Dagens bompenger bør avskaffes

Mens nye fylkes- og riksveier og offentlige infrastrukturtiltak i storbyene bør finansieres via skatter og offentlige budsjetter, bør bruken av veiene være basert på brukerbetaling ut fra ‘forurenser-skal-betale’ prinsippet.

Det er opplagt behovet for trafikkregulering i Trondheim og andre storbyer. Men investering i bymiljø og kollektivtransport bør også primært finansieres over offentlige budsjetter og ikke via en avgiftspolitikk basert på bompenger som rammer skjevt, skriver Anders Skonhoft.   Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

Bilbruk og privatbilisme gir stor nytte. Men også mange negative effekter som trafikkskader, kø og tidstap i byer og tettsteder. Viktig er også veislitasje, klimagassutslipp og lokale forurensinger ved forbrenning av bensin og diesel, men også svevestøv ved bruk av piggdekk.

I storbyene er kostnadene anslått til å kunne utgjøre godt over 2 kroner per kjørte kilometer for gjennomsnittsbilen, enten den er fossil (bensin og diesel) eller elektrisk (Rødseth mfl. 2019). Det er særlig køkostnader og tidstap som betyr mye her. Tas partikkelutslipp og svevestøv med, blir kostnaden for fossilbilen noe høyere enn for elbilen. I mindre byer, tettsteder og på landsbygda er disse kostnadene langt lavere. På landsbygda er også kostnadsforskjellen mellom fossilbilen og elbilen neglisjerbar. Hvis klimakostnaden regnes med blir forskjellen mellom biltypene noe større, men ikke mye større. Ved nåværende kvotepris i EU og anslått CO2 utslipp per kjørte kilometer, blir klimakostnaden for gjennomsnitts fossilbilen bare noen få øre per kilometer.

LES OGSÅ: Hvis ikke elbilene skal betale bompenger, må kommunen ta regningen



Som følge av disse kostnadene er kjøring med bensin- og dieselbilen nokså sterkt avgiftsbelagt. Dette er i tråd ‘forurenser-skal-betale’ prinsippet, et prinsipp som er nedfelt i offentlig politikk i Norge og de fleste andre rike land. Prinsippet betyr for det første at det skal betales for skadene og kostnadene bilkjøringen påfører samfunnet. For det andre, skal betalingen i størst mulig grad svare til de faktiske kostnadene bilkjøringen forårsaker. På denne måten skal avgiftene ved bilkjøringen svare til hva som kalles de samfunnsøkonomiske eksterne kostnadene.

Den viktigste avgiften ved selve bilkjøringen er veibruksavgiften. Veibruksavgiften påløper hver gang tanken fylles opp og utgjør i dag kr. 3,60 kroner per liter diesel, og om lag 5 kroner per liter bensin. I gjennomsnitt kan kanskje dette svare til en avgift på 25 øre per km for dieselbilen og 33 øre for bensinbilen. Dessuten påløper det særavgifter på selve kjøpet av bensin- og dieselbilen.

Selv med disse avgiftene, synes det nokså klart at kostnadene og skadene kjøringen med fossilbilen forårsaker ikke blir dekket. Dette gjelder særlig for kjøring i byer og tettsteder. Elbilene er unntatt for veibruksavgiften, og også fra særavgiftene som fossilbilene har. Isteden er det en omfattende subsidiering ved selve kjøpet, og også ved kjøringen. Dette stimulerer til økt bilkjøring, og dermed økte kostnader for samfunnet via mer skader, mer veislitasje og mer kødannelser. Det motsatte av prinsippet om at ‘forurenser-skal-betale’ gjelder for elbilen.

LES OGSÅ: Frp-Bjørnstad vil løse bom-krisa med moms på elbil

Hva så med bompenger? Bompenger er ikke ment å dekke kostnaden ved selve veibruken, men investeringskostnadene ved nye veiprosjekter. Bompenger er alternativet til at nye veger betales via skatter over offentlige budsjetter, og er en vegfinansiering som har skutt i været de siste årene. Bompengebetaling betyr at det betales like mye for hver enkelt passering, uansett bileiers inntekt og uansett bosted.

Men det er også slik at bompenger brukes i andre sammenhenger, som betaling for å kjøre inn i bykjernen i flere av landets største byer. Trondheim har en slik bomring. Bompengene går til kollektivtransport, sykkelstier og forskjellige miljøtiltak. Hensikten med bomringen er trafikkregulering og mindre biler. Men fortsatt er det gratiskjøring for elbilen. Og etter et par år med svak trafikknedgang i Trondheim, økte antall passeringer med 1,9 prosent fra 2018 til 2019. En utvikling helt i tråd med elbilens økende betydning hvor kjørekostnaden er betydelig lavere enn for fossilbilen.

Ny offentlig infrastruktur som finansieres via bompenger på fylkes- og riksveger eller bomringer i storbyene, er en finansieringsform som har stor likhet med skatteinngang via momsen. Betalingen er den samme uansett inntekt. Dette er den type beskatning som partiene Høyre og Frp ønsker. Mest mulig lik skatt per hode, og minst mulig progresjon i beskatningen.

Ut fra fordelingshensyn er det riktig å avvikle bompenger for finansiering av riks- og fylkesveier. Veger bør fullfinansieres over offentlige budsjetter. Via skattesystemet vil det da (i hvert fall i prinsippet) være slik at de med størst betalingsevne bidrar mest. Det vil også være slik at når veiprosjekter fullfinansieres over offentlige budsjetter, må de konkurrere om offentlige midler på lik linje med finansiering av skoler og eldreomsorg.

Det er opplagt behovet for trafikkregulering i Trondheim og andre storbyer. Men investering i bymiljø og kollektivtransport bør også primært finansieres over offentlige budsjetter og ikke via en avgiftspolitikk basert på bompenger som rammer skjevt. Dette betyr høyere skatter, men er ikke noe annet en vridning fra avgifter til ordinær skatt. Og effekten er da at de med størst betalingsevne betaler mest. Det er urimelig at hjelpepleier Mary med årsinntekt på fire hundre tusen kroner skal bidra med like mye som direktør Preben med årsinntekt på to millioner. I realiteten er det kanskje også slik at Preben unngår betaling helt når han passerer bomringen med sin Tesla.

Mens nye fylkes- og riksveier og offentlige infrastrukturtiltak i storbyene bør finansieres via skatter og offentlige budsjetter, bør bruken av veiene være basert på brukerbetaling ut fra ‘forurenser-skal-betale’ prinsippet. Her er åpenbart hva som kalles veiprising åpenbart et alternativ til veibruksavgiften, og også andre bilavgifter. Veiprising er et system hvor bilkjøringen registreres i tid og rom av veimyndighetene og hvor betalingen for veibruken bestemmes av kjøringen. Betalingen for de negative effektene av bilkjøringen kan differensieres etter hvor det kjøres.

Anders.skonhoft@ntnu.no

LES OGSÅ: Hvis ikke elbilene skal betale bompenger, må kommunen ta regningen

Følg Adresseavisen Debatt på Facebook!

På forsiden nå