Kan Trump vinne valget?

Donald Trump har ofte en retorikk som ikke er en president verdig. Like fullt har han oppnådd relativt mye som president.

Tore T. Petersen, professor i Historie ved NTNU med spesialisering innen amerikansk politisk historie. Her under et møte om USA-valget på Studentersamfundet tidligere i høst.  Foto: Christine Schefte

Saken oppdateres.

Helt til langt ut på valgnatten 2016 var Hillary Clinton overbevist om at hun ville vinne valget. Og det gjorde hun i antall stemmer: 48, 2 prosent mot Trumps 46,1 prosent, og 2,8 millioner flere stemmer enn opponenten. Men i valgkollegiet tapte hun med 227 delegater mot Trumps 304. Trump vant med 80 000 stemmer i tre vippestater, Michigan, Pennsylvania og Wisconsin. Alle tre hadde inntil da vært regnet som sikre stater for demokratene. Hillary neglisjerte å drive valgkampanje i Wisconsin, men det gjorde Trump. I de siste hundre dagene før valget drev Trump kampanje i Florida, Pennsylvania, Ohio, North Carolina og Wisconsin 133 ganger. Hans velgerbase var hvite menn av arbeiderklassen og hvite menn med uten universitetsutdannelse. Sist flertallet av dette velgersegmentet stemte demokratisk, var ved valget i 1964.

Adresseavisen Midtnorsk debatt og Litteraturhuset i Trondheim inviterte til digital samtale: «Valget i USA: På bristepunktet?».

Siden Reagan har mellom 72 og 75 prosent av hvite menn stemt republikansk. Dette kan forklares med tre faktorer som ofte er veldig avgjørende i amerikansk politikk; rase, klasse og skatt. Lyndon Johnson (1963 -1969) var den presidenten som har gitt amerikanerne mest velferdslovgivning og som sikret den afroamerikanske befolkningen like borgerrettigheter. Men han sa også etter at borgerrettighetsloven ble vedtatt i 1964, at nå har vi (demokratene) tapt sørstatene for en generasjon framover. For å løfte fram den afro-amerikanske befolkningen og andre minoriteter ble det satt i gang mange føderale program, som ble finansiert over skatteseddelen, hovedsakelig av hvite velgere. Disse så ofte med lite blide øyne på den omfordelende effekten gjennom skatt til fordel for minoritetene.

Faktisk var det slik at mange i den hvite arbeiderklassen så problemene, særlig de økonomiske, som den afro-amerikanske befolkningen hadde som deres egen skyld og derfor var noe storsamfunnet (og dermed hvite skattebetalere) ikke hadde noe ansvar for. Mange hvite velgere frykter at en demokratisk president vil øke skattene, noe Biden har gått langt i å antyde at han vil gjøre fordi han vil sette i gang et betydelige program for å forbedre livskvaliteten til den afro-amerikanske befolkningen og andre minoriteter.

KRONIKK: Jennifer vokste opp i vippestaten Ohio. Her beskriver hun hvordan splittelsen der er større enn noen gang

Ikke den dype staten (deep state), men den dype historien (deep story). Trump hamrer løs på at det er grupper dypt i statsforvaltningen som motarbeider ham på alle plan og som forhindrer ham i å gjennomføre sine valgløfter og sitt program. Det er vel i beste fall en sannhet med visse modifikasjoner. I sine to første år som president kontrollerte republikanerne Representantenes Hus, Senatet og to tredjedeler av guvernørembetene i landet. Trump skulle da ha alle muligheter til å virkeliggjøre sin agenda. Fortsatt kontrollerer jo republikanerne Senatet. Men for den hvite arbeiderklassen har den dype historien større forklaringskraft, den ser seg som en linje som står tålmodig i kø for å oppnå den amerikanske drømmen. De fleste er hardtarbeidende, men køen beveger seg knapt. Faktisk rykker den tilbake, du går ned i levestandard. Dine barn får ikke oppleve samme levestandard som du. Ikke nok med det: Det er mange du føler urettmessig sniker seg foran deg i køen; afro-amerikanere, immigranter og flyktninger. Alt det du er stolt av blir hånet og dratt ned i søla, din kristne moral og livsførsel, at du i hovedsak er monogam og praktiserer heteroseksuelt ekteskap. For dette blir du skjelt ut for å være rasist, homofob, «red-neck»og «white trash». Faktisk tilhører du den eneste gruppen av befolkningen det er mulig kostnadsfritt å skjelle ut.

Les også: - Det amerikanske valget står om de hvite kvinnene

Trumps metode, program og sjanse til gjenvalg. Under Reagan møttes hans tre nærmeste medarbeidere hver morgen for å produsere dagens slagord. Målet var å få dette på de nasjonale ettermiddagsnyhetene for derved å kontrollere nyhetssyklusen. Det er sannsynlig at Trump twitrer for å kunne kontrollere en nyhetssyklus som går kontinuerlig i dag, noe som ofte får hans mange kritikere til noen ganger å overgå presidentens retorikk.

KOMMENTAR: - Endelig en debatt til å bli litt klokere av

Når det er sagt, har Trump ofte en retorikk som ikke er en president verdig. Like fullt har Trump oppnådd relativt mye som president, med kraftig økonomisk vekst, fall i arbeidsledigheten, redusert den ulovlige innvandringen, begrenset Kinas økonomiske makt og fått europeerne til å bruke mer på forsvaret. I tillegg ser det ut til han har brutt den vetoretten som palestinerne hadde på at araberstatene kunne inngå fredsavtaler med Israel, som vi nettopp har sett med Israel og de forente arabiske emirater og Bahrain. Trump er sannsynligvis den eneste amerikanske presidenten siden 1900 som ikke har sendt amerikanske tropper i krig eller i militæroperasjoner. Dette i skarp kontrast til hans forgjengere, og spesielt president Obama, som er den eneste amerikanske presidenten som har ført krig i hele tiden i hans begge perioder som president: Amerikanske spesialstyrker opererte i 138 land (opp 130 prosent fra hans forgjenger), i Obamas siste år som president, og samme år slapp USA 26 171 bomber på hovedsakelig muslimske land.

Kan Trump vinne valget? Akkurat nå ligger han dårlig an, også fordi rundt 60 prosent av amerikanerne har et negativt inntrykk av ham. Trumps håndtering av pandemien har hatt en svært negativ effekt på velgerne. Hvis valget blir en avstemning om Trumps første periode, taper han sannsynligvis. Mulighetene blir større hvis Trump klarer å få avstemningen til å bli et valg mellom ham og Biden. Uansett, siste ord er neppe sagt valgdagen 3. november. Begge partier ruster kraftig opp juridisk med store menger advokater for om nødvendig å bestride valgresultatet gjennom domstolene.

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå