Vil Ap forplikte seg til parlamentarisme før valget i 2023?

Debatten om å innføre parlamentarisk styringsform i Trondheim har vært reist ved hvert valg siden daværende leder av bystyresekretariatet, Karen Espelund, og jeg i 1998 utredet parlamentarisk styringsform.

Trygve Bragstad og Høyre mener velgerne har krav på å få vite hva Ap og de andre partiene mener om parlametarisme i god tid før valget i 2023.  Foto: Håvard Jensen

Saken oppdateres.

Ingen av de fem forsøkene på å innføre parlamentarisme har vært helhjertet. Og det fremstår som komisk og et slag i luften når Rita Ottervik, som har annonsert at hun er på vei ut, nå sier hun vil ha byregjering i Trondheim. For det første står det ikke til troende siden parlamentarisk styreform er den første saken Ap har forhandlet bort etter hvert valg. For det andre fordi styringsmodellen ikke kan eller bør endres på den måten Ottervik legger opp til.

LES OGSÅ: Vil Ap ha byregjering, må de gjøre mer

Otterviks metode er at partiene som har vunnet valget, setter seg ned på bakrommet og forhandler frem en løsning. Men det er partiene som ønsker parlamentarisme som må sette seg ned og lage en styringsmodell før valget. Forhandlingene om en slik modell må ikke bare skje før valget. Den bør også skje før partienes nominasjonsmøter er ferdig. Velgerne har krav på å få vite både hvem som er partienes byrådslederkandidat (leder av byregjeringen) og hvem som er ordførerkandidat før de stemmer.

LES OGSÅ: Rita vil at Trondheim skal styres på en helt annen måte

Spørsmålet om Trondheim kommune skal fortsette med dagens formannskapsmodell eller innføre parlamentarisme har liten direkte interesse for innbyggerne, men betyr mye for de folkevalgte. For de som lurer på hva forskjellen er, vil jeg trekke frem to viktige forhold

  1. I formannskapsmodellen styres administrasjonen og kommunens 15 000 ansatte av kommunedirektøren (tidligere rådmann). I et parlamentarisk system vil kommunedirektøren erstattes av en byregjering bestående av politikere. Og byregjeringen må ha støtte av et flertall i bystyret. Politikerne vil dermed bli ansvarlige for kommunens tjenester på en helt annen måte. De har ingen andre enn seg selv å skylde på når ting ikke fungerer.
  2. Den andre hovedforskjellen er i praksis borte i Trondheim. I formannskapsmodellen ledes det politiske arbeidet av formannskapet, som i teorien er et konsensusorgan. Det vil si at alle er enige eller at flertallet skifter fra sak til sak. I et parlamentarisk system vil det være flertallsstyre ved at de som danner flertall for byrådet (byregjeringen), står ansvarlig. I Trondheim har vi i varierende grad hatt flertallsstyre av de rødgrønne i dagens formannskapsmodell.

Skal Trondheim ha parlamentarisme, sier kommuneloven at to tredjedeler av bystyrets 67 medlemmer må stemme for skifte etter valget. Det vil si at 45 representanter må si ja til parlamentarisme. Skal det la seg gjøre, må det altså flere stemmer til enn dagens rødgrønne flertallskonstellasjon på 36 stemmer. Skal det sikres flertall, må det altså et bredt samarbeid til på tvers av partier og blokker. Da må alle partier, inkludert motstanderne av parlamentarisme, få innflytelse på modell.

LES OGSÅ: Hvem styrer dette landet, egentlig?

Trondheim kommune er nå i forhandlinger om ny leiekontrakt for 900 ansatte i administrasjonen. Kontrakten skal inngås i 2022. Hvis vi skal ha parlamentarisme, vil det gripe rett inn i utformingen av bygget. Mens formannskapet sitter i rådhuset, vil det være helt uhensiktsmessig at et byråd ikke sitter sammen med administrasjonen det skal lede.

Hovedargumentet mot parlamentarisme er kostnaden. Et parlamentarisk styringssystem vil kreve flere politikere enn i dag. Årsaken til det er at byråd må ha en minimumsbemanning for å styre 15 000 ansatte, og deretter må bystyret ha en rimelig andel heltidspolitikere får å ivareta sin rolle. Sist kostnadene av parlamentarisme i Trondheim ble utredet, lå Trondheim lavest av storbyene i kostnader til politikerne delt på antall innbyggere. Vi brukte i 2018 35 millioner totalt eller 178 kroner pr. innbygger. Bergen har parlamentarisme og brukte 60 millioner, eller 213 pr. innbygger.

En ekstrakostnad på 10-30 millioner for å innføre parlamentarisme er mye penger, og det må sees opp mot fordelene. Det vil si at man må tro at politikerne kan drive kommunen så mye bedre slik at det tjener inn ekstrakostnaden, eller at demokratiet fungerer så mye bedre i parlamentarismen at det forsvarer en ekstra kostnad.

Høyre er i prinsippet for parlamentarisme i Trondheim. Men vi kommer ikke til å stemme for en modell vi ikke har vært med å utforme, og dermed kan gå god for i møte med velgerne. Vi kommer heller ikke til å stemme for en modell som ikke har vært kjent for velgerne før valget. I praksis betyr det at hvis en ny modell skal innføres, må modellen i all hovedsak være forhandlet frem av et bredt politisk flertall før kommunevalget 2023.

For Høyre vil det i forhandlinger være viktig å sikre at modellen:

  • ivaretar åpenhet rundt beslutningsgrunnlag og beslutningsprosesser
  • gir klare ansvarsforhold og god styring av byen.
  • er relativt rimelig i drift
  • er rettferdig for mindretallet
  • bidrar til at flere vil delta i politisk arbeid

Kort oppsummert så mener Høyre modellen må ligge på bordet i form av et bredt politisk flertall før valget. Velgerne skal vite kostnadene og fordelene. Og ikke minst: Velgerne skal vite hvem som er partienes kandidater til å lede byregjeringen i tillegg til ordførerkandidat.

Høyre har derfor en utfordring til Arbeiderpartiet. Vil Ap i 2022 bidra til å sikre bystyreflertallets ønske om en parlamentarisk styringsmodell ved å forhandle frem en løsning sammen med Høyre og de andre partiene?

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

På forsiden nå