Ammesvikt på grunn av systemsvikt  

Takk til  mødrene som nylig sto frem i Adressa. Dere er dessverre ikke alene om å ha strevd med ammingen eller å måtte slutte før dere egentlig ønsket. Det er trist, for faktum er at mange mødre kunne fått en velfungerende amming med kyndig hjelp og støtte.

Jennie Gudmundsen fortalte i Adresseavisen om at hun har strevd med å få til amming med sønnen Åsmund. Kronikkforfatteren takker henne for at hun snakker åpent om temaet.   Foto: THERESE ALICE SANNE

Saken oppdateres.

Det er på tide å endre fokus. Det gamle afrikanske ordtaket «It takes a village to raise a child/Det krever en hel landsby for å oppdra et barn» uttrykker at barn er alles ansvar. Slik er det også med amming; en mor trenger støtte fra sin familie, sitt nærmiljø, helsetjenesten og samfunnet for øvrig, ansvaret kan ikke legges på moren ene og alene. Norge har en helsepolitisk målsetting om at flest mulig barn skal få mer morsmelk, men da må et helt samfunn legge forholdene til rette slik at dette blir mulig. Om noen skal kjenne på ammepress og skam, så er det ikke mor, men heller «landsbyen» bl.a. helsetjeneste og samfunn.

LES OGSÅ: Vi må få mindre ammestress

La meg presisere: De kvinnene som av ulike grunner ikke ønsker å amme skal alltid få støtte i sin beslutning og veiledning i mating av barnet sitt. Men 98 prosent av norske kvinner har en intensjon om å amme og starter mens de er på fødeavdelingen, men bare 5,5 prosent av norske barn får morsmelk etter anbefalingene om fullamming til 6 måneder. Noe skjer underveis. Allerede ved 4 måneder får bare 39 prosent av barna kun morsmelk. Hvorfor har det som er så naturlig blitt så vanskelig?

Det mye handler om ressurser, organisering og kompetanse,- en systemsvikt.

LES OGSÅ: Mødre etterlyser bedre tilbud: - Jeg skjemtes veldig

I dag utskrives mødre fra barsel etter noen få dager, nesten alltid før ammingen er kommet godt i gang. Og barselkvinner med ammeutfordringer må gå i skytteltrafikk til poliklinikk/ helsestasjon for å få hjelp.

Som utdannet helsesykepleier og ammeveileder/IBCLC møter jeg kvinner med sammensatte ammevansker: De har smerter, såre brystknopper og brystbetennelser som igjen ofte resulterer i lav melkeproduksjon. Årsaken er ofte at barna har dårlig dietak som skulle vært oppdaget tidligere. Den sørgelige realiteten er at disse vanskene kunne vært forebygget! Ved å legge forholdene bedre til rette for kyndig veiledning de første dagene/ukene før og etter hjemreise kan mødrene bli spart for mye av det stresset og presset mange opplever, og flere barn vil få morsmelk.

Ann-Magrit Lona er IBCLC-veileder i Trondheim kommune (IBCLC= internasjonalt sertifisert ammeveileder) og prosjektleder for AmmE-læring (NKA/NTNU).  

Å investere ressurser i kontinuerlig og kvalifisert veiledning de første 2-3 ukene til ammingen er godt i gang, vil gi valuta for pengene for både helsevesen og samfunn. «Dersom amming ikke allerede fantes, ville en som oppfant den i dag fortjene en Nobelpris i både medisin og økonomi,» sier Keith Hansen i Verdensbanken.

God ammeoppfølging bidrar ikke bare til at barn får morsmelk. Kanskje like viktig er det at velfungerende amming også er bra for morens psykiske og fysiske helse. Det er krevende å være nybakt mor og samtidig streve med amming. Og når de opplever lite hjelp og støtte i tillegg, øker belastningen. Det er sammenheng mellom ammeproblemer og fødselsdepresjoner.

LES OGSÅ: Da Jennie ble mamma, ble hun lykkelig. Så ble hun livredd

Min erfaring fra Trondheim er at det er mange dyktige jordmødre og helsesykepleiere, som hver dag gir god hjelp for å forebygge og løse ammeproblemer. Men vi må samtidig erkjenne at både føde-barselavdelinger og helsestasjonen har et forbedringspotensiale. Tallene fra Norge taler for deg selv. Mødre får ikke god nok hjelp! Og forstå meg riktig, jeg ønsker ikke å kritisere helsepersonell, selv om den enkelte også har et selvstendig ansvar for å holde seg tilstrekkelig faglig oppdatert. Mødre får ofte ikke nok hjelp fordi ressurser i barselomsorgen er marginale og ammehjelp ikke anerkjennes som nødvendig helsehjelp.

Helsestasjonen er en del av «landsbyen» og i TK har vi erkjent at vi har en vei å gå. Vi er sertifiserte ammekyndige, og det forplikter. Vi har derfor igangsatt flere tiltak for å styrke fagkompetansen i amming: Flere ansatte med videreutdanning i amming, fagdager og etablering av en ammestasjon der mødre kan få veiledning av helsesykepleiere med videreutdanning i amming. For å bedre opplæringen ytterligere utvikler nå TK i samarbeid med NTNU og Nasjonal kompetansetjeneste i amming, et nettbasert kurs i ammeveiledning rettet mot helsesykepleier- og jordmorstudenter og annet helsepersonell som jobber med amming. Vi er godt i gang!

LES OGSÅ: Utfordrende for fødende og fødeavdelingen ved St. Olavs hospital

TK, inkludert helsestasjonene, jobber for å nå FN bærekraftsmål. Støtte til amming er et enkelt, smart og kostnadseffektivt tiltak som bidrar til å realisere flere av målene. Tenk dere at det kom en ny vaksine på markedet som kunne forebygge infeksjoner, var billig, trygg, kunne gis gjennom munnen og ikke trengte kjølig oppbevaring. Den ville umiddelbart bli et krav for å fremme folkehelsen. Amming kan gjøre alt dette og mer!

En opp-prioritering av helsetjenesten for mor og barn vil sikre at mødre som ønsker det får kyndig ammehjelp til å kunne gi barnet sitt morsmelk. Ingen kvinne skal måtte gi opp amming på grunn av for liten tilgang til veiledning eller lav kompetanse hos helsepersonell.

Kronikkforfatter er IBCLC-veileder i Trondheim kommune (IBCLC= internasjonalt sertifisert ammeveileder) og prosjektleder for AmmE-læring (NKA/NTNU)

Følg Adresseavisen Midtnorsk debatt på Facebook!

På forsiden nå