Cicignon – mer enn en byplan!

Johan Caspar von Cicignons byplan med de firkantede kvartalene, de brede gatene og det store torvet, legger fremdeles sterke føringer for utviklingen av Midtbyen.  Foto: Jjens Petter Søraa

Saken oppdateres.

Om du stresser med julehandelen i Midtbyen på vei hjem fra jobb, eller spaserer mer bedagelig langs Munkegata på en rolig søndagstur, så har uansett dagen din blitt berørt av generalmajor Johan Caspar von Cicignon. Etter den omfattende bybrannen i 1681 var det nemlig Cicignon som sammen med sin nære medarbeider, ingeniøren Anthony Coucheron, utarbeidet Trondheims stramt barokke byplan med sine rette og brede gater.

LES OGSÅ: Gatebruksplanen er en milepæl for Midtbyens utvikling

I disse dager er det derfor på sin plass å markere at denne bemerkelsesverdige personligheten, som også sto bak planene for Kristiansten festning, forlot det jordiske livet for 325 år siden. Selv om han for mange nok er mest kjent for byplanen i Trondheim, er det andre som med rette også gjør krav på et eierskap til Cicignon.

Da han sovnet inn den 12. desember 1696, var han nemlig ikke i Trondheim, men på herregården sin, Trosvik ved Fredrikstad. Her hadde han hatt hjemmet sitt siden slutten av 1670-årene, og han satte sitt tydelige preg både på Fredrikstad festning og det sosiale og religiøse livet i og rundt byen.

Katolikken Cicignon hadde jesuittmunker boende på gården sin, og de utnyttet til fulle Fredrikstads privilegium med religionsfrihet fra 1682. At han selv bodde utenfor bygrensene, så ikke ut til å bekymre ham det minste, selv når jesuittmunkene og den katolske misjoneringen vekket vrede hos både sogneprest og biskop. Naturlig nok var det ikke Cicignons religiøse overbevisning som brakte ham til det strengt protestantiske dobbeltmonarkiet Danmark-Norge i andre halvdel av 1600-tallet, men hans militære bakgrunn.

LES OGSÅ: Store forandringer foreslås i Midtbyen

Cicignon hadde en merkverdig og fascinerende militær karriere. Han ble født rundt 1625 og tilhørte en adelsfamilie fra Oberwampach i Luxemburg. Som ung adelsmann var veien inn på en militær løpebane kort. Krig må ha vært svært nærværende i Cicignons oppvekst, siden en av de verste krigsperiodene i Europas historie, tredveårskrigen, brøt ut kun få år før han ble født. Tidlig i offiserskarrieren skal ha gjort tjeneste for den venetianske republikken, og han kan ha deltatt i felttog og trefninger rundt i Middelhavsområdet. Kanskje plukket han opp ett og annet om befestningskunsten her? Lite vet vi om denne tidlige historien hans, men i 1657 dukket han opp i Norden da han ble vervet som offiser i den danske hæren.

Karrieren i dansk-norsk tjeneste varte livet ut, og i disse nesten førti årene skulle han få være med ved noen av de mest dramatiske og skjellsettende begivenhetene for den dansk-norske staten på 1600-tallet. Han ble kastet rett inn i Danmarks krig med Sverige med deltagelse i den berømte stormen på København i 1659, da svenskene nesten inntok hovedstaden og kunne ha utslettet kong Frederik IIIs rike. Slik gikk det ikke, og danskekongen rustet i stedet riket for ny strid. Cicignon ble deretter sendt til tjeneste i Norge.

Først var han i Bergen fra 1662 som kommandant på Bergenhus festning. I denne rollen ledet han opprustningen og utbyggingen av deler av festningsverkene, før han tappert forsvarte byen og festningen mot et engelsk angrep i slaget på Vågen i 1665. Etter noen fredelige år brøt krigen ut igjen, og da dro Cicignon til Skåne hvor han deltok i kong Christian Vs massive forsøk på å gjenerobre de gamle danske landområdene. I det famøse slaget i Lund i desember 1676 ledet han selv deler av den store danske hæren, som led et katastrofalt nederlag.

Johan Caspar von Cicignon  

Fadesen i Skåne kunne blitt slutten på karrieren hans, men etter kort tid ble han sendt til Norge og Fredrikstad. Ved Glommas utløp fikk han ansvaret for byfestningen og forsterkningen av de eksisterende festningsverkene. Under Cicignon ble den nye skansen ved fergestedet bygget og oppkalt etter ham. Det mektige fortet på Galgeberget, altså Kongsten fort, samt det nye fortet på Akerøya på Hvaler ble også planlagt og oppført i regi av Cicignon. Det var midt i disse hektiske byggeaktivitetene ved Fredrikstad festning at han fikk det betydningsfulle oppdraget med Trondheims byplan i 1681.

Et drøyt tiår senere var det begivenhetsrike livet til Johan Caspar von Cicignon over, etter en spesiell karrierereise som hadde tatt ham fra sentrale strøk av Europa, via venetiansk krigstjeneste ved Middelhavet, til sivilisasjonens nordre ytterkant på den skandinaviske halvøya. Han var en fremmed fugl i det protestantiske vinterlandet Norge, men den misjonerende katolikken, adelsmannen og offiseren fra Luxembourg satte varige spor etter seg, som fortsatt påvirker dagliglivet til tusenvis av mennesker i både Trondheim og Fredrikstad.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Trond Svandal og Lars Thoresen, historikere 
        
            (Foto: Privat)

Trond Svandal og Lars Thoresen, historikere  Foto: Privat

På forsiden nå