Klasseskillet øker blant pensjonistene

Jonas Gahr Støre og hans nye regjering har satt som mål å redusere forskjellene i Norge. De kan begynne med pensjonssystemet. En halv million nordmenn i privat sektor er i ferd med å bli Norges nye pensjonsunderklasse.

  Foto: Illustrasjon: Shutterstock

Saken oppdateres.

Mange synes pensjon er komplisert, og det er få som begynner å tenke noe særlig på det før det nærmer seg pensjonsalder. Da er det gjerne også for sent. I korte trekk har vi to ulike pensjonsordninger i Norge, offentlig og privat. Offentlig tjenestepensjon gir en relativt forutsigbar og god pensjon i tillegg til folketrygden. Uten å gå i detaljer: Denne gruppen har det fint og går på mange måter en trygg og forutsigbar pensjonstilværelse i møte.

I privat sektor derimot har de alle fleste ansatte innskuddspensjon som tillegg til folketrygden, og her er forskjellene store, og trolig mye større enn de fleste har forstått. Innskuddpensjon innebærer at arbeidsgiver betaler inn en årlig andel av lønnen som skal gi avkastning frem til pensjonsalder. Det er ingen garanti for avkastningen, og innbetalingene varierer enormt.

LES OGSÅ: Pensjonsreformen har mange tapere

Mange bedrifter, gjerne dem med mange høyt utdannede, som banker, forsikringsselskaper, store industrikonsern og advokatselskaper, er svært rause med sparesatsen. Arbeidsgiver kan betale inn pensjon på lønn opp til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, rundt 1,25 millioner kroner. Hvis ordningen utnyttes full ut, kan de høytlønnede få mer enn 180 000 kroner i året inn på pensjonskontoen.

Steinar Nielsen, administrerende direktør Danica Pensjon.  Foto: Danica Pensjon Norge

I andre enden av skalaen finner vi gjerne butikkansatte og andre lavtlønnede. En ting er at denne gruppen i utgangspunktet har lavere lønn enn de med høyere utdannelse, men de har oftest den laveste tillatte sparesatsen også. Her er det nemlig normalt at pensjonsparesatsen fra arbeidsgiver er på to prosent av årslønnen. For dem blir pensjonsutbetalingen skremmende lav. En vanlig lønn innen varehandel er rundt 400 000 kroner. Med laveste sats gir det bare 8000 kroner i året inn på pensjonskontoen. Og da har vi til og med vært rause og lagt til grunn en endring fra 2023 som pålegger innbetaling fra første krone.

En høytlønnet kan altså ha mer enn 20 ganger så høy innbetaling som en lavtlønnet, og når det gjelder innskuddspensjon er det en direkte sammenheng mellom nivå på innbetaling og forventet pensjon.

LES OGSÅ: Pensjonsranet!

Sannheten er at en stor gruppe arbeidstakere vil oppleve at innskuddspensjonen bare gir småpenger i utbetaling. Det skremmende er at denne gruppen nye minstepensjonister er på omtrent en halv million mennesker.

Vi ønsker ikke å klandre bedrifter i utsatte bransjer som velger å gi lav sparesats til sine ansatte. Det er beintøff konkurranse og små marginer i mange bransjer, noe som igjen gir lite rom for rause pensjonsordninger. Men det er her Jonas Gahr Støre og hans nye AP/SP-regjering bør komme på banen med ordninger som stimulerer til mer pensjonssparing.

Det enkleste eksempelet er å se til Danmark. Siden 1990-tallet har de sakte men sikkert bygd opp sitt pensjonssystem. Riktignok startet de lavt med en sparesats på 0,9 prosent, men denne satsen har vært forhandlet oppover i de fleste lønnsoppgjør siden. Men det som gjør det danske pensjonssystemet så spesielt er at de ansatte kan spare så mye de vil i tillegg til det arbeidsgiveren betaler inn med det samme skattefradraget. Dermed har danskene en svært robust pensjon hvor den gjennomsnittlige sparesatsen er 12,5 prosent som inkluderer både innbetaling fra arbeidsgiver og privat sparing.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Men vi må også rose norske myndigheter de siste årene for ha forenklet og forbedret systemet for innskuddspensjon. Alle arbeidstakere fikk fra januar i år sin egen pensjonskonto slik at all pensjonsopptjening fra ulike arbeidsgivere med ulike innskuddspensjonsordninger er samlet på en konto. Dette gir bedre oversikt oversikt over pensjonssparingen.

Det som også er nytt er at arbeidstakeren selv kan bestemme hvor du vil ha din egen pensjonskonto. Det betyr at arbeidstakeren selv fritt kan velge fond og forvaltere. Derfor en liten oppfordring! Som enkeltindivid er et av de viktigste miljøtiltakene du kan gjøre er å vri investeringene dine i grønn retning. Gå derfor inn på din nye pensjonskonto og velg grønne aksjefond! Det er bra for din pensjon og for dine barnebarns grønne fremtid!

Det har altså skjedd positive endringer, men det grunnleggende problemet gjenstår: Innskuddspensjon bidrar til å forsterke forskjeller, og mange vil oppleve svært små utbetalinger. Derfor er det å si at man har en innskuddspensjonsordning like meningsfullt som å si at man har mat, uansett om dagsrasjonen er et knekkebrød eller fri hotellbuffet til frokost, lunsj og middag.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå