjer ved hjelp av elferge, og på returen får disse trallene med seg fersk fisk fra Herøy slik at vi har full utnyttelse av kapasiteten og aldri frakter tomme traller. Toget fortsetter videre til Bodø, hvor vi både kan etterfylle hydrogen og losse resten av trallene. Glade festivalgjengere på Træna, gjestene på vertshuset på vakre Rødøy, Hamsun-elskerne på Hamarøy og nyterne av billedskjønne landskap på Kjerringøy får alle nytten og gleden over å kunne ta i bruk varer som i frakt har verdens laveste klimafotavtrykk.

Jeg regner med at virkemiddelapparatet som skal legge til rette for den grønne omstillingen, som Enova, ønsker slike initiativ hjertelig velkomne. Og den norske samskapingsmodellen står klar. Forskerne har lagt grunnlaget, teknologien er testet og verifisert i andre land allerede og leverandørene av teknologi står klare. Vi i næringslivet ønsker å realisere de ambisiøse klimamålene allerede før regjeringen har sagt at de skal oppnås. Om vi får lov.

LES OGSÅ: Asko planlegger selvkjørende skip over Oslofjorden

Gro Harlem Brundtland, opphavskvinne for begrepet bærekraftig utvikling, sa i sin nyttårstale i 1992 at det er typisk norsk å være god. Samme år fant verdens første klimakonferanse sted i Rio de Janeiro. Siden har vi fått det mer travelt, men vist nok handlekraft. Jeg opplever at vi ikke lever opp til Gros ord om vi ikke griper denne muligheten. Om vi skal unngå et regnskap i 2030 som forteller at Norge farer med tomme ord, så er veien dit brolagt med mot, handlekraft og samskaping. Gi oss et pilotprosjekt med hydrogentog i Norge, så vil 10 000 godstraller få en utslippsfri reise i løpet av få år.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Jørn Arvid Endresen, direktør for ASKO Midt-Norge 

Jørn Arvid Endresen, direktør for ASKO Midt-Norge 

På forsiden nå