La oss få slutt på streiken

Det lar seg ikke bestride at teaterstreiken er rettet mot en gullkantet pensjonsordning, som de fleste i privat sektor ville ha misunt oss.

Heldigvis har ikke dagens streik noe som helst til felles med de kamper som historisk er ført for å oppnå større rettferdighet i vårt samfunn, skriver Berit Tiller.   Foto: Endre Forbord

Saken oppdateres.

Det er trist at en streik har gjort det nødvendig å avlyse mange forestillinger ved teatere og musikkscener, mens resten av samfunnet åpner opp etter en langvarig pandemi. I en opphetet arbeidstvist er det ikke lett å nå frem med nyanser og motforestillinger. Det kan likevel være på sin plass å presentere noen av de avveininger som pensjonsstriden gjelder. Utgangspunkt er det faktum at vi i norske teatre allerede har en svært god pensjonsordning, som de aller fleste i privat sektor ville ha misunt oss.

I en reportasje i Uke-Adressa 10. oktober bidrar tillitsvalgte i LO og ved Trøndelag Teater til en sprelsk dramaturgi, som bakgrunnsteppe for dagens streik. De går tilbake til de «harde 30-åra» og enda tidligere, for å krydre avisens reportasje «Kunsten å streike».

Ordningen er hverken kvinnefiendtlig eller kjønnsdiskriminerende. Den har lavere administrasjonskostnader og er i tillegg tariffestet, skriver Berit Tiller.  Foto: Vegard Eggen

LES I UKEADRESSA: Kunsten å streike

Heldigvis har ikke dagens streik noe som helst til felles med de kamper som historisk er ført for å oppnå større rettferdighet i vårt samfunn. For kulturinstitusjonene er den hybridpensjonen LO krever, ikke økonomisk bærekraftig. Den er også svært uforutsigbar for arbeidsgiver og vil føre til kostnadskutt og færre forestillinger. Og for de ansatte er det ulemper ved denne pensjonsformen.

Stridens kjerne er at teatrene har innskuddspensjon. Denne innebærer at det spares en viss prosentandel av lønnen til arbeidstakernes pensjon, og størsteparten av disse kostnadene tar kulturinstitusjonene. Arbeidsgiver betaler fem og en halv prosent av lønn til den enkelte medarbeiders pensjonskonto. I tillegg betaler arbeidstaker inn en og en halv prosent av egen lønn i pensjonstrekk. Innskuddspensjonen ved de offentlig eide kulturinstitusjonene er den beste det er mulig å tilby innenfor ordningen. 1,5 millioner norske arbeidstakere har i dag innskuddspensjon og bare 3 prosent har like høye sparesatser som vi har for våre ansatte.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Det er disse pengene og avkastningen av dem som utbetales som pensjon ved en innskuddsordning. Mens en ytelses- eller hybridpensjon beregnes på grunnlag av en en gitt andel av lønn ved oppnådd pensjonsalder.

Den største forskjellen er at ytelsespensjonen er livslang, og ikke påvirkes av avkastning på innskutt kapital. Og at eventuell gjenstående kapital ikke vil gå i arv, men tilfalle pensjonskassen og finansiere andres pensjon. Innskuddspensjonen tilhører den enkelte pensjonist. Det betyr at denne utbetales inntil den oppsparte pensjonskapital og avkastningen er brukt opp, mens eventuell gjenstående kapital vil gå i arv.

Innskuddspensjonen har også den fordel for mange at den enkelte kan velge å få hele pensjonen utbetalt for eksempel i løpet av sine 15 første år som pensjonist, med den økte valgfrihet og fleksibilitet dette kan gi. Men det er også mulig å spre den over 30 år, eller mer.

Alle arbeidstagere har ytelser fra Folketrygden, og i teatrene også en god AFP ordning (Avtale Festet Pensjon). Dette er ytelser som utgjør det meste av den samlet utbetalte pensjon. Disse utbetalingene vil skje livet ut.

De streikende hevder at innskuddsordningen, som for teatrene ble innført i 2016, er mer fordelaktig for menn enn for kvinner. Sannheten er at dagens pensjonsordning er kjønnsnøytral. Det innbetales og spares nøyaktig like mye for kvinner som for menn, det opparbeides samme pensjonskapital uavhengig av kjønn. Ordningen er hverken kvinnefiendtlig eller kjønnsdiskriminerende. Den har lavere administrasjonskostnader og er i tillegg tariffestet.

Mandag 18. oktober inviterer Adresseavisen og UKA til debatt på Studentersamfundet: Nu klinger det … sjukt FORBANNA HØYT #%&! | Facebook.

LOs argumentet om at innskuddspensjonen er særlig gunstig for menn, bygger på at kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn. De fleste vil mene at et lengere liv neppe kan anses som en ulempe, og det er stor spennvidde i levealder både blant kvinner og menn. Dessuten kan hver enkelt velge å få innskuddspensjonen utbetalt så lenge som de ønsker. En lengere utbetalingsperiode vil kunne gi økt avkastning på pensjonskapitalen til den enkelte. Innskuddspensjonen medfører dessuten at alle får større mulighet til å forvalte og disponere sine pensjonsinnskudd. Dette er en ordning som er fordelaktig for både kulturinstitusjonene og kulturarbeiderne.

Frilansere vil komme særlig dårlig ut av hybridordning LO kjemper for. De vil, etter loven miste pensjon hvis arbeidsforholdet er kortere enn 12 måneder. Spekter har beregnet at for disse viktige medarbeiderne, som utgjør ca 40 prosent av bransjen, vil hybrid gi ca 10 prosent lavere pensjon enn ved dagens innskuddsordning.

Teatrene har naturligvis aldri løpt fra pensjonsløfter slik det hevdes. Avtalen mellom LO og Spekter om innskuddspensjon ble i 2016 gjort midlertidig, i påvente av nye lovprosesser knyttet til endring av tjenestepensjonsordningene. Noen slik avklaring fra lovgiver foreligger ennå ikke. Skadelidende av streiken vi nå opplever, blir publikum som hadde sett frem til gjenåpning etter en lang og krevende pandemi. Og ansatte ivrer nå etter å fremføre scenekunst på høyt nivå til det norske folk.

Trøndelag Teater ønsker ikke å gå inn i en skyttergravskrig med dyktige medarbeidere, som vi snarest ønsker tilbake på arbeidsplassen. Vi ønsker igjen å fylle salene med publikum. Vårt håp er at LO og deres tillitsvalgte snart kan være villig til å møte opp og diskutere løsninger. Vi på arbeidsgiversiden ser frem til å sette oss ned ved forhandlingsbordet når som helst.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå