Kan alle danse?

Å gi seg hen i musikken. Å la øyeblikket ta over. Kroppen er et sted for rytme og puls, allerede før vi fødes. Puls er en forutsetning for selve livet. Kan det være derfor det er så lett å fanges av musikk med tydelig rytme?

I 2017 satte Rockheim opp «Dains med mæ», og som en del av utstillingen var Suleman Malik, streetdance-/hip hop-danser og dommer i tv-programmet «Norske talenter», med som lærer via en storskjerm. Danseviter Tone Erlien Myrvold var prosjektleder og kurator for utstillingen da - og hun er kurator for utstillingen som åpner nå 16. oktober.   Foto: Jens Petter Søraa (arkivbilde)

Saken oppdateres.

Minner det om våre egne hjerteslag eller om mors hjerteslag fra innerst i magen? Beaten som pulserer, som genererer kraft, som maner oss til å danse. Å puste bevegelse. Pulsen kan måles i tid, og samtidig fortsette i oss i en følelse av å stå utenfor tiden.

Å dele dansen. Kanskje aldri har det vært viktigere enn nå. I postkoronatid. Vi trenger å bli glade og vi trenger å møtes. Da kan vi dele dansen! Både digitalt og emosjonelt, men helst fysisk. Den verdenen det er av dansedeling der ute! Og tenk den verdenen det er i det fysiske dansemøtet, «Duve saman i ei felles rytme ei stund tida står still. Nyte musikk og merke korleis to smeltar saman til eitt», lånt fra det fineste diktet jeg vet om: Møte, av Martin Myhr, en av Norges første profesjonelle hallingdansere.

Øyeblikk i dans påvirker oss og setter spor, skriver Tone Erlien Myrvold.   Foto: PRIVAT

Hva er det å kunne å danse da? Må man gjøre rett? Er det noe som er gal dans? Sosial dans, også kalt samværsdans, foregår normalt der mennesker møtes og danser sammen.

Det kan være i klasserommet, på dansegolvet, på dansekurs, på fest og jeg personlig danser på kjøkkenet med ungene hver lørdag etter frokost. Jeg liker best å danse i en favn eller hånd. Der ord ikke trengs, og bevegelsen styres av musikken og to kropper i samspill. Et øyeblikk der alt fungerer. Kroppen kan nemlig bære på en kunnskap som kan være umulig å sette ord på. Å danse sammen åpner for et møte uten ord, en sterk felles opplevelse. Å lære å danse kan man gjøre på dansekurs, på youtube, gjennom å danse med noen, å se på og herme etter, eller å danse så tett på en annen at man lærer fra kropp til kropp. Dansesjangre blir til og forandres gjennom de menneskene som danser. Erfaringer blir til minner som kan hvile i kroppen. Øyeblikk i dans påvirker oss og setter spor.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Mandag 18. oktober inviterer Adresseavisen og UKA til debatt på Studentersamfundet: Nu klinger det … sjukt FORBANNA HØYT #%&! | Facebook.

Jeg tror at alle kan danse! Selv de som sier de ikke kan danse. Og nå er du så heldig at du kan få møte andre i dans! 16. oktober åpner utstillinga Everybody dance! på Rockheim. Den er kuratert og produsert av Norsk senter for folkemusikk og folkedans sammen med Scenkonstmuseet i Stockholm og Teatermuseet i Helsinki. Du kan se og høre, eller du kan delta og dele. Du som danser eller ikke er en del av utstillinga.

I utstillinga møter du installasjonen «Keeping together in time». Den ønsker å forene oss. Den utforsker en foranderlig kraft av koordinerte rytmiske bevegelser, og som kan oppleves som en sosial og fysisk forbindelse mellom de som sitter der. En følelse som mange kan gjenkjenne som møtepunktet i sosial dans, en kilde til flyt i ravedans eller lekenheten når to barn holder på med klappeleker. En kraft som gir bevegelse til både kropp og sjel. Maria Kjos Fonn i Aftenposten Fakta 2. oktober kaller bevegelse - konsentrert og flytende i takt med musikken - for en meditativ opplevelse, i alle tider brukt for å oppnå berusende og overskridende opplevelser.

I Finland har de noe som heter Mommodisko - bestemordisko. Behovet for å møtes, gledes sammen og slippe seg løs er allment og har ingenting med alder å gjøre, og ingenting med forkunnskaper i dans å gjøre. Bestemordisko har blitt et fenomen som får ulike aldersgrupper til å danse, og musikken varierer fra rock til disco. Å danse sammen gjør at man glemmer hverdagens ensomhet og krampe. I Norge har vi fenomen som BlimE-dansen og Dansens dager-dansen som hvert år samler MANGE i dansen! Visste du at samene har en egen form for swingdans, forresten? Den heter sydisdans. Og at Herrang, en liten bygd en time nord for Stockholm, blir fylt med mange ti-tusen lindy hop og boogie woogie-dansere fra hele verden, hver sommer?

Dansen får deg til å føle fellesskap. I utstillinga Everybody dance! møter du dans fra hele Norden, ja hele verden. Dansefellesskap flyter over landegrenser, og variasjon er naturlig. Mangfold er ønsket og inkludering blir resultatet. Dansefellesskapet er ofte veldig åpent for størst mulig mangfold av dansere med ulike kropper og bevegelsesferdigheter.

I løpet av utstillingsperioden har du som besøkende mulighet til å møte dansere og dansegrupper som inviterer deg til å delta. Kom for å sosialdanse, kom for å ha kurs i dans, kom for å delta og dele av dansen.

For hvis du deler dansen så kan det til slutt bli en tradisjon. Tradisjon er ikke alltid noe gammel, tenk bare på at det som før var populærdans nå er tradisjonsdans. Den norske forma for swing er på vei til å bli en gammel tradisjon. En tradisjon har en felles dansekunnskap, men kan være bred og rik på variasjon. En tradisjon er som å ro en robåt - med blikket vendt bakover beveger man seg fremover. Hvorfor gjør man det når man danser? Jo, fordi man deltar og bidrar med noe av seg selv til dansen og tradisjonen. Noen tradisjoner er døde - jeg liker de levende best. At de er levende betyr at man som menneske opplever det forskjellig hva som er rett og galt. At en tradisjon har en stor variasjonsrikdom betyr at den er viktig for mange! Om den kroppslige kunnskapen deles og opprettholdes i praksis kommer den til å være tilgjengelig for yngre generasjoner. Derfor må man la de unge og gamle danse! Gjerne sammen. Og kunne alle danse i gamle dager? Antagelig ikke, men flere var på det sosiale festdansegolvet. De danset fordi det var en del av livet, på en, ja, melankolsk nok, annen måte enn i dag.

Om du ikke tror du kan danse nå, så fikk du kanskje lyst til å lære?

Red.anm.: 16. oktober åpner utstillinga Everybody dance! på Rockheim.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå