Når det er farlig å være kvinne

Jeg heier på de kvinnelige rebellene som reiser seg imot patriarkatet i Russland.

Manizha, Russlands representant i årets Melodi Grand Prix-konkurranse, tar opp vold mot kvinner som tema i sine sanger. Manizha fokuserer på at det er mulig å bryte ut av voldelige relasjoner, skriver Tatiana Elsoukova.   Foto: Peter Dejong

Saken oppdateres.

Jeg kom til Norge som 17-årig utvekslingselev. I alle de årene jeg har bodd i Norge, har jeg fått spørsmålet om hvordan det var å vokse opp i Russland. Jeg brukte å svare «Spennende!», for det virkelig var det. De siste årene er det et annet ord som har villet snike seg inn som mitt svar, ordet «utrygt». Det å vokse opp som jente og ung kvinne i Russland var til tider ikke bare utrygt, men direkte farlig.

Jeg var tenåring på tidlig 1990-tallet. På den tiden satt vi klistret til tv-skjermene og fulgte Dale Cooper etterforske mordet på Laura Palmer. Den russiske virkeligheten var dog mye skumlere enn den i «Twin Peaks». Vi hørte stadig vekk om voldtekter og kvinnedrap. Kvinner ble bortført midt på lyse dagen. Dratt inn i biler rett fra fortauet, fra busstoppene. Kjørt vekk uten at noen rakk å gripe inn. De fleste ble funnet mishandlet og drept i ettertid, mange ble aldri funnet igjen.

LES ALLE TEKSTENE AV TATIANA ELSOUKOVA HER.

Vi lærte å ikke gå alene langs veiene. Vi måtte stå innerst på bussholdeplassene. Vi lærte å aldri gå inn i en heis alene med en fremmed mann. Jeg husker den frykten veldig godt. Frykten for at en mann skal snike seg etter deg inn i oppgangen, for så å angripe deg i heisen eller i trappa. Jenter ble klådd på i overfylte busser og trikker. Frykten for menn er noe vi måtte lære å leve med.

De siste 20-årene har det blitt mye roligere på Russlands gater. Det har blitt tryggere for kvinner å være ute. Det er inne, i sine egne hjem, at kvinnene er nå ubeskyttet. Det finnes nemlig ingen lov som kriminaliserer, forbyr eller forebygger vold i nære relasjoner i Russland. I 2017 signerte Putin lovendringen som ga mildere straff for familievold.

I 2020 ble Vera Pekhteleva (23) slått i hjel av sin samboer i sitt eget hjem. Naboene hørte Veras rop om hjelp og ringte politiet flere ganger. Politiet nektet å komme: De kunne ikke blande seg inn i en familiekrangel. Da naboene slo inn døra, var Vera allerede død.

LES OGSÅ: Mørke krefter inni oss

Statsduma-representanten Oksana Pusjkina jobber med lovforslaget mot vold i hjemmet. Hun forteller at flere av hennes mannlige kolleger i Statsdumaen innrømmer at de ikke vil vedta denne loven fordi den vil gjøre dem til kriminelle eller gjøre at de mister foreldrerett. Tilnærmet 16 millioner russiske kvinner opplever vold i sine hjem hvert år. Hvert førtiende minutt dør en kvinne i Russland av vold i hjemmet. Samtidig finnes det kun 15 krisesentre i hele Russland, og mange av dem opplever motstand fra myndighetene.

Anna Rivina ved krisesenteret Nasiliu.net (Nei til Vold) er en av de som kjemper for å få gjennom lovforslaget mot vold i hjemmet. I mars var hun på forsiden av magasinet Time, der hun forteller om hvordan lovforslaget ble stoppet i 2019. Rundt 180 russisk-ortodokse og konservative grupper sendte et åpent brev til Putin og ba om å stoppe lovforslaget fordi det fremmet «radikal feministisk ideologi» og skadet tradisjonelle russiske familieverdier. Krisesenteret Nasilu.net ble senere stemplet som utenlandsk agent.

Anna Rivina kjemper for å få gjennom et lovforslag mot vold i hjemmet. I mars var hun på forsiden av magasinet Time, der hun forteller om hvordan lovforslaget ble stoppet i 2019.   Foto: Faksimile Time

Etter revolusjon hadde Russland både abortlov og likhet mellom kjønnene, i alle fall på arbeidsplassen. De siste årene har russisk politikk blitt tydelig påvirket av den ortodokse kirken og har tatt en konservativ-patriarkalsk vending. Både presidenten og hele hans maktapparat (såkalte siloviki) er menn. Presteskapet er menn. Kun 13 prosent av Statsduma-representantene er kvinner. Det finnes kun én kvinnelig minister. Kvinner er underrepresentert, enda 54 prosent av russiske borgere er kvinner. «Kvinnen i Russland er mannens krykke, både hjemme og på jobb», sier Pusjkina.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Det skjer en bevegelse, en endring. Mange kvinner står fram og forteller sine historier om opplevd vold og misbruk. I 2017 i kjølvannet av #metoo utga filmregissøren Natalia Meschaninova en selvbiografisk novellesamling, der hun skriver om seksuelt misbruk. Stillbilde fra «Twin Peaks», av den døde Laura Palmer pakket inn i plast, pryder bokens forside. Historien om Laura Palmer går gjennom boken, parallelt med hovedpersonens historie. Litteraturkritikere sammenligner boken med Hanya Yanagiharas «Et lite liv», bare at Meshchaninovas bok er mye kortere, bare 130 sider, og kanskje derfor også mye mer intens. Den utgis på engelsk i februar.

Manizha, Russlands representant i årets Melodi Grand Prix-konkurranse, tar opp vold mot kvinner som tema i sine sanger. Manizha fokuserer på at det er mulig å bryte ut av voldelige relasjoner. I 2019 skrev hun sangen «Mama», som handler om en voldelig far og en datter som klarer å rive seg løs. Sammen med sangen ble det lansert en app som skulle tilby akutt hjelp til voldsofrene. Også i Manizhas MGP-bidrag «Russian Woman» kommer det en oppfordring om å frigjøre fra voldelige familierelasjoner. «En ødelagt familie skal ikke ødelegge meg,» synger Manizha.

Den russiske kvinnen beskrives ofte med den klassiske poeten Nekrasovs ord: «Hun kan stoppe en hest i full galopp og gå inn i et brennende hus» og «Hun tåler både sult og kulde, og er alltid tålmodig.» Også Statsduma-representanten Oksana Pusjkina beskriver den russiske kvinnen som svært tålmodig. Men så legger hun til: «Hvis den russiske kvinnens tålmodighet blir misbrukt og hun når sitt nokpunkt, da blir det skummelt. Da blir det opprør. Og kvinneopprøret - såkalt babij bunt, kjerringas opprør - er det skumleste som kan skje.»

Pussy Riot, Manizha, Anna Rivina, Oksana Pusjkina, Natalia Meschaninova - jeg heier på disse kvinnelige rebellene som reiser seg imot patriarkatet. De stiller spørsmål ved overbevisningen om at det kun er menn som kan gi et kvinneliv mening og verdi. De nekter å bli mishandlet uten at det er straffbart. De vil ikke underkaste seg en mann og leve i evig frykt for menn. Jeg heier på disse kvinnene og deres opprør. Lovmakerne i Russland er som torneroser, de har sovet i lang tid når det gjelder lover som beskytter kvinner og barn. Jeg håper at de bråvåkner - ikke av et kyss, men av de rebelske russiske kvinnenes kraftige spark rett i patriarkatets pung!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå