Langtidsplanen for forsvaret befester Trøndelag som militært tyngdepunkt

De neste årene skal Forsvaret for første gang siden den kalde krigen vokse med flere tusen soldater og befal. Trøndelag befestes som et av Norges militære tyngdepunkter.

Erna Solberg under pressekonferanse der regjeringen presenterte den nye samfunnssikkerhetsmelding og langtidsplanen for Forsvaret.  Foto: Jil Yngland

Saken oppdateres.

De siste årene har vi opplevd en krevende sikkerhetspolitisk utvikling både i Norges nærområder og globalt. Det som i størst grad skiller dagens situasjon fra situasjonen for noen år tilbake, er særlig to ting: For det første hvor komplisert trusselbildet har blitt. For det andre hvor hurtig trusselbildet kan endre seg. Regjeringen vil møte utviklingen på bred front.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen preges av en rekke bekymringsverdige utviklingstrekk. Vi opplever et mer selvhevdende Russland og tiltakende rivalisering mellom stormaktene, særlig mellom USA og Kina. Store teknologiske fremskritt innen for eksempel kunstig intelligens, nanoteknologi, missiler og droner, slik at varslingstiden går ned og det oppstår nye trusler det er svært krevende å forsvare seg mot. Økende press mot den regelbaserte verdensorden som er etablert blant annet under FN. Bredere og mer sammensatt bruk av virkemidler, for eksempel spredning av falske nyheter med sikte på å splitte folk, bruk av private militære kontraktører og dataangrep mot samfunnskritiske funksjoner, slik at skillet mellom sivile og militære trusler viskes ut. Norge er på ingen måte unntatt denne utviklingen. Nordområdene, vårt viktigste strategiske ansvarsområde, har fått økende betydning for verdens stormakter.

Interessert i debatt og meninger? Les flere saker her.

I 2013 lå Forsvaret med brukket rygg. Det manglet trening, ammunisjon, reservedeler og vedlikehold i hele Forsvaret, og de fleste av Forsvarets hovedkampsystemer trengte fornyelse. Siden 2013 har regjeringen økt forsvarsbudsjettet fra 43 milliarder kroner til 65 milliarder. Forsvarsevnen er kraftig forbedret. De neste åtte årene skal forsvarsbudsjettet ytterligere 18 milliarder opp fra dagens nivå, i reelle 2020-kroner.

Systematisk satsing har gitt Forsvaret økt reaksjonsevne, kampkraft og utholdenhet. Svært mange av Forsvarets hovedkampsystemer fornyes nå på bred front. Det kjøpes nye jagerfly, maritime patruljefly, ubåter, artilleri til Hæren, kampluftvern, overvåkingsradarer, kystvaktfartøy og mye annet. I år skal Stortinget vedta kjøp av nye stridsvogner for minst 12 milliarder kroner. Hæren får om lag 80 nye stridsvogner, som er langt flere enn man har i dag.

Elin Agdestein (H) svarer etter SVs utspill mot forsvarsalliansen: Derfor trenger vi Nato

Norge står likevel overfor et mer komplekst trusselbilde enn kun den tradisjonelle faren for at et annet land bruker militærmakt mot oss. Skal utviklingen møtes på bred front, må særlig evnen til å møte digitale trusler bli bedre. Derfor gis Forsvaret nå, med den nye loven om Etterretningstjenesten, flere verktøy for å oppdage og bekjempe digitale trusler mot Norge.

Skal forsvarsevnen øke, må særlig Forsvarets utholdenhet og volum øke. De neste årene skal Forsvaret for første gang siden den kalde krigen vokse kraftig. Forsvaret får over 6000 flere ansatte, vernepliktige og reservister. Brigade Nord styrkes med flere soldater og tyngre kjøretøy, Finnmark landforsvar bygges opp til en styrke på flere tusen soldater, og rekruttutdanningen tas ut av operative avdelinger slik at Hærens kampavdelinger i større grad blir operativt tilgjengelige.

LES OGSÅ: Distrikts-Norge trenger EØS-avtalen

Økninger kommer også i Trøndelag. Veksten i Forsvaret de neste årene befester Trøndelags sentrale betydning for forsvaret av landet vårt. Kampflybasen på Ørlandet skal huse flesteparten av våre 52 toppmoderne F-35 kampfly. Hovedtyngden av Luftforsvarets utdanning og skoler samlokaliseres i Trøndelag. Det opprettes flere nye mobiliseringsbataljoner som skal ha Trøndelag som sitt viktigste innsatsområde: En tung ingeniørbataljon, en bataljon for alliert understøttelse og en militærpolitibataljon. Dette er avgjørende for evnen til å motta allierte forsterkninger i krise og krig, der Trøndelag har en nøkkelrolle.

Samtidig utvikler vi samarbeidet med Nato. Med vår strategiske beliggenhet er Norge Nato i nord. Et sterkt forsvar og militær tilstedeværelse i nord i alle domener er avgjørende for vår sikkerhet. For å effektivt kunne bidra i forsvaret av Norge, må allierte styrker mestre kalde norske vintre og krevende norsk terreng. Derfor inviterer vi utenlandske styrker til å øve her. I 2018 øvde om lag 50.000 allierte soldater sammen med norske styrker på å forsvare Norge. I mars skal 3000 allierte soldater øve sammen med 7000 norske soldater under øvelse Joint Viking. Samtidig skal Norge stille opp når våre allierte trenger det. Et sterkt forsvar i rammen av Nato er den beste garantien vi har for å bevare fred og frihet. Nato viser tydelig sin vilje, og vi i Norge viser vår. For alt vi har og alt vi er.

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!

På forsiden nå