Nyhavna: Nok en Aker Brygge-kopi eller verdens første teknologihavn?

Å bygge en boligmaskin på Nyhavna er å se i bakspeilet. Det er å satse på gårsdagens verden, gårsdagens penger og gårsdagens verdiskaping. Hva kan Trondheim få ut av Nyhavna?

Det finnes i dag bare ett sted som egner seg til en slik satsing. Nyhavna har alle geografiske og infrastrukturmessige forutsetninger for å kunne koble sammen alle faktorene som gjør Trondheim unikt, skriver de tre kronikkforfatterne.   Foto: Egil Eide

Saken oppdateres.

Hva er unikt med Trondheim? Trondheim har Norges beste teknologistudenter. Trondheim har Norges fremste utdannings- og forskningsinstitusjoner innen teknologi, NTNU og Sintef. Trondheim har en gryende og unik samling med små- og mellomstore bedrifter som lager høyteknologi for havet. Trondheim har en stor fjord som i 2016 ble utnevnt til verdens første testområde for autonome fartøy. Og Trondheim har Nyhavna.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Nyhavna er et unikt havneområde. I 2008 presenterte en av byens arkitekter visjonen «Nyhavna 2030: Europas mest spennende bydel». Målet var å «gjøre Trondheim til Europas mest attraktive by». Og hvordan skulle dette oppnås? Jo, ved å bruke det vi kan kalle «Aker Brygge-modellen» (AB-modellen). Denne modellen går forenklet sagt ut på å gjøre om industri- og næringsområder som ligger ved sjøkanten til boligområder med leilighetskomplekser, restauranter, butikker, museer og hoteller. Det kanskje mest kjente eksempelet på AB-modellen i Trondheim er Nedre Elvehavn, som allerede er utbygd. Derfor trakk arkitekten frem Nyhavna som avgjørende for å oppnå sin visjon, ved å bygge om havneområdet etter Aker Brygge-modellen. Potensialet ble fastslått til å være «Aker Brygge ganger fem!». Budskapet er i praksis at jo flere AB-kvadratmeter som bygges, jo mer attraktiv blir Trondheim.

Så kan man spørre seg om det er AB-modellen som er løsningen på å «gjøre Trondheim til Europas mest attraktive by». Og man kan spørre seg om det i det hele tatt er mulig for Trondheim å få en slik status. Vi vet at Trondheim ligger helt i Europas ytterkant. Vi vet også at Trondheim har et kjølig og vått klima med lite sol gjennom året. Dette er forhold som gjør det uaktuelt for de fleste å flytte til Trondheim, uansett hvor mange Aker Brygge-lignende områder vi har. Likevel fortsetter dagens arkitekter å fremme den samme løsningen. Senest i høst har det vært publisert flere kronikker hvor kreativiteten er stor når det gjelder å foreslå ting som badebasseng og stupetårn. Men er dette virkelig det beste Trondheim kan få ut av Nyhavna?

LES OGSÅ: Bydelen bygges ved samarbeid

LES OGSÅ: Hvordan bygges en by?

Det vi vet er at siden 2008 har det skjedd en spektakulær utvikling i Trondheim og på verdensbasis med enorm relevans for Nyhavna. For det første har den generelle teknologiutviklingen gjort kvantesprang i funksjonalitet og pris på utstyr som kan brukes til utvikling av høyteknologi for havet. For det andre ble forskningssenteret NTNU AMOS etablert i 2013. Dette senteret har blitt verdensledende innen utvikling av banebrytende teknologi for havet, og har hittil utdannet over 200 PhD-kandidater og snart 1000 masterstudenter. For det tredje fikk den maritime bransjen i 2016 opp øynene for at autonome fartøy kan bli en realitet lik autonome biler, og et kappløp pågår nå om å bli først ute med å utvikle løsningene. NTNU AMOS har allerede spunnet ut ti oppstartsbedrifter. Blant disse er Blueye Robotics, Eelume og Zeabuz. Eelume utvikler verdens første svømmende slangerobot, mens Zeabuz lager verdens første selvstyrte passasjerferge for urbane vannveier. Gjett hvor disse bedriftene har valgt å plassere seg?

Trondheim har fått tilnavnet «teknologihovedstaden». Det er neppe fordi byen har flest teknologibedrifter i Norge, for de finnes på Østlandet. Tidligere har mange problematisert det faktum at de aller fleste av byens teknologistudenter får jobb andre steder etter endt utdannelse. Hva kan Trondheim gjøre med det? Jo, byen trenger flere teknologiarbeidsplasser, og må da legge til rette for flere teknologibedrifter. Spesielt fremtidsrettede teknologibedrifter som kan bidra til det grønne skiftet og skape nye lønnsomme næringer før oljealderen tar slutt. Og spesielt høyteknologibedrifter for havnæringene.

Slike bedrifter trenger umiddelbar nærhet til sjø, kaifronter og tilliggende næringsbygg, med både skjermede havnebasseng og havområder som fjorden. De trenger oppdaterte kaianlegg der fartøy kan legge til og utrustes, og hvor man kan sjøsette og ta opp avanserte dronefartøy. Dette er avgjørende for evnen til å utvikle og teste ny teknologi. Men Trondheim mister nå kai- og havneareal i stor fart og har snart ikke mer igjen av denne ikke-fornybare ressursen.

LES OGSÅ: Boligprogram for Nyhavna

Det finnes i dag bare ett sted som egner seg til en slik satsing. Nyhavna har alle geografiske og infrastrukturmessige forutsetninger for å kunne koble sammen alle faktorene som gjør Trondheim unikt. Et sted der studenter, studentorganisasjoner, NTNU, Sintef, små bedrifter og store bedrifter kan samarbeide i et unikt økosystem for å skape revolusjonerende nye teknologier for morgendagens samfunn. Et sted som vil gjøre Trondheim til Europas – ja, kanskje verdens – mest attraktive by for de som studerer og jobber med høyteknologi for havet. Et sted som vil kunne bli verdens første teknologihavn.

Å bygge en boligmaskin etter Aker Brygge-modellen er å se i bakspeilet. Det er å satse på gårsdagens verden, gårsdagens penger og gårsdagens verdiskaping. Det vil gi kortsiktig profitt for eiendomsbransjen, være irreversibelt og verken tilføre byen nye arbeidsplasser eller noe unikt. Å bygge en teknologihavn er å satse på fremtiden og betyr at man kan ri på noen av dagens største megatrender for å skape noe nytt og spektakulært. Hva velger Trondheim? Å bygge nok en Aker Brygge-kopi eller samle alt som er unikt med teknologihovedstaden ved å utvikle verdens første teknologihavn? Vi utfordrer byens politikere, arkitekter, byplanleggere, kolleger i maritim næring og andre til å svare.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå