Mindre materialbruk gir et bedre klima

Materialproduksjon står for nær en fjerdedel av globale klimagassutslipp, men får lite oppmerksomhet sammenlignet med energi, kjøtt, eller avskoging.

Mange spennende prosjekter er på gang og flere utbyggere har fokus på delingsøkonomi i nye prosjekter. Prosjektet til TOBB og Signaturhagen som Adressa rapporterte om 7. desember, er ett av flere, skriver kronikkforfatterne.  Foto: Ole Petter Hobbesland

Saken oppdateres.

I en ny rapport for FNs ressurspanel viser vi at riktig innsats av materialer i bygg og biler kan føre til betydelige utslippsreduksjoner. Innsparinger er størst ved tiltak som gir bedre utnyttelse av produkter og dermed reduserer behov for ny produksjon. Dagens politikk fremmer dessverre økt forbruk og dårlig ressursutnyttelse.

Det er naturlig å tenke på energibruk som hovedkilden til klimagassutslipp fra bygg. I mange land forårsaker imidlertid produksjon av bygningsmaterialer høyere utslipp enn oppvarming og nedkjøling av bygg. Skandinavia er ledende i utviklingen av karbonfri materialproduksjon med det svenske Hybrit-pilotanlegget for framstilling av stål ved hjelp av hydrogen og de norske karbonfangstplanene for NorCem i Brevik. Likevel vil det ta betydelig tid før disse materialene er kommersielt tilgjengelig. I mellomtiden bør det dermed settes søkelys på redusert bruk og økt gjenbruk av utslippsintensive materialer.

LES OGSÅ: Boligprisene i Trondheim gikk en unormal vei i november

Vi har kvantifisert mulig utslippsreduksjon gjennom økt ressurseffektivitet for bolig og biler, og vurdert politiske virkemidler som påvirker ressurseffektiviteten. Resultatet er klokkeklart. De største utslippsreduksjonene kan oppnås gjennom økt utnyttelse av eksisterende produkter slik at etterspørsel etter nye bygg og kjøretøy blir redusert. Reduksjonene kommer i tillegg til de som oppnås gjennom energieffektivisering og fornybar energi.

For boligsektoren finner vi at det er et betydelig potensial for å redusere arealbruk og bedre arealutnyttelsen, for eksempel gjennom flermannsboliger. Flermannsboliger er mindre og ofte bedre organisert enn eneboliger. Dette gir lavere spesifikt materialforbruk, i tillegg til lavere energiforbruk. Flermannsboliger gir også mulighet for å dele infrastruktur. Det holder med ett reserverbart gjesterom delt mellom flere enheter i stedet for at alle må ha sitt eget gjesterom. Mange spennende prosjekter er på gang og flere utbyggere har fokus på delingsøkonomi i nye prosjekter. Prosjektet til TOBB og Signaturhagen som Adressa rapporterte om 7. desember er ett av flere.

LES OGSÅ: I dette Tobb-prosjektet kan beboerne trene, drikke vin og se TV sammen

Feilslått politikk bidrar til store skjevheter i boligmarkedet som både fører til overforbruk av bolig fra velstående eldre og dårlig tilbud til yngre og fattigere befolkningsgrupper. Mange eldre bor i større leiligheter og hus enn de har behov for, mens unge leter etter et sted å bo. Norge er et godt eksempel på det. Her er det store skattemessige insentiver til å investere i bolig, slik som skattefradrag for rente på boliglån og ingen skatt på verdiøkning i egen bolig. Stigende boligpriser gjør det vanskelig for unge å spare nok egenkapital til å komme inn i boligmarkedet. For de som har råd lønner det seg å kjøpe seg større bolig enn man har behov for, noe som presser prisene enda høyere. Skattefordelene kunne lett begrenses til å gjelde kun de første 30 kvadratmeter per person.

LES OGSÅ: Bygger boliger hvor leietakerne kan se film, trene og jobbe sammen med naboen

En rekke strategier kan redusere klimagassutslipp knyttet til boligbygging. Lettere konstruksjoner som fagverk og selvbærende ark kan redusere mengden material per areal betydelig. Forskning ved Cambridge viser videre at det ofte brukes mer materialer enn teknisk nødvendig. Vi kan også bruke tre eller andre biologiske materialer som binder karbon istedenfor armert betong. Et høyt forbruk av utslippsintensive materialer er ikke kun forårsaket av mangelen på intensiver for å redusere bruken, men også regler, standarder og andre forventinger som støtter opp under et videre høyt forbruk av slike materialer.

LES OGSÅ: Nå kan du kjøpe nybygd leilighet til halv pris

Åttifem-meter høye Mjøstårnet demonstrerer at det er mulig å bygge høyhus av tre. Dette er noe få byggeforskrifter tillater. Rapporten finner at det er viktig å tilpasse forskrifter for å fremme miljøvennlige materialvalg og konstruksjonsmåter. I tillegg er sertifiseringssystemer som BREEAM viktig for bygg som bygges bedre enn det som er påkrevet. Slike systemer bør tilpasses til å fremme materialeffektivitet, og etterspørres når kommuner og andre aktører investerer i nye bygg.

Tiltakene vi har sett på er beregnet å kunne redusere utslipp fra produksjon av bygningsmaterialer med 30-80%, avhengig av land og tidspunkt.

Når energiomstillingen nå er i gang, er det viktig å ta tak i de gjenværende utslippskildene. Det er på tide at klimapolitikken setter søkelys på det betydelige potensialet for å redusere utslipp gjennom materialeffektivisering og resirkulering.

Om forfatterne: Edgar Hertwich er professor i industriell økologi ved NTNU og hovedforfatter for rapporten «Resource efficiency and climate change». Andrea Nistad er siv.ing. i energi og miljø og jobbet med rapporten som vitenskapelig assistent ved NTNU.

På forsiden nå