I dag leier St. Olavs dyrt, når det egentlig finnes alternativer

St. Olavs hospital bør klare å utvide på Øya i stedet for å gå ut på leiemarkedet. Systemet som regulerer sykehusenes mulighet til å ta opp lån, må endres.

Det kan da ikke være lurt at St. Olavs hospital skal leie masse areal utenfor sykehusområdet i stedet for å bygge ut i de sentrene vi har? skriver tillitsvalgt ved St. Olavs hospital, Lise Dragset, Nito.  Foto: Espen Bakken

Saken oppdateres.

I nasjonal sammenheng vil mange si at St. Olavs hospital er et relativt nytt sykehus, selv om det er 15 til 16 år siden man flyttet inn i fase 1. Ved byggingen av sykehuset, var det utrolig mye støy: Støy ved valg av sentermodellen, stedsvalget på Øya og støy rundt kostnader knyttet til bygging. Mange, ja kanskje de fleste som jobbet på St. Olavs hospital den gangen, ønsket ikke sentermodellen, og mange ønsket heller å bygge på Dragvoll enn på Øya.

LES OGSÅ: - St. Olav fikk nødvendig avklaring fra Høie

De politiske beslutningene som ble tatt den gangen, påvirker selvsagt både drift og utvidelsesmuligheter, men det paradoksale er at økonomien er mest til hinder for å kunne utvide arealene våre akkurat nå. Hvordan kan vi gjøre gode valg for fremtiden med smarte og nødvendige investeringer? Hvilke muligheter har St. Olav når det gjelder å investere i bygg eller medisinteknisk utstyr?

Helseforetakene har to alternativ for å skaffe penger til investeringer:

  1. Låne penger: Slik vi gjør i vår egen praktiske hverdag når vi for eksempel kjøper hus, eller slik private og offentlige virksomheter gjør når de trenger nye bygg, eller andre utvidelser/forbedringer
  2. Skaffe egenkapital ved å effektivisere driften: Bruke mindre penger til driften og bruke de oppsparte midlene til investeringer

Frem til nå har St. Olavs hospital effektivisert driften hvert år. Noen av disse pengene er brukt til å investere i medisinteknisk utstyr eller bygg. I tillegg har vi solgt eiendommer for å øke egenkapitalen. Likevel er ikke denne metoden nok til å skaffe de investeringsmidlene vi trenger. Løsningen vi da sitter igjen med, er å låne penger, men den muligheten eksisterer egentlig ikke i virkeligheten. Sykehusene i Norge kan kun få lån via de regionale helseforetakene, som igjen låner av staten. Dette er et veldig regulert system, og det er absolutte lånegrenser for hver region.

LES OGSÅ: – Dette er en gladnyhet fra St. Olav, for meg og alle som skal bli foreldre

Per i dag er lånemulighetene i Helse Midt-Norge «brukt opp». St. Olav har lån på byggingen av fase 2 på Øya. Helse Møre og Romsdal får lån til nytt sykehus og Helse Midt-Norge (HMN) har lån i tilknytning til Helseplattformen. Disse store lånene gjør at St. Olavs hospital ikke får låne mer penger av HMN og vi kan heller ikke kan låne andre steder.

Hva gjør vi da? Jo, vi leier areal utenfor Øya! Vi flytter funksjoner ut av Øya og bruker fellesskapets penger på å leie mer og mer areal for hvert år som går. Problemet har vært der i lang tid, og det er godt kjent i miljøet, så hvorfor er dette en sak akkurat nå?

Mange avdelinger har veldig dårlig plass nå, så dårlig plass at det påvirker driften svært negativt og direkte påvirker muligheten for å øke pasientbehandlingen. Driften blir i tillegg lite effektiv med dårlige arealløsninger. For å løse noen av de mest prekære situasjonene, har det i den siste tiden vært flere flyttekabaler. Ulike fagområder er flyttet rundt om i sentrene på Øya for å øke kapasiteten slik at noen fagområder har fått litt bedre løsninger. For å gi plass til dette har de funksjoner som ikke absolutt må ligge på øya, blitt flyttet ut til leide lokaler andre steder enn Øya. Dette gir økte leiekostnader og dårlig logistikk, og det gjør arbeidshverdagen veldig upraktisk for mange. Dette er jo selvsagt et lokalt problem, men det er jo heller ikke god samfunnsøkonomi å drive på denne måten. Ikke løser det situasjonen for så mange fagområder heller. For de fleste avdelingene med plassproblem, har vi ingen løsninger.

LES OGSÅ: Holdt pasienter ved St. Olavs hospital våkne til langt på natt

I tillegg har vi situasjonen rundt Senter for Psykisk helse. Her er tanken at man skal selge ett bygg på kjerneområdet vårt, nemlig Pasienthotellet, for å bygge et nytt bygg på kjerneområdet, Senter for Psykisk helse. Fullstendig håpløs tankegang, spør du meg, men vi tvinges til dette på grunn av situasjonen. Det kan da ikke være lurt at St. Olavs hospital skal leie masse areal utenfor sykehusområdet, i stedet for å bygge ut i de sentrene vi har? Jeg kan ikke forstå at dette verken gir optimal eller effektiv drift, eller at det er god samfunnsøkonomi?

Private bedrifter ville aldri ha vært i tvil om å investere i økt areal, eller bedre arealløsninger, hvis dette hadde gitt bedre driftsøkonomi etter en tid og et regnestykke i pluss. Det er derfor utrolig frustrerende at vi i sykehusene ikke kan bruke de samme smarte løsningene for fellesskapets beste.

Hvem kan gjøre noe med denne situasjonen? Jo, det må en politisk endring til. Min oppfordring går til ny regjering: Se på helseforetakenes mulighet for å låne penger, eller enda bedre, se på finansieringen av helseforetakene. Politikerne kan i første omgang se på låneordningene og utvide denne slik at sykehusene kan investere i bygg og medisinteknisk utstyr, uten at alt må dekkes inn av å effektivere en allerede presset driftssituasjon.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå