Dette må til for at gründere skal lykkes nå

Innkjøpere, rådmenn og andre statlig ledere må slutte å være redde. Ta større risiko! Lær av DNB og Trøndelag fylkeskommune.

Karianne Tung, daglig leder i Technoport, nevner Vipps og elferjene til fylkeskommunen som eksempler på at institusjoner med innkjøpskraft, tør å tenke nytt.   Foto: Scanpix/Adresseavisen

Saken oppdateres.

Aldri har vi hatt flere start-ups og gründere enn nå. Likevel sliter de fleste med å finne veien inn i det offentlige innkjøpsregime. Døra inn virker ugjennomtrengelig for mange nyetablerte selskaper, og viljen fra det offentlige til å slippe nye, ferske selskaper til er ikke stor. Hvorfor er det så vanskelig? Er det ikke på tide å slå inn noen dører snart?

LES OGSÅ: Karianne Tung har fått ny toppjobb

LES ALLE SAKER OM TECHNOPORT HER.

Bakteppet er ganske klart: Befolkningsutviklingen sier færre barn og flere eldre, samfunnet vårt skal tilpasses klimaendringer, nye former for energi må utvikles og nye sykdommer skal overvinnes. Lista er lang. For å komme i mål er vi avhengig av at flere bidrar til å sikre verdiskaping og til å løse nye utfordringer. I denne sammenhengen overlever næringslivet på konkurranse, omstilling og utvikling. Det offentlige har nok ikke i like stor grad fått et åpenbart stempel som innovativ på seg. Potensialet for innovasjon i offentlig sektor er derfor stort. De kjøper inn varer og tjenester i milliardklassen og kan være en stor pådriver for samfunnsendring og teknologiutvikling - hvis de vil. Trøndelag fylkeskommune kjøper alene inn varer og tjenester til drift og investering innen samferdselsområdet på over 4 milliarder i året. Problemet er bare at man stort sett kjøper fra de man alltid har kjøpt fra: Trygge, etablerte selskaper som leverer akkurat det man ber om. På utsiden står små start-ups med nye ideer fordi de ikke klarer å sette foten ordentlig innenfor det offentlige innkjøpsregime.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

Start-up-miljøene sier de savner møtearenaer for å komme ordentlig i kontakt - og dialog med det offentlige som kunder. Satt på spissen drikkes det lite kaffekopper før man må levere inn i et tilbud på Doffin. På den andre siden synes offentlige aktører at risikoen er for stor hvis de velger ukjente og nye bedrifter som leverandører: både når det gjelder pris og når det gjelder kvalitet på leveransen. Skattebetalernes penger skal jo forvaltes trygt og effektivt. Frykten for å bli både administrativt og politisk vingeklippet som byråkrat er stor hvis det skulle vise seg at en ny løsning ikke viser seg å fungere etter hensikten, eller at prototypen ble alt for dyr. Å være årsaken til en bitter rettstvist på grunn av uenigheter med avtalen i etterkant synes å være det verste, selv om det nødig sies høyt. Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg har beregnet at byggetvister i anleggsbransjen koster 2,2 milliarder kroner hvert år. For samferdselsprosjekter alene, der staten er byggherre, ligger summen på svimlende 1,4 milliarder kroner. Det er kroner som kunne vært brukt på noe mye mer fornuftig enn dyre advokatsalærer.

LES OGSÅ: Penger til utslippsfrie hurtigbåter

Konsekvensene av alle disse barrierene er at kravspesifikasjonene i offentlige anbud og innkjøpsordninger er skrevet ned til det minste punktum, men null rom for utvikling og nytenking. Pris vektes høyere enn nyvinning, og som regel forlanges det et referanseprosjekt det kan vises til. Hvilket problem storsamfunnet faktisk ønsker å løse med anskaffelsen, skrives det derimot lite om i disse utlysningene. Det er lite som tyder på at lovverket for offentlige anskaffelser er det store problemet, fleksibilitet for innovative anskaffelser finnes. Her er det gjort et godt stykke arbeid. Problemene oppstår i systemene og internt i organisasjoner. Det handler om kultur - eller mangel på sådan. Det handler om ledelse og det handler om kompetanse til å tenke annerledes. I DNB må jo en ansatt ha gått inn på kontoret til daværende sjef, Rune Bjerke og solgt inn Vipps, en digital idé som utfordrer hele kjernevirksomheten til en bank. Og sjefen sa ja! Det forteller at man både trenger ledere og ansatte som tør å tenke annerledes.

LES OGSÅ: To trønderske bedrifter får penger fra staten for å bygge hurtigbåter som kan fly klimavennlig over bølgene, i stedet for å pløye gjennom dem

Rune Bjerke (t.v), Rune Garborg og Elisabeth Haug under lanseringen av Vipps.  Foto: Gorm Kallestad

Et annet godt eksempel på at ting kanskje er i endring, finner vi fra Sør-Trøndelag fylkeskommune da de i 2015 – 2016 gjennomførte en anskaffelsesprosess for klimavennlige ferger. Anbudet utløste fire nye hybridferger. Det førte det også til at Siemens la sin satsing på batteriutvikling for skip til Trondheim, og at de patenterte en unik ladeløsning for høye effektbehov på steder med lite strøm tilgjengelig. Akkurat nå samarbeider også syv norske fylkeskommuner med industri- og kunnskapsmiljøer for å utvikle verdens første utslippsfrie hurtigbåter. Nye selskaper basert på forskning og teknologiutvikling etableres i tilknytning til arbeidet. Det kan altså være mulig å åpne døren for nye selskaper som først og fremst ønsker å bidra til å løse et problem: i dette tilfellet utslippet av klimagasser, og hvordan få disse ned. Jeg er sikker på at det finnes flere gode eksempler.

LES OGSÅ: Hvis ingen tar grep, kan ferjeopprøret bli til motstand mot det grønne skiftet

Anbudet utløste fire nye hybridferger. Det førte det også til at Siemens la sin satsing på batteriutvikling for skip til Trondheim, og at de patenterte en unik ladeløsning for høye effektbehov på steder med lite strøm tilgjengelig, skriver Tung.   Foto: Adresseavisen

I statsbudsjettet for 2020 brukes nesten 39 milliarder til forskning og teknologiutvikling. Vi må tørre å spørre oss hvordan vi som land kan forvalte dette gullet bedre? Ja takk, til mer samhandling mellom forskning, teknologiutvikling og invitasjon til prøving og feiling i offentlig sektor er en åpenbar vei å gå. Det krever at innkjøpere, rådmenn, statlig ledere og offentlige budsjetter må være villig til å ta en større andel av risikoen, til å øke kompetansen og aller mest: Slå opp døren for nye ideer og nye metoder å bruke innkjøpsmakten på. Det er til og med lønnsomt. Verden går ikke videre hvis vi fortsette akkurat som i går.

LES ALLE SAKER OM TECHNOPORT HER.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå