Bevaring av bygninger og nabolag er godt miljøvern

Gjenbruk er et godt virkemiddel for å bevare klima og miljø, og mange av oss har blitt flinke til dette i det daglige. Men hva med de store tingene, som husene vi bor i?

Aktuelle saker er den planlagte utbyggingen av gartneritomten ved Ladetorget som utfordrer lystgårdslandskapet på Lade (illustrasjonen), og fortettingsprosjekter i for eksempel Gamle Åsvei og på Øvre Marienlyst utfordrer enhetlige eneboligstrøk, skriver kronikkforfatterne.   Foto: TAG arkitekter

Saken oppdateres.

Fortetting kan være bra klimapolitikk, men hva er den reelle klimagevinsten med spredt fortetting i liten skala? Hvilken rolle spiller bevaring av bygninger og kulturmiljø i den bærekraftige fremtiden? Er vi på rett vei?

Rundt om i hele landet, i by og på land, rives eller fraflyttes gode hus for å bygge nye. Rivningsspøkelset har allerede tatt med seg høyblokken til Siemens på Sluppen, mens Ladejarlen VGS på Ladehammeren, NRKs lokaler på Tyholt, Kunstmuseet, Kunstindustrimuseet, og NTNUs bygninger på Dragvoll alle er eksempler på anlegg som har en usikker fremtid.

LES OGSÅ: Tre eksempler på elendige grønne valg

LES OGSÅ: Svarer Daniel Johansen: Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen

Det er ikke bare navngitte bygninger og anlegg som rives. Hva med hverdagens kulturminner? I mindre fortettingssaker, der en utbygger kjøper en eller to tomter og river husene som står der for å oppføre nybygg, er det ofte mer anonym bebyggelse som er truet, og det kan være utfordrende å finne sterke argumenter mot riving i hver enkelt sak. Det er ofte fullt brukbare bygninger som med normalt vedlikehold kunne fungert godt i lang tid framover. Sett i et større perspektiv er det likevel ingen tvil om at tilsynelatende vilkårlig spredt fortetting har konsekvenser for bomiljø og områdekarakter på stedene som berøres av dette.

Fortetting på de riktige stedene kan uten tvil være bra klimapolitikk. Fortidsminneforeningen ønsker å nyansere dette ved å stille spørsmål ved den reelle klimagevinsten med spredt fortetting i liten skala, sett opp mot effekten disse prosjektene har for nærmiljøet de er en del av. Begrepene «klima» og «miljø» går ofte hånd i hånd, men «miljø» handler ikke bare om klima og CO2-utstlipp. Det handler også om bomiljø og livskvalitet. Bevaring av områdekarakter er viktig i et kulturhistorisk perspektiv, men er også et viktig virkemiddel for å sikre bevaring av gode bomiljøer som folk trives i.

Aktuelle saker er den planlagte utbyggingen av gartneritomten ved Ladetorget som utfordrer lystgårdslandskapet på Lade, og fortettingsprosjekter i for eksempel Gamle Åsvei og på Øvre Marienlyst utfordrer enhetlige eneboligstrøk. I alle disse tilfellene har det vært sterke protester fra naboene med frykt for at velfungerende og helhetlige boområder vil skades av fortettingen. FNs 17 bærekraftsmål gjenspeiler at begrepet «bærekraft» omfatter mye mer enn bare CO2-regnskap. I diskusjonen om et bærekraftig samfunn i fremtiden må vi snakke om mer enn klima. Den sosiale bærekraften må også med i regnestykket.

LES OGSÅ: Trenger alt å være så optimalt hele tiden?

Men CO2-regnskap er også viktig. Flere nyere forskningsrapporter viser at det beste klimavalget ofte er oppgradering av eksisterende hus, fremfor å rive og bygge nytt. Riving og nybygg kan gi et klimagassutslipp som man ikke klarer å tjene inn i løpet av byggets levetid, sammenlignet med en oppgradering av et eksisterende hus (Asplan Viak 2020).

I tråd med Parisavtalen og FNs bærekraftsmål har Norge som ambisjon å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. ZEN-prosjektet til SINTEF slår fast at rehabilitering av bygg skaper langt lavere utslipp enn å bygge nytt. På oppdrag fra Riksantikvaren har SINTEF nylig lagt frem en rapport, basert på all kjent forskning på temaet, hvor de konkluderer at bevaring av eksisterende bebyggelse er en klimavinner (SINTEF 2020). Studien viser at det er et stort uutnyttet potensial for miljøgevinster i den eksisterende bygningsmassen, med relativt enkle og klimavennlige tiltak. Gjenbruk og rehabilitering av eksisterende bygninger spiller derfor en viktig rolle når vi må redusere miljøbelastningen fra byggenæringen for å nå klimamålene.

I regjeringens kulturminnemelding 2020 med nye nasjonale mål for kulturminnepolitikken, trekkes den bygde kulturarven frem som et bidrag i omstilling til sirkulærøkonomi og et moderne og bærekraftig lavutslippssamfunn.

Sirkulær økonomi er et redskap for bedre bruk av ressursene og bedre klimavalg. Frem til nå har det vært vanlig å snakke om å gjenbruke bygningsdeler. Men det vi må snakke om, og som betyr noe i byggsektoren, er å la bygningen bli stående der den er (Ola Fjeldheim 2021). Gjenbruk fremfor forbruk av hus fordrer vedlikehold og langsiktighet. Kunnskap om vedlikehold og reparasjon krever at håndverket må løftes frem.

Klimakrisen fordrer at vi må gjøre mye, og vi må ta bedre valg. Vi har alle et ansvar for å ivareta det vi har. Vi må sette pris på kvalitet og varighet, og vi kan ikke la hus spekulativt stå tomme til de ikke lenger kan reddes.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Mest av alt har kommunene ansvar for bærekraftig utvikling og smart ressursbruk. Det er kommunene som skal sørge for god og langsiktig stedsutvikling. Smartere ressursbruk må ligge til grunn i behandling av søknader om riving og nybygg. Husene våre er noe av det vi bruker mest ressurser på. Byggeaktivitet står for en fjerdedel av alt avfall i Norge (SSB). Skal vi ta bærekraft på alvor må kommunepolitikere sette en stopper for sløsing av hus.

Det gjelder også i diskusjonen om bygninger som står tomme, eller som står i fare for å bli fraflyttet. Hvordan kan disse bygningene gjenbrukes etterpå? Hvor blir det av klimaargumentet i et energieffektivt nybygg dersom fullt brukbare bygninger står tomme fordi de ble fraflyttet i prosessen?

Vi må ta debatten om etterbruk, og debatten om gjenbruk. Rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygg vil være et avgjørende bidrag til en bærekraftig framtid. Bevaring av eksisterende bebyggelse er en klimavinner.

Skrive for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe!

På forsiden nå