«Jeg kan ha det gøy og fint sammen med andre»

Dette fortale en glad femåring da mobbeombudet kom på besøk. Vennskap gir god selvfølelse, men det er ingen selvfølgelighet. Vil tydeligere krav til ansatte i barnehagen endre dette?

Oslo 20181206. Illustrasjonsbilder, barnehage. barn, barnehage, kjeledress, klær, vinter, fysisk lek, sand, kulde, leke, ensom, hjelp, alene, motorisk, klatre, lekeapparat, dumphuske, mobbing, ensomhet Modellklarert til redaksjonell bruk. Foto: Gorm Kallestad / NTB  Foto: Gorm Kallestad

Saken oppdateres.

Det er i barnehagen det grunnleggende antimobbearbeidet foregår. Her får barna sine første erfaringer med både å hevde seg i en gruppe og samtidig ta hensyn til andre. God hjelp i barnehagen vil gi barn som strever sosialt et mye bedre utgangspunkt for det sosiale livet på skolen, hvor barna i større grad er overlatt til seg selv. Derfor ble det for ett år siden innført krav i barnehageloven om at barnehager jobber systematisk for å forebygge utestenging og mobbing.

Hensikten er å sikre at alle barn, uavhengig av hvilken barnehage de går i, får hjelp av voksne til å ta godt vare på hverandre. Barna skal oppleve et godt miljø der de trives og er sosialt inkludert. Er det nødvendig å fastsette dette i en lov om barnehager?

LES OGSÅ: Verdensdagen for psykisk helse: Mobbing og mistrivsel påvirker og angår alle barn

Mange foreldre til barn som opplever utestenging og mobbing i skolen, forteller til mobbeombudet at problemene startet i barnehagen. Forskning viser også at majoriteten av barnehagebarn er involvert i konflikter. I tre-fireårsalder er det ganske vanlig at barn uttrykker sin frustrasjon gjennom sinne og negative handlinger som å sparke, slå og kaste ting. Små barn insisterer for deretter å trekke seg når noen blir sterkere. Etter hvert begynner de å forhandle. De bruker språket til å rettferdiggjøre sine meninger.

Skillet mellom «normale» konflikter og mobbing er ikke alltid lett å se. Når barn forsøker å løse et problem som oppstår kan de velge negative strategier. Dersom de opplever at det hjelper dem i samvær med andre barn, kan strategien bli deres måte å handle på. Det kalles gjerne begynnende mobbatferd når små barn viser vedvarende negative sosiale strategier i møte med jevnaldrende.

Hindres barn av andre barn, eller av voksne, muligheten til å høre til i fellesskapet, og føle seg betydningsfull, er de utsatt for mobbing. Å bli avvist sosialt og utsatt for utestenging gjør noe med barns trivsel og trygghet. Det kan føre til selvbebreidelse og følelse av at man ikke har verdi. Barna tar på seg skylden og tror det er noe feil med dem. Gjennom å kalle det for mobbing løfter vi frem hendelser som gir alvorlige konsekvenser for barn som er en del av mobbingen.

- En forutsetning for å lykkes er nok tilstedeværende ansatte til enhver tid, skriver mobbeombud Hans Lieng.  Foto: Terje Svaan

I en nokså fersk doktorgrad av Kari Nergaard, førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne, forteller barn om sine opplevelser. De forteller om fysisk smerte og skyldfølelse og et savn etter voksne som vet hva som skjer. I forskningsprosjektet «Hele barnet, hele løpet: mobbing i barnehagen» (Ingrid Lund, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder), fant de ut at ett til to barn i hver barnehage ble ekskludert fra fellesskap, uten at voksne oppdaget det. Når barn ikke blir sett av de voksne som har omsorgsansvar for dem, er det en krenkelse av barnets selvverd.

Barnehageloven inneholder nå en aktivitetsplikt. Det betyr at ansatte i barnehagen ikke bare skal følge med på hvordan barna har det, og gripe inn når det trengs. Når barn uttrykker at de ikke har det bra, skal ansatte undersøke hva årsaken kan være. Og det skal settes inn målrettede tiltak, både for barnet og barnegruppen. Dette er viktige lovendringer, men det aller viktigste er det vi gjør hver dag for å hjelpe barn å finne seg til rette i en ofte krevende sosial virkelighet.

LES OGSÅ: Mobbing som starter i barnehagen, skal stanses i barnehagen

Når vi møter barn som utfordrer oss, er det fort gjort å gjøre en svært vanlig menneskelig feil. Nemlig å legge «skylda» på den andre – barnet. «Olve er en vrien unge». Slår vi oss til ro med at «han er bare vanskelig», avskriver vi det ansvaret vi har som voksne. Klarer vi derimot å tilby nærhet, forståelse og glede overfor barn som vi synes er vanskelige, vil barna som regel svare med å være positive tilbake. Barn som voksne liker har også en større sjanse til å bli likt av andre barn og bli inkludert i leken.

Små barn er avhengig av å bli tatt vare på av voksne som er villig til å gi omsorg og støtte. For å kunne hjelpe, må vi forsøke å finne ut hva barnet strever med, og hjelpe det å trene på ferdigheten det mangler. Er det sjenanse kan vi være sammen med barnet og ta initiativ overfor andre barn. Strever det med turtaking kan vi legge til rette for aktiviteter og spill som gir trening i å vente på tur. Og vi kan hjelpe små grupper med barn til å leke sammen, slik at de kommer i gang.

LES OGSÅ: Barnehagen og skolen må drive systematisk arbeid mot mobbing

Relasjonen mellom barn og voksne styrkes gjennom voksne som er omsorgsfulle og til stede når det trengs. Da er det også lettere å gripe inn når det oppstår konflikter, og hindre at det utvikler seg til mobbing. Dette må gjøres om og om igjen. Spesielt gjelder dette i frilekstiden hvor utestenging oftest skjer. Kanskje kan vi gi barna som er involvert i konflikten små oppgaver som de må samarbeide om, for å finne tilbake til vennskapet.

Endringer i barnehageloven har utløst systematisk og forsterket innsats for å skape trygge barnefellesskap i barnehagen. Planer og klok praksis er ikke nok. En forutsetning for å lykkes er nok tilstedeværende ansatte til enhver tid. Rammevilkårene må også styrkes. Samtidig må foreldre være bevisst sin viktige rolle. Enkle tiltak som å følge med på hvem i nabolaget som ikke er med i leken, og invitere med hjem barn som står utenfor, kan gi enda flere sjansen til å ha det gøy og fint sammen med andre.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå