Finanskrise og korona har økt antiglobalismen. Hva kan FN gjøre med det?

FNs generalforsamling møtes nå for 75. gang. Det mest interessante skjer ikke med lyskasterne på.

I fjor sto president Donald Trump på talerstolen under den 74. generalforsamling. - Finanskrisen og nå koronaviruset har medført fremvekst av antiglobalisme og en ny nasjonalisme som eksemplifisert med støtte til politiske ledere som Donald Trump og Brasils president Jair Bolsonaro, skriver Hilde Opoku.   Foto: Mary Altaffer

Saken oppdateres.

Hvert år i midten av september preges New York av strenge sikkerhetstiltak. Hotellprisene går opp og hotellene fylles med statsledere og deres delegasjoner. Utenfor tildeles demonstranter små inngjerdinger for å ytre seg mot ledere som ikke tillater den slags i hjemlandene. Central park fylles med flere joggende celebriteter enn vanlig som er i byen for å kaste lys på problemstillinger de brenner for, og representanter for frivillige organisasjoner løper til og fra arrangement mens de jobber systematisk med å komme i posisjon til å utfordre delegatene-mens næringslivstopper har en lavere profil på hvem de snakker med. Lokalbefolkningen forlater om mulig østdelen av Manhattan i disse ukene, mens trafikkorkene hoper seg opp.

Men i år er det stille. Dørgende stille. Aktivitetene er flyttet over på digitale plattformer. Og det under selve 75 års jubileet for de Forente Nasjoner og den årlige General Forsamlingen (UNGA).

LES OGSÅ: Når lego bruker en milliard på å bli mer miljøvennlig, er det ikke bare av moralsk forpliktelse

Hilde Opoku er seniorrådgiver for FNs bærekraftsmål ved NTNU.   Foto: PRIVAT

FNs generalforsamling er så mye mer enn ett toppledermøte. Det mest interessante skjer ikke med lyskasterne på. Her er parallelle konferanser, og mindre møter med strategisk innhold. Som tilrettelegger for plattformer for dialog, må FN sies å være en suksess, likevel har den uttalte motstanden mot mulitilateralisme økt de siste årene.

Finanskrisen og nå koronaviruset har medført fremvekst av antiglobalisme og en ny nasjonalisme som eksemplifisert med støtte til politiske ledere som Donald Trump og Brasils president Jair Bolsonaro. Også flere lav- og mellominntekstsland hadde før pandemien satte inn fått nok av det som opplevdes som avhengighet og overformynderi fra de multilaterale organisasjonene som FN, Verdensbanken og IMF. Flere lav og mellominntekstsland har jobbet systematisk med det som kan kalles en ny uavhnegighetsbølge – nå for å løsrive seg fra strenge gjeldsavtaler og avhengighet av bistandsmidler.

LES OGSÅ: Erna snakket veldig mye om bærekraftsmålene. Hva går de egentlig ut på?

Paradoksaltnok var det nettopp ett splittet og konfliktstrøtt verdenssamfunn som opprettet FN i 1945. Målet var at organisasjonen skulle være en effektiv plattform for fred og samhandling. Den framforhandlede FN-pakten trådte offisielt i kraft 24. oktober og hadde 51 medlemsland, i dag er det 193 medlemsland samt at Palestina og Vatikanstaten har observatørstatus. En rekke andre nasjoner og følkegrupper som av ulike grunner ikke har stats status har organisert seg utenfor i Unrepresented Nations and Peoples Organization (UNPO).

I Generalforsamlingen, FNs hovedorganene, møtes alle medlemslandene til sine årlige sesjoner i FN-bygningen i New York. Men ikke i år når økt gjeld, utdanningskrise og dramatisk tilbakegang for oppnådd fattigdomsreduksjon har gjort behovet for å snakke sammen større enn på lenge. Flere lav og mellominntektsland som fra 2018 representerte økonomiene med sterkest vekst globalt, er nå satt år tilbake økonomisk og sosialt, og er igjen ved forhandlingsbordene om nye avtaler.

LES OGSÅ: Lovlige vedtak om vindkraftutbygginger oppfattes som et angrep på demokratiet

Fra FNs side er fokuset stort på at krisen er en anledning til å bryte mønsteret som var å gjenbygge samfunn og økonomi bedre. I dette ligger blant annet overgangen til grønne løsninger. Dette har ført til en positiv omlegging av prioriterte prosjekter og en mer helhetlig prosjektering fra regjeringer som før ikke tenkte økologisk bærekraft. Realiteten er imidlertid at markedene for grønne og bærekraftige obligasjoner og lån har tørket inn, og at store omstillinger for forespeilede muligheter er lagt på is.

Frivillige organisasjonr som jobber med grunnleggende rettigheter mot vold, diskriminering og for utdanning og jobb til alle, har fått et nytt momentum. Og en organisasjon som SLUG – slett U-landsgjelden, setter igjen agendaen. Norge og de nordiske landene driver et stille, digitalt diplomati for å finne løsninger for å få økonomien i gang igjen mot at landene vender fokuset tilbake til bærekraftsmålene. På mange måter er kommunikasjonen mer effektiv nå enn for et halvt år siden. Ikke bare har digitaliseringa skutt fart, den har også gitt mer konsentrerte og tidsbesparende møter i land som ikke var kjent for dette før. Den har økt demokratiseringen, ved at flere kan logge seg på og følge med på de offisielle møtene uten å måtte reise. Samtidig har det blitt vanskeligere å følge med på de mindre offisielle dialogene – og flere mennesker har gjennom manglende tilgang til digitale verktøy blitt marginalisert.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

FN-systemet har mange utfordringer, som andre organisasjoner som styres av land med ulike interesser og folk som trigges ut fra ulike private motiver. Som i ett grupperom hvor afrikanske statsledere får anledning til å møtes: Mens Jeffrey D. Sachs, som ledet prosessen med å utvikle innholdet i bærekraftsmålene, er i rommet, gjelder det å posisjonere afrikanske land opp mot andre. I det han haster videre, gjelder det å posisjonere seg i forhold til hverandre. Paul Kagame trenger ikke å bevise noe og kan bruke tiden på å ta selfie med noen av sekretærene som er til stede, mens den tidligere fotballproffen George Weah, nå president i det lutfattige Liberia, lover å donere penger til et felles formål for å kjøpe med håp om å kjøpe seg inn i varmen. Anekdotene tiltross, mens man før opererte med ulike mål for såkalte utviklingsland og industrialiserte land, er nå målene likestilt og partnerskapet med privatsektor og sivilsamfunnet forsterket. Krisen har vist at vi trenger denne globale plattformen for å samarbeide om det man kan enes om som felles mål.

Om enn ikke så ofte som før er det bare å håpe at fysiske møter også blir mulig snart igjen. I mellomtiden kan du også logge deg på, og få flere detaljer fra toppmøtet og dets sideeventer.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

OPPTATT AV DEBATT? Lytt til en debatt-podkast, i regi av ungdommer på Saupstad og Kolstad: Helsesista svarer om ensomhet, sex, følelser og porno

På forsiden nå