For oss som jobber her, har det blinket rødt lenge

Helseminister Ingvild Kjerkol, vi i akuttmottaket på St. Olavs ser oss nødt til å melde ifra direkte til deg.

Derfor ber vi deg, Ingvild, om å hjelpe oss, alle ansatte ved sykehusene, og ikke minst pasientene. Alle vi trenger deg nå, skriver de to.  Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

Hjelp oss å gjøre vårt bunnsolide sykehus trygt for dine slektninger og venner i Trøndelag.

Slik vi ser det, er pasientsikkerheten truet. Vi har tøyd strikken langt, og frykter at den vil ryke. Avvik er meldt, vi har gått tjenestevei, men opplever ikke å bli hørt.

LES OGSÅ: - Dette betyr at slitne ansatte blir bedt om å strekke seg enda lenger

Derfor ber vi deg, Ingvild, om å hjelpe oss, alle ansatte ved sykehusene, og ikke minst pasientene. Alle vi trenger deg nå.

De to sykehusarbeiderne henvender seg til Ingvild Kjerkol: - Hjelp oss å gjøre vårt bunnsolide sykehus trygt for dine slektninger og venner i Trøndelag, skriver de to i denne kronikken.   Foto: Terje Pedersen

12. november kom en ny beslutning vi anser som truende ovenfor pasientsikkerheten. Hva dette dreier seg om, kommer vi tilbake til. Først vil vi beskrive hvordan arbeidshverdagen ved akuttmottaket på St. Olavs hospital oppleves.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Den økte pasienttilstrømningen til akuttmottaket har vært tydelig lenge. Anslått ligger vi an til å nå et årlig pasientantall på 29 000. Det er en prosentvis økning på 26 prosent fra 2019 og 31 prosent fra 2020. Det har inneværende år vært meldt 40 avvik som omhandler kapasitetsmangel i akuttmottaket.

Da beredskapsutvalget ved St. Olavs 2. november meldte ifra om at man gikk over i gul beredskap, beskrev direktør Grethe Aasved overfor VG situasjonen som kompleks:

– Det er mange ting som gjør at vi må gå i gul beredskap på grunn av et fullt sykehus. Hovedårsaken er at vi ikke får ut ferdigbehandlede pasienter. Nå ser vi at det går på pasientsikkerheten løs, fordi det hoper opp med pasienter i akuttmottaket, sa hun til VG.

Til NRK Trøndelag uttrykte sykehusdirektøren bekymring slik:

- Ansatte har gjennom lang tid stått i denne situasjonen, og jeg er bekymret for de ansattes arbeidsbelastning og helse.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Det føles litt godt at toppledelsen ved sykehuset uttrykker bekymring for sine ansattes helse grunnet belastning over tid. Bare siden juni i år har vi i akuttmottaket jobbet over 5000 timer overtid/mertid. Da vi fikk servert beredskapsutvalgets beslutning 12. november, føltes bekymringen for vår helse som et spill for galleriet.

Noen av oss har vært langtidssykmeldte som følge av en krevende arbeidssituasjon. Mange ansatte ser etter andre jobber. Flere har allerede sluttet. Konsekvensene kan bli at akuttmottaket mister kompetanse og erfaring pasientene ikke kan være foruten. Risikoen for uønskede hendelser oppfattes økt, og vi unner ingen med pasientansvar å havne i en slik situasjon. Utfall kan tenkes å bli fatale, noe som gjør fryktelig vondt for involverte i lang tid.

Så til avgjørelsen som ble fattet av beredskapsutvalget ved St. Olavs hospital 12. november. Kort sagt dreier dette seg om å åpne åtte sengeplasser på nattestid. Disse har vært omdisponert til mottaksrom siden pandemiens start.

Da pandemien brøt ut, begynte vi å isolere alle pasienter med mistenkt koronavirus. Smittevern er egentlig uproblematisk. Utfordringen var at svært mange pasienter hadde symptomer, og akuttmottakets ni behandlingsrom ble for få.

Det ble besluttet at observasjonsenheten tilhørende akuttmottaket, kalt Akutt24, skulle stenges midlertidig. De 16 tilhørende rommene, ble omdisponert til mottaksrom.

Flere rom gjorde situasjonen mer håndterbar, ettersom pasientstrømmen til akuttmottaket økte. Sist måned kom det i gjennomsnitt 86 pasienter daglig. Problemet er at pasientene ikke kommer jevnt fordelt utover døgnet. De aller fleste pasientene kommer i tidsrommet mellom klokken 10 og 18. Det er slett ikke uvanlig at det er 40-50 pasienter samtidig i akuttmottaket.

Bemanningen slik den er i dag, tilsier at vi kan ha ansvar for fire pasienter samtidig, i noen tilfeller flere. Vi rekker omtrent ikke hilse på den første pasienten før telefonen ringer, og vi må ta imot flere pasienter. I tillegg er sykehuset fullt. Det er ingen sengeposter som kan ta imot alle pasientene. Akuttmottaket blir en flaskehals med enormt trykk: Vi presses på areal og menneskelige ressurser.

For å få plass til de ferdigbehandlede pasientene som opptar plassen på sykehuset, bestemte beredskapsutvalget den 12. november at blant annet Akutt24 skulle gjenåpnes med åtte senger umiddelbart.

Tiltaket var en sykehusovergripende beslutning forankret i beredskapsutvalget. Klinikkledelsen i akuttmottaket hadde ikke annet valg enn å gjennomføre. Akutt24 må holde åpent fra klokken 22 til klokken 10, hver dag. Utvalgets begrunnelse var færre pasienter på natt, så rent statistisk skulle det være plasser i dette tidsrommet. For oss som jobber på gulvet fremstår dette som et tiltak for å pynte på statistikken. Slik vi ser det, har vi ikke ressurser til å drifte disse åtte sengene. Driften baserer seg i første omgang på frivillighet fra en allerede utslitt stab.

Beredskapsutvalget har ikke tatt med i vurderingene sine hva vi i akuttmottaket skal gjøre hvis pasientene ikke har fått vurdering eller sengeplass etter klokken 10. Hvor skal vi gjøre av disse pasientene når pasientstrømmen øker? Hvor skal vi vurdere eller behandle pasientene som er i akutt behov for hjelp, og trenger rommene vi ikke lenger har tilgjengelig?

Det er dette, helseminister Ingvild Kjerkol, vi ønsker du skal få vite. Vi vet at du bryr deg like mye om pasientene som vi gjør, og vi vet at du også bryr deg om oss som skal være der for pasientene – resten av pandemien, og videre inn i fremtiden.

Hjelp oss nå.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå