Avsporing i Klæbo-saken

Som medieperson ligner ikke Klæbo Northug. De er snarere som motpoler å regne.

Ruka WC Langrenn Johannes Høsflot Klæbo ble knust av Aleksandr Terentev som suste forbi med nordmannens signaturrykk. Foto: RUNE PETTER NESS  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Klæbos sponsornekt, som nå virker løst inntil videre, er flittig diskutert blant landets sportskommentatorer. TV2s Berg og Angell, NRKs Saltvedt, VGs Welhaven og Adressas Løfaldli drøfter alle om saken representerer en større debatt om hvor stor frihet utøvere skal ha til å velge sponsorer. De spør også om en isfront mellom Klæbo og Skiforbundet kan medføre at Klæbo går i Northugs skispor og bryter med landslaget til fordel for et privatlag. Dette er relevant, men ikke sakens kjerne. Saken handler om medienes uavhengighet, utøvernes ytringsfrihet og langrennssportens omdømme.

Som medieperson ligner ikke Klæbo på Northug. De er snarere som motpoler å regne. Der Northug forlot landslaget i det minste delvis for egen økonomisk vinning, bunner Klæbo og Skiforbundets uenighet og forsøksvis nedtonede konflikt om noe annet: Langrennssportens troverdighet, og utøvernes, Skiforbundets og rettighetshavers integritet.

KOMMENTAR FRA BIRGER LØFALDLI: Det lukter Northug av dette

Tar vi Klæbo på ordet, ønsket han ikke å bære Viaplay-logoen på kondomdressen fordi de driver rolleblanding til skade for sportens ry. På den ene siden skal Viaplay som del av NENT-gruppen som innholdsprodusent og rettighetshaver til verdenscupen i langrenn, bedrive kritisk og uavhengig langrenns-journalistikk. På den annen side har Viaplay og Skiforbundet en sponsoravtale, attpåtil synlig på utøverne. For Klæbo er dette en prinsippsak og et verdispørsmål fordi det kan stilles spørsmål ved uavhengigheten mellom aktørene. Mot dette bakteppet nektet Klæbo å bære Viaplay-logoen i Ruka sist helg. På Lillehammer i helgen var saken derimot lagt død, selv om uenigheten består.

Klæbo har ikke fått anledning til å utdype sin skepsis. Jeg tror den i det store bildet bunner i en berettiget frykt for langrennssportens popularitet og derigjennom fremtid. Langrennssportens stilling trues både av langsgående og presserende utviklingstrekk. Av langsiktige trusler er for eksempel klimaendringer i disfavør av snørike vintre åpenbart.

LES OGSÅ: Klæbo snur i sponsorkonflikten

Sporten står dog i en del gjørme allerede, og det er ikke umiddelbart gitt hvordan den skal komme seg løs. Organisert langrenn har for eksempel blitt en betydelig dyrere idrett de siste årene, noe som gir seg utslag allerede tidlig i ungdomsidretten. Føret og ulike stilarter krever flere utstyrssett. Og så må man ha rulleskiutstyr til barmarkstreningen. De største utgiftene forbundet med langrenn tilfaller det som er under skia. Så lenge mer penger investert gir større fart i løypa, vil pengegaloppen fortsette. I sum blir langrenn for de ressurssterke.

En utfordring avgrenset til toppidretten, er overgangen fra NRK til kommersielle TV-aktører. TV-vaner er vonde å vende. Skavlan er et slående eksempel. Etter at programmet flyttet fra NRK til TV2, sank seertallene voldsomt. Det illustrerte at de som fulgte Skavlan på NRK egentlig ikke fulgte Skavlan; de fulgte fredagsrekka på NRK. En rimelig hypotese er at de fleste som så langrenn på NRK derfor ikke var interessert i langrenn som sådan. I stedet var langrenn en del av NRKs vinterstudio, som mange nordmenn lot stå på TV-en på morgenkvisten og utover formiddagen i helgene, gjerne ved at TV-en stod på i bakgrunnen mens man syslet med annet. Slik var langrenn en integrert del av manges helgeritual. Selv om det foreløpig er lite data på seertall for langrenn hos TV3, tyder de første sendingene på at hypotesen har noe for seg: Det har vært et drastisk fall i seere sammenlignet med NRK-tiden.

KOMMENTAR FRA BIRGER LØFALDLI: Skikongen er blitt en trist mann uten gnist

Alt dette er med på å svekke langrennsinteressen blant den gemene hop. I tillegg har dopingsaker og vektproblematikk bidratt til at flere rynker på nesen når det snakkes langrenn. Det siste langrennssporten trenger er at folk får skjellig grunn til å betvile de involvertes integritet som følge av en klønete fordeling av hatter. Jeg tviler på at Viaplays dobbeltspill vil bikke noe som helst i den ene eller andre retningen for den gjengse langrenns-entusiast, men det bidrar i hvert fall ikke til å styrke sportens posisjon. Sånn sett er det både viktig og riktig at Klæbo sier fra.

Sponsoravtalen er krøkkete, både fra Skiforbundets og Viaplays side, for begge aktører burde forstått at avtalen svekker begges integritet. Derfor er det ikke egnet til å overraske at en utøver reagerer og setter problemet på dagsordenen, og for sakens skyld gjør det ingen ting at det er langrennssportens største profil på herresiden som gjør det.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Det er påfallende at det er en idrettsutøver som må minne oss på medienes uavhengighetsideal, og at ikke mediene selv setter dette på agendaen. Skottene mellom det kommersielle og redaksjonelle i mediehusene skal være vanntett, men her synder mange. VGs hopp-sponsing, TV2s videodømmingspakke til Eliteserien fra 2023 og Northug som med ujevne mellomrom har vært ekspertkommentator for TV2 samtidig som han sponser Skiforbundet, er noen eksempler.

Det handler ikke bare om å drive kritisk journalistikk, men også om uavhengighet. Når for eksempel Adressa skriver om RBK og samtidig er sponsor; kan leseren alltid føle seg trygg på at en sak ikke er laget med det bakenforliggende motiv å promotere seg selv som sponsor? Snakker egentlig skiheltene fritt når de opptrer på Viaplays plattformer all den tid Viaplay også er sponsor?

Klæbo-saken er uansett en kamp om noe mer, for eksempel utøvernes ytringsfrihet. Skiforbundet har et samarbeid med Amnesty som går under parolen «Freedom of speech is a human right». Jeg bare nevner det.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe


På forsiden nå